Faktaark: Hovedtrekk i det nye alderspensjonsproduktet

Arbeidsgiver kan velge å garantere for at pensjonsbeholdningene årlig vokser i tråd med alminnelig lønnsvekst eller i tråd med lønnsveksten i foretaket. Hvis arbeidsgiver ikke garanterer for regulering, tilføres oppnådd avkastning til pensjonsbeholdningen. Pensjonsinnretningen skal garantere at pensjonsbeholdningene ikke kan synke i nominell verdi («nullgaranti»). Summen av årlige innskudd, avkastningen på eller garantert regulering av midlene, og kapital som frigjøres når andre medlemmer dør («faktisk dødelighetsarv»), utgjør arbeidstakers pensjonsbeholdning.

Medlemmene kan velge uttak av årlige alderspensjonsutbetalinger ved fylte 62 år eller senere. Pensjonsbeholdningen ved uttakstidspunktet brukes til å kjøpe en livsvarig eller tidsbegrenset alderspensjonsytelse. Tidsbegrensede alderspensjonsytelser skal vare i minst 10 år og uansett til minst fylte 80 år. Årlig pensjonsytelse til medlemmet skal reguleres med den avkastningen som oppnås på forvaltningen av pensjonsbeholdningene. Arbeidsgiveren kan også i utbetalingsperioden velge å garantere regulering av pensjonsytelser på samme måte som alderspensjonsutbetalinger i folketrygden skal reguleres (regulering med alminnelig lønnsvekst, deretter fratrukket 0,75 prosent).

Håndtering av ulik forventet levealder for kvinner og menn
Forventet levealder er høyere for en kvinne enn for en mann. Det må bygges opp en større pensjonsbeholdning for en kvinne slik at de årlige alderspensjonsutbetalingene skal bli like.

I lovforslaget er det lagt til grunn at den årlige pensjonsutbetalingen fortsatt skal være uavhengig av kjønn. I opptjeningsperioden skal det derfor betales inn et høyere innskudd for kvinner enn for menn. Dette er i samsvar med de regler som gjelder i dag.

Det er dyrere å kjøpe en årlig alderspensjonsytelse på et gitt nivå for en kvinne enn for en mann. Hvor mye større innskudd bedriften må betale for pensjon til en kvinnelig ansatt enn for en mannlig, avhenger blant annet av alderspensjonens varighet og hvor stor andel av lønnen innskuddet skal utgjøre. Med årslønn på 500 000 kroner, en ordning med livsvarige ytelser, og innskudd på 2 prosent for mannlige ansatte, vil tilleggsinnskuddet for en kvinnelig ansatt utgjøre om lag 0,3 prosent av de samlede lønns- og pensjonskostnadene, eller om lag 1 700 kroner per år.

Det finnes ikke i dag metoder som kan erstatte bruk av kjønn som premieberegningsfaktor i kollektive ordninger som kan flyttes mellom private tilbydere. Praksisen med noe høyere innskudd for kvinner enn for menn bygger på de vurderingene som ble gjort av likestillingshensyn på pensjonsområdet i privat sektor av Kvidalutvalget i NOU 2001: 27. Finansdepartementet varsler imidlertid i lovforslaget et videre arbeid med å vurdere de likestillingsmessige konsekvensene av reglene om premieberegning i regelverket for skattefavoriserte kollektive pensjonsordninger i privat sektor.

Ikrafttredelse og overgangsregler
Banklovkommisjonen foreslo i NOU 2013: 3 særskilte regler for omdanning av eksisterende foretakspensjonsordninger til nye tjenestepensjonsordninger. Utkastet til slike regler møtte stor motstand i høringen, og det er etter departementets vurdering ikke grunnlag for å gå videre med et lovforslag basert på dette utkastet. I proposisjonen er det lagt til rette for at lovforslaget kan tre i kraft fra 1. januar 2014 dersom Stortinget vedtar lovregler som foreslått. Finansdepartementet vil vurdere videre om lovforslaget bør tre i kraft uten særskilte overgangsregler.

Endringer i innskuddspensjonsloven
I gjeldende innskuddspensjonslov kan det betales inn ulike innskudd for lønn over og under 6 G. De maksimale innskuddssatsene i innskuddspensjonsloven, og en regel om at det ikke skal betales inn innskudd av lønn inntil 1 G, følger av forskrift. Departementet foreslår en flytting av knekkpunktet i innskuddspensjonsloven slik at satsstrukturen i innskuddspensjonsordninger blir som for ordninger etter forslaget til ny tjenestepensjonslov. Det vil si at det skal fastsettes en innskuddssats for lønn inntil 12 G, med mulighet for et tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1og 12 G. Endring av de forskriftfastsatte maksimalgrensene for innskudd i innskuddspensjonsloven vil bli vurdert parallelt med Stortingets behandling av lovforslaget.

Bakgrunn for lovforslaget og videre arbeid med private pensjonsordninger
Alderspensjonen i folketrygden er lagt om og bygger nå på alleårsopptjening, fleksibelt uttak og levealdersjustering. Banklovkommisjonen utredet i NOU 2010: 6 nødvendige tilpasninger i eksisterende pensjonsordninger, herunder regler om fleksibelt uttak av alderpensjon. Stortinget vedtok lovregler om dette basert på departementets forslag i Prop. 6 L (2010-2011), jf Lovvedtak 29 (2010-2011), som trådte i kraft 1. januar 2011.

I NOU 2013:3 har Banklovkommisjonen utarbeidet utkast til særskilte regler i tilknytning til overgang fra foretakspensjonsordninger til det nye produktet, samt endringer i innskuddspensjonsloven. Departementets lovforslag i Prop. 199 L (2012-2013) er basert på Banklovkommisjonens utredninger i NOU 2012: 13 og NOU 2013: 3, et høringsnotat fra Finanstilsynet av 7. januar 2013 om håndtering av levealdersrisiko, og høringene av disse utredningene.

Banklovkommisjonen utreder nå utkast til lovregler om nytt uførepensjonsprodukt i privat sektor og skal også utrede om det er ønskelig og mulig å etablere en form for ytelsesbasert pensjonsordning som er tilpasset ny folketrygd, jf. Finansdepartementets mandat til Banklovkommisjonen 21. mars 2013.

____________________

Les mer:

• Pressemelding 37/2013: Nytt kollektivt alderspensjonsprodukt i privat sektor 
• Illustrasjon pensjonsproduktene
• Stikkord om pensjon
• Prop. 199 L (2012-2013)