Horisont 2020 og Erasmus+ innlemmet i EØS-avtalen

På møtet i EØS-komiteen 16. mai ble Norge, Island og Liechtensteins fulle deltakelse i EUs nye programmer for forskning og innovasjon, utdanning, kultur og media formelt vedtatt. Den såkalte «vegpakken» ble også innlemmet i EØS-avtalen.

Til sammen 78 rettsakter ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen 16. mai. Her kan du lese en omtale av de aktuelle rettsaktene.

Horisont 2020
Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, og en hovedarena for internasjonalisering av norsk forskning og innovasjon.  Gjennom den formelle innlemmelsen i EØS-avtalen har norske forskningsmiljøer, bedrifter og offentlig sektor nå muligheten til å delta i «Horisont 2020» og oppnå støtte til forsknings- og innovasjonsaktiviteter i et europeisk og internasjonalt samarbeid. Regjeringen mener Norge bør ha ambisjoner om god utnyttelse av mulighetene i programperioden 2014-2020. Regjeringen har varslet at den vil legge frem en egen strategi for å bidra til dette.

Med et budsjett på 77 milliarder euro er Horisont 2020 en hovedsatsing i EU for å bidra til innovasjon, bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting, i tråd med Europa 2020-strategien. Videre skal Horisont 2020 bidra til utviklingen av Det europeiske forskningsområdet (ERA) og dets målsetting om å utvikle et indre marked for forskning i Europa med fri bevegelse av forskere, kunnskap og teknologi.

Horisont 2020 har oppmerksomheten mot tre hovedmål i europeisk forskningspolitikk: Bygge fremragende forskningsmiljøer, skape et konkurransedyktig næringsliv og møte de store samfunnsutfordringene. Bærekraftig utvikling og klimarelaterte utfordringer er gjennomgående prioriteringer i Horisont 2020. Programmet er åpent for internasjonal deltakelse i alle deler av programmet. Dette er ikke minst viktig med tanke på å møte de store samfunnsutfordringene.

Les mer om Horisont 2020 på Forskningsrådets programside.

Erasmus+
Det nye programmet for utdanning, ungdom og idrett, «Erasmus+», skal bidra til en kunnskapsbasert økonomi i EU – blant annet gjennom å skape et solid grunnlag for innovasjon i samfunnet og styrke partnerskap mellom utdanningssektoren, ungdoms­arbeidet og arbeidslivet.

Erasmus+ skal bidra til økonomisk vekst og sysselsetting. Koblingen til Europa 2020-stragegien gjør at aktivitetene i utdannings- og ungdomsprogrammet knyttes tettere opp mot EUs utfordringer med ungdomsarbeidsledighet, og samtidig også mot forskning, innovasjon og næringsliv.

Programmet samler de tidligere utdanningsprogrammene, ungdomsprogrammet og en ny idrettskomponent, for å fremme et helhetlig perspektiv (livslang læring), der flere virkemidler, særlig rettet mot unge, sees under ett.

Norges deltakelse i Erasmus+ vil gi nordmenn nye muligheter for samarbeid og kontakt på tvers av landegrenser innenfor utdanning, idrett og barne- og ungdomsarbeid. Norske elever, lærlinger, studenter, lærere og andre ansatte i utdanningssystemet kan nyte godt av programmet. Det same kan ungdom, ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner og fritidsklubber. Programmet er også aktuelt for aktører i norsk idrett. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) er nasjonalt kontor for programmet.

Erasmus+ lanseres i Norge på en stor konferanse i Oslo 23. mai.

Kreativt Europa
Formålet med programmet «Kreativt Europa» er å bidra til å sikre og fremme kulturelt og lingvistisk mangfold i Europa, og å styrke konkurranseevnen i kultursektoren med sikte på å oppnå bærekraftig, smart og inkluderende vekst.

Programmet er en sammenslåing av EUs eksisterende kultur- og medieprogrammene, i tillegg til at det etableres en ny, tverrsektoriell ordning som skal stimulere kulturnæringer og gi aktører i sektoren tilgang til banklån. Det nye programmet vil støtte et stort antall institusjoner, organisasjoner og personer som arbeider med film, TV, kultur, musikk, kunst, litteratur og kulturarv.

Les mer om programmet på Kulturrådets nettsider.

«Vegpakken» inn i EØS-avtalen
Et konsolidert regelverk om yrkes- og markedsadgang i vegtransport med buss og lastebil, «Vegpakken», ble også innlemmet i EØS-avtalen 16.mai. Pakken består av tre forordninger: en om felles regler for adgangen til yrket som vegtransportør, en om adgangen til markedet for internasjonal persontransport og en om adgangen til markedet for internasjonal godstransport.

De nye reglene skal bidra til å harmonisere regelverket på områder hvor det har dannet seg ulik praksis i EØS-landene. I tillegg til forenklinger inneholder pakken også strengere krav og innskjerpinger på enkelte områder. Reglene for når kabotasje er tillatt presiseres. Krav til kvalifikasjoner og etablering av virksomhet forsterkes.

Nye prosedyrer for innlemmelse av rettsakter
På møtet i EØS-komiteen gjorde man også opp status for arbeidet med å redusere antallet utestående rettsakter som skal tas inn EØS-avtalen. Dette arbeidet har pågått over lenger tid, og arbeidet med å redusere antallet fortsetter gjennom ulike tiltak.

Ambassadør Atle Leikvoll orienterte om at EØS/EFTA-landene har vedtatt nye prosedyrer som innebærer at arbeidet med å innlemme nytt regelverk i EØS-avtalen starter tidligere. Dette vil bidra til å redusere antall utestående rettsakter. Prosedyrene vil tre i kraft i september.

Les mer om prosedyrene på hjemmesiden til EFTA.