Brudd i fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU

Norge ønsker langsiktig avtale
Norge har vært opptatt av stabilitet og forutsigbarhet for makrellfisket, og ønsker derfor en langsiktig avtale med fast fordeling og gjensidig soneadgang. Dette er ikke bare viktig for norsk næring, men også for hensynet til en bærekraftig forvaltning. Partene har ikke lykkes i å komme til enighet på noen av de sentrale spørsmålene.

Bytte av fiskekvoter er en utfordring fordi EU har problemer med å betale for torsken i Barentshavet med kvoter i egne farvann som er av interesse for Norge.  Norge var likevel konstruktive for å finne løsninger på denne og andre saker, men EU kunne ikke komme oss i møte.

- EU skuffer på utkast av fisk
I tillegg er det andre viktige saker som Norge og EU ikke har blitt enige om. Fiskeri- og kystministeren trekker særlig frem behovet for nye tekniske tiltak for redusere utkast av fisk, som utgjør sløsing med viktige ressurser. Derfor mener hun det er skuffende at EU ikke klarer å innføre nødvendige tiltak som kan gi et bedre beskatningsmønster i Nordsjøen og Skagerrak.  

- En konsekvens av bruddet er at Norge og EU ikke fastsetter totalkvoter for fellesbestander i Nordsjøen og Skagerrak. Selv om vi nå står uten en avtale vil jeg understreke at Norge opptrer ansvarlig og legge vitenskapelig råd til grunn ved fastsettelse av norske kvoter til fiske i egen sone, sier Berg-Hansen som fremhever god dialog med fiskerinæringen, som er med i den norske forhandlingsdelegasjonen.