Strengere avfallshåndtering i EU?

Oppvaskmaskiner, barbermaskiner, datamaskiner og støvsugere er eksempler på elektriske og elektroniske produkter som omfattes av merkelappen EE-produkter.
De fleste av disse produktene inneholder stoffer som kan skade både helsen og miljøet. Stigende levestandard og rask teknologisk utvikling gjør at mengden av denne typen avfall øker tre ganger så raskt som annet avfall.
En sikker og forsvarlig håndtering av slikt avfall er derfor svært viktig.

 

EUs regelverk til revisjon

EU har hatt et regelverk på håndteringen av slikt avfall siden 2002. Regelverket er nå under revisjon, og saken vil behandles av Europaparlamentet i løpet av våren.
Det spanske formannskapet, som tar over etter svenskene fra 1.januar, vil samtidig jobbe med sikte på politisk enighet i Rådet utover våren.

- Det vil bli en spennende debatt. Saken viser tradisjonelle skillelinjer i miljøpolitikken mellom medlemslandene, og det er uenighet om hvor ambisiøse EU skal være, forklarer miljøråd ved EU-delegasjonen, Knut F. Kroepelien.

 

Norge fremst i Europa

Norge har betydelig kompetanse og ligger langt fremme på dette området. Som et av de første landene i Europa innførte Norge et system for retur av denne typen avfall allerede i 1999, og er i dag det landet i Europa som samler inn mest kilo avfall per innbygger. 
I Norge kan alt EE-avfall leveres gratis til kommuner eller til forhandlere som selger slike produkter. I tillegg må alle produsenter og importører av elektriske og elektroniske produkter være medlem av et returselskap for EE-avfall godkjent av Statens forurensningstilsyn (SFT).

- Det er produsentene og importørene som har ansvaret for dette i Norge. Bransjen samarbeider imidlertid tett med nasjonale myndigheter, og har en avtale med Miljøverndepartementet på dette området, forteller miljøråden.

Han legger til at dette samarbeidet har fungert svært godt.

- Det har vært en suksesshistorie. Disse praktiske erfaringene er interessante for andre land og for Parlamentet når de nå skal behandle saken, sier Kroepelien.

 

EUs utfordringer

Et av diskusjonstemaene rundt revideringsprosessen av direktivet er mengden avfall man bør ta sikte på samle inn årlig. 

- I tillegg er det viktig å presisere hvilke produkter som skal omfattes av lovgivningen; skal den gjelde noen bestemte typer produkter, eller alle typer elektronisk avfall med noen unntak, sier miljøråd Kroepelien. 
I dag omfatter EU-lovgivningen kun noen typer avfall. I Norge er det blitt funnet mest hensiktsmessig å la lovgivningen gjelde alle typer elektronisk avfall, med noen konkrete, velbegrunnede unntak.
- Vi oppfordrer EU til å gjøre det samme. Fra norsk side mener vi det er viktig å gi et tydelig og klart bilde av hva vi ønsker å oppnå, opplyser miljøråden.

 

Farlige kjemikalier 

 Et siste viktig punkt hva gjelder saken om elektronisk og elektrisk avfall, er bruken av farlige kjemikalier(RoHS) i produktene. Bly, kvikksølv og kadmium er blant stoffene som i dag er ulovlige i EU. I Norge er listen enda lengre.
- Det er uenighet blant medlemslandene også rundt dette punket. De nordiske landene, Tyskland og Frankrike vil sette standarden høyt for erstatning og utfasing av kjemikaliebruk. Andre land er mer skeptiske. Fra norsk side menes det at det er godt grunnlag for å utvide listen ytterligere med blant annet å inkludere flere typer flammehemmere, sier Kroepelien.

 

Suksess i Norge

Innsamlingen av EE-avfall har økt betydelig siden systemet kom på plass i Norge i 1999. I fjor ble det samlet inn 148 000 tonn i Norge.Til sammenligning ble det i år 2000 kun samlet inn 40 000 tonn, litt over åtte kilo elektronisk avfall per person. 

- Norge har satt seg strenge mål, men det har fungert veldig bra. En av grunnene er nettopp samarbeidet med næringslivet, mener miljøråden.

Den samlede mengden avfall som ble samlet inn i Norge i løpet av 2008, tilsvarer rundt 31 kilo vaskemaskiner og barbermaskiner per person i landet. EU opererer i dag til sammenligning med et mål om å samle inn fire kilo avfall per innbygger. 

Flere utfordringer
Norge har imidlertid også erfart noen av de utilsiktede effektene som resultat av lovgivningen.
Mange prøver å kvitte seg med avfall på andre måter, ofte ulovlig.
Det har også vært et økende antall tilfeller av eksport av brukt elektrisk utstyr til utviklingsland.

- Om dette blir en utvei for å kvitte seg med avfall, altså utstyr som ikke lenger kan brukes, er det en svært alvorlig utfordring. Kontroll på grensene og håndhevelse av reglene om avfallseksport er derfor viktig, forteller miljøråden.
Han mener derfor at det er svært positivt at Statens forurensningstilsyn (SFT) har laget veiledning for næringslivet på dette punktet.

 

Viktig sak fremover

Saken rundt elektrisk og elektronisk avfall blir nøye fulgt opp fra norsk side i tiden fremover.

- Det er mange som er interesserte i norske innspill, og vi vil følge diskusjonene framover. Det er en viktig sak for Norge, og alle de nordiske landene ønsker et omfattende regelverk på dette området, sier han.

Han peker videre på at slapp lovgivning på området kan ha konsekvenser for mange.
- De farlige stoffene i produktene i Europa ender til syvende og sist opp i luften, vannet og havet, og blir en felles utfordring for Norge og EU, avslutter han.

 

Klikk her for å lese de norske synspunktene på dette temaet, oversendt kommisjonen 9. september.