Norge og EU enige om fiskekvoter for 2010

- Jeg er svært glad for disse avtalene, og at vi sammen med EU har lagt en vanskelig høst bak oss. Nå kan vi i fellesskap se framover og løse nye utfordringer, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i en pressemelding.

At avtalene er på plass har stor betydning for fiskerinæringen både i Norge og i EU. Avtalene sikrer bærekraftig forvaltning av felles bestander. I tillegg får Norge sikre rammevilkår for sitt makrellfiske i 10 år fremover.  

- At norske fiskere ble kastet ut av EU-sonen i høst er bakgrunn for problemene vi har hatt. At vi nå har fått på plass en langsiktig ramme, er den største nyvinning, sier fiskeriråd Paul Oma.

I løpet av høsten 2009 har Norge og EU i flere runder forhandlet om en ny fiskeriavtale for 2010. 8. desember endte forhandlingene med brudd. Etter at EU valgte å bryte den bilaterale avtalen for 2009 ved å stoppe det norske makrellfisket i EU-sonen 2. oktober, ble samarbeidet mellom Norge og EU konfliktfylt.  Tirsdag 19. januar gjenopptok EU og Norge forhandlingene.

Oma som selv har vært med på forhandlingene er lettet over at de er over.
- Det var godt å komme i mål etter fire forhandlingsrunder med EU hvorav den siste forhandlingsrunden varte i ni dager i strekk. Siste økten varte i 34 timer, sier Oma.

Avtale om makrell
I tillegg til den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU har partene altså inngått en langsiktig, bilateral avtale om makrell. Denne avtalen regulerer viktige forhold som fordelingen mellom partene av den totale makrellkvoten Norge og EU har til disposisjon, og spørsmål om gjensidig soneadgang i partenes fiske etter makrell.

- Dette gir forutsigbarhet og stabilitet for næringene i Norge og EU, og representerer et stort fremskritt, sier Berg-Hansen.  Avtalen legger til grunn at totalkvoter baseres på den forvaltningsstrategi som kyststatene til enhver tid måtte vedta. Avtalen forplikter også partene til å arbeide for å få på plass en kyststatsavtale som inkluderer andre parter. Dette arbeidet vil fortsette i mars.

Kvoteavtalen mellom Norge og EU for 2010 gir gjensidige fiskemuligheter og omfatter andre fiskebestander, som sild, sei, hyse og torsk. Kvotene er vedtatt i tråd med forvaltningsplanene for disse fiskebestandene. Forvaltningsplanene skal ivareta både hensynet til en forsvarlig forvaltning og bidra til stabile rammebetingelser for næringen. I Nordsjøen har kvotene for torsk og rødspette økt, mens kvotene for hyse, sei, hvitting og sild er noe redusert. 

Oppnådd mye på kontroll
Norge og EU er enige om at man har oppnådd mye vedrørende kontroll av fiskeriene.

- Vi skal fortsette å styrke vårt arbeid for å oppnå tilfredsstillende kontrollregimer for alt fiske Norge deltar i, sier Berg-Hansen.   

Situasjonen for torsk i Nordsjøen er fremdeles vanskelig og kvoten på 33 552 tonn er vedtatt i henhold til gjenoppbygningsplanene som partene ble enige om i fjor. Norge og EU er enige om å styrke samarbeidet for å innføre tiltak som kan bedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen, herunder innføring av mer selektive redskaper og redusert utkast.

Les mer om størrelsen på kvotene på nettsidene til Fiskeri- og kystdepartementet.