Kommunedelen av tiltakspakken

Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene

Stortinget behandlet 13. februar 2009 St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Innst. S. nr. 139 (2008-2009). Stortingets vedtak medførte ingen endringer fra regjeringens forslag for den delen av tiltakspakken som berører kommunesektoren.

Av tiltak som berører kommunesektoren direkte, innebærer vedtaket følgende:

Tiltak	Bevilgning (mill.kr)
Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering	4 000
Økte rammeoverføringer	1 200
Økt kompensasjon for merverdiavgift (overslagsbevilgning)	800
Midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter	185
Prosjekttilskudd til digital fornying i kommunene	60
Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser       (1 500 nye plasser, tilsagnsrammen økt fra 522 til 1 305 mill. kr)	156,6
Rentekompensasjonsordningene for skolebygg og svømmeanlegg      (investeringsrammen økt fra 2 til 3 mrd. kr)	30
Rentekompensasjonsordningene for kirkebygg      (investeringsrammen økt fra 800 til 1 200 mill. kr)	12
Totalt	6 444

 

I tillegg er det fattet vedtak om ordninger og tilskudd som ikke er øremerket kommunesektoren, men som også kommuner og fylkeskommuner kan søke på. Disse omfatter:

Tiltak	Bevilgning (mill. kr)
Idrettsanlegg	250
Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger      (gir ca. 1 500 nye boliger, tilsagnsramme økt fra 703,3 til 1258,9 mill. kr)	250
Overføring til Energifondet – søknadsbaserte programmer for energieffektivisering og fornybare oppvarmingsløsninger	1 190
Totalt	1 690

 

Under gis en omtale av de ulike elementene i tiltakspakken med hovedvekt på engangstilskuddet til vedlikehold og økningen i rammeoverføringene. Det vil også være enkelte andre poster som vil berører kommunesektoren i større eller mindre grad, blant annet knyttet til innvandrertiltak (Ny Sjanse) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og til friluftsområder og kulturminner under Miljøverndepartementet, uten at de er nærmere beskrevet i dette rundskrivet. Det vises til St.prp. nr. 37 (2008-2009) for ytterligere omtale.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv 1-4/09 informere om investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Kultur- og kirkedepartementet vil i rundskriv V-6B/2009 informere om den utvidede investeringsrammen for rentekompenasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg.

For rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg vises det til tidligere informasjonsbrev av 18. november 2008 fra Kunnskapsdepartementet.

Utdanningsdirektoratet vil i eget brev til fylkeskommunene informere nærmere om hvordan økningen i tilskuddet til lærebedrifter skal utbetales i 2009.

Vi gjør oppmerksom på at det som følge av finanskrisen nå åpnes for å benytte en særlig hasteprosedyre ved offentlige anskaffelser. I praksis innebærer dette at tiden fra kunngjøring av konkurranse til signering av kontrakt kan reduseres fra nærmere tre til en måned. Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendte 16. januar 2009 ut et brev (Offentlige anskaffelser - bruk av hasteprosedyre som følge av finanskrisen) til berørte parter, blant andre KS, der det redegjøres for den utvidede adgangen til bruk av hasteprosedyren. Brevet og pressemelding er publisert på nettsidene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner og fylkeskommuner

Det blir innført et øremerket tilskudd til kommunesektoren på 4 milliarder kroner over kapittel 576, post 60 til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. Formålet med tilskuddet er å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren.

Kriterier for bruk av tilskuddet

Tilskuddet er et engangstilskudd for 2009. Midlene må brukes på prosjekter som settes i gang i 2009. Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens opprinnelige, vedtatte budsjett for 2009. Kommunene og fylkeskommunene må utforme og dimensjonere sine tiltak i tråd med denne forutsetningen.

Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Dette omfatter infrastruktur som eies av organisasjonsformer regulert i kommuneloven eller kommunal særlov, dvs. kommunen og fylkeskommunen, kommunale eller fylkeskommunale foretak, interkommunale samarbeid etter § 27 og interkommunale selskaper (IKS).

Tilskuddet kan også benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg, dvs. kirker som kommunene etter kirkeloven har det økonomiske ansvaret for.

Tilskuddet kan også benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg, veier og anlegg som eies av virksomheter som mottar kommunale driftstilskudd.  Tilskuddet kan likevel ikke gis til virksomheter som driver forretningsvirksomhet eller i de tilfeller hvor bygget eller anlegget som nyter godt av tilskuddet, brukes i forretningsøyemed. Dette innebærer at også barnehager, skoler, sykehjem, omsorgsinstitusjoner, museer, idrettsanlegg osv. som eies av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, kan være potensielle mottakere av tilskuddet, så fremt de oppfyller de nevnte kriteriene. For de kommunene og fylkeskommunene som gjennom tiltakspakken velger å finansiere vedlikehold, rehabilitering eller oppgradering av bygg og anlegg som de selv ikke eier, vil dette medføre redusert merverdiavgiftskompensasjon.

Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullføre i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger øvrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter.

Ut over alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Disse kvalitetene bør prioriteres der dette er relevant.

Ved å prioritere energitiltak, eksempelvis etablering av mer energieffektive løsninger enn det som følger av byggeforskriftene og fornybare oppvarmingsløsninger, vil Enova kunne bidra med ytterligere tilskudd til kommunene. Det vises til at Enova er tilført økte midler i tiltakspakken og at det er lagt opp til å benytte en betydelig andel av disse midlene innen offentlige bygg og anlegg. Investeringer i mer energieffektive og fornybare oppvarmingsløsninger vil kunne bidra til reduserte driftskostnader for kommunale bygg framover. Det vises for øvrig til at det skal innføres energimerking av bygg og at regjeringen arbeider med forskrifter til ny plan- og bygningslov der krav til universell utforming av eksisterende skolebygg vurderes. Nye krav til energibruk i bygg, fastsatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, blir obligatoriske 1. august 2009. Det legges til grunn at kommunene og fylkeskommunene fortrinnsvis skal bygge i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming også ved prosjekter som starter opp før forskriften trer i kraft. De nye energikravene gjelder ikke ved vedlikehold og mindre rehabiliteringsarbeider i eksisterende bygningsmasse. Kravene slår derimot inn dersom det skal gjennomføres hovedombygninger, det vil si endring eller reparasjon av byggverk som er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Ved større ombygninger bør kommunene og fylkeskommunene vektlegge universell utforming og vurdere å etablere løsninger som er enda mer energieffektive enn det som følger av kravene.

Tilskuddet kan som nevnt benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg, dvs. kirker som kommunene etter kirkeloven har det økonomiske ansvaret for. Det vil i slike tilfeller også kunne søkes mot rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dersom et prosjekt delvis finansieres gjennom vedlikeholdstilskuddet, vil det kun kunne søkes om rentekompensasjon for den resterende delen. Kultur- og kirkedepartementet vil i eget rundskriv informere om den utvidede investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg.

Ved rehabiliteringsprosjekter av skolebygg og svømmeanlegg vil det kunne være overlapping mellom rentekompensasjonsordningen og vedlikeholdstilskuddet. Dersom et prosjekt delvis finansieres gjennom vedlikeholdstilskuddet, vil det kun kunne søkes om rentekompensasjon for den resterende delen.

Tilskuddet kan brukes til vedlikehold og opprusting av sykehjem, omsorgsboliger og fellesareal, som for eksempel lokaler for aktivitetstilbud. Det forutsettes at tiltak som får investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser eller boligtilskudd til utleieboliger fra Husbanken, ikke kan finansieres med vedlikeholdstilskudd.

Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester. Ved tiltak som har større kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler.

Fordeling og utbetaling

Tilskuddet fordeles med 3 200 millioner kroner på kommunene og 800 millioner kroner på fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Oslo står fritt til å fordele tilskuddet mellom kommunal og fylkeskommunal virksomhet som kommunen selv vil.

Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling og fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune med et likt beløp per innbygger, basert på innbyggertall per 1. juli 2008. Fordelt beløp til den enkelte kommune og fylkeskommune framgår av vedlegg.

Tilskuddet vil i sin helhet bli utbetalt i forbindelse med terminutbetalingen av rammetilskuddet i mars.

Rapportering og kontroll

Kommunene må i etterkant gi en samlet rapportering til fylkesmannen om bruken av tilskuddet. Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene også må være avsluttet i 2009), må tilbakebetales. Revisor skal attestere at midlene har blitt brukt i tråd med de nevnte kriteriene, eventuelt også oppgi hvilket beløp som skal tilbakebetales. Fylkesmannen rapporterer videre til departementet hvorvidt kommunen har brukt midlene i tråd med forutsetningene eller ei.

Utover at det kan dokumenteres at tilskuddet har blitt anvendt i samsvar med kriteriene, legges det ikke opp til ytterligere rapporteringskrav.

Fylkeskommunene rapporterer direkte til departementet. Oslo kommune rapporterer til fylkesmannen. Som nevnt står Oslo fritt med hensyn til fordelingen av tilskuddet mellom kommunal og fylkeskommunal virksomhet.

Departementet tar sikte på at rapporteringen vil finne sted i løpet av våren 2010.

Regnskapsføring

Anvendelsen av tilskuddet er styrende for inntekts- og utgiftsføringen og for funksjonsbruken. Den delen av tilskuddet som brukes på tiltak som i henhold til forskrift og KRS nr. 4 (F) fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) skal utgiftsføres i driftsregnskapet, inntektsføres også i driftsregnskapet. Den delen av tilskuddet som brukes på tiltak som i henhold til forskrift og KRS nr. 4 (F) skal føres i investeringsregnskapet, inntektsføres i investeringsregnskapet. Tilskuddet inntektsføres på KOSTRA-art 700 Refusjon fra staten under den KOSTRA-funksjonen som de respektive tiltakene kan henføres til. Tiltakene utgiftsføres på de KOSTRA-funksjonene som de respektive tiltakene kan henføres til.

I de tilfeller der tiltak blir iverksatt, men ikke fullført, i 2009, slik at tilskuddet i sin helhet er bundet opp til konkrete prosjekter, men ikke fullt ut anvendt i regnskapsåret 2009, settes ubrukte midler knyttet til tiltaket av til et bundet driftsfond eller et bundet investeringsfond, avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om.

Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene også må være avsluttet i 2009), skal som nevnt tilbakebetales.

Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter øker med 2 milliarder kroner, hvorav 0,8 milliarder kroner er økt merverdiavgiftskompensasjon på kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken.

Økningen i frie inntekter på 1,2 milliarder kroner (utenom økt merverdiavgiftskompensasjon) gis som økt rammeoverføring, med 960 millioner kroner til kommunene og 240 millioner kroner til fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Midlene gis primært for å bedre sektorens finansielle stilling, men vil også dekke økte rente- og avdragsutgifter som følge av at investeringsrammene for tilskuddsordningene for skolebygg, idrettsanlegg og svømmeanlegg, for kirkebygg, for omsorgsboliger og sykehjemsplasser og for utleieboliger har blitt utvidet for 2009. Den økte rammeoverføringen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Utbetalingene fordeles over de resterende terminer. Inntektsøkningen videreføres i 2010.

På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 nedjustert. På den annen side bidrar lavere lønns- og prisvekst til at kostnadsveksten blir lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Netto anslås dette å redusere kommunesektorens inntekter med 1,2 milliarder kroner. Innbyggertilskuddet for 2009 økes tilsvarende for å kompensere kommunesektoren for nettoeffekten av lavere skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Kompensasjonen fordeles med 1 010 millioner kroner på kommunene og 190 millioner kroner på fylkeskommunene. Kompensasjonen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Utbetalingene fordeles over de resterende terminer.

Tilskuddet til lærlingbedrifter økes midlertidig med 185 millioner kroner. Midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd og fordeles etter kostnadsnøkkelen. Ekstratilskuddet i 2009 som følge av krisepakken er 4 800 kroner per kontrakt for ett år. Utdanningsdirektoratet vil i eget brev til fylkeskommunene informere nærmere om hvordan økningen i tilskuddet til lærebedrifter skal utbetales i 2009.

Økningen i innbyggertilskuddet er for kommunene fordelt etter innbyggertall per 1. juli 2008 og for fylkeskommunene per 1. januar 2008, i tråd med omtalen i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Den kommunevise og fylkesvise fordelingen av de økte rammeoverføringene er gitt i vedlegg.

Tilskudd til digital fornying

Det vil i løpet av kort tid bli etablert en midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning på 60 millioner kroner til digital fornying i kommunene og fylkeskommunene med sikte på effektivisering av tjenestene. Ordningen skal støtte arbeidet med å utvikle og ta i bruk digitale fellesløsninger i offentlig sektor og sikre bedre elektronisk samhandling både i en kommune, mellom kommuner og mellom kommune og stat. Den skal medvirke til bedre elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv, og dessuten styrke kompetansen i offentlig sektor om målrettet fornying basert på digitale tjenester. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), som ligger under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, vil administrere ordningen.

Ordningen innebærer at det tildeles støtte på deler av prosjektkostnaden. Tilskudd gis til prosjekter som starter opp innen utgangen av 2009. Tilskuddet kan gis på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren og til prosjekter som er utviklet i samarbeid med eller initiert av KS. Statlige virksomheter kan initiere utviklingsprosjekt og utviklingsprogram i et utvalg av kommuner og fylkeskommuner.

Henvendelser om tilskuddet til digital fornying kan rettes til DIFI.

Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Regjeringens målsetting er 12 000 nye omsorgsplasser innen 2015. Statlig støtte dekker 20 prosent av kostnadene ved bygging av omsorgsboliger og 30 prosent ved bygging av sykehjemsplasser og fellesareal, herunder lokaler for dagaktivitetstilbud i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger.

I tilknytning til tiltakspakken er det vedtatt å legge til rette for bygging av ytterligere
1 500 plasser i 2009, det vil si til sammen 2 500 plasser i inneværende år, ved å øke rammen til 1,3 milliarder kroner.

Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv 1-4/2009 om denne saken.

Rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg

Ordningen skal stimulere til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende skoleanlegg samt svømmehaller som blir brukt i undervisningen. Det er foreslått at ordningen skal ha en samlet investeringsramme på 15 milliarder over åtte år. Investeringsrammen for 2009 økes fra 2 til 3 milliarder kroner.

Det vises til tidligere informasjonsbrev av 18. november 2008 fra Kunnskapsdepartementet om ordningen.

Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg

Ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Verneverdige kirker har høy prioritet. Investeringsrammen for 2009 i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg økes med 400 millioner kroner fra 800 millioner kroner til 1,2 milliarder kroner.

Det vises til Kultur- og kirkedepartementets rundskriv V-6B/2009.

Idrettsanlegg

Det tildeles et ekstraordinært tilskudd i 2009 på 250 millioner kroner som rettes direkte mot idrettsanlegg som kan påbegynnes i inneværende år. Midlene skal gå til nybygg og rehabilitering av ordinære idrettsanlegg.

Alle idrettsanlegg som tildeles midler må ha en idrettsfunksjonell godkjenning og en godkjent finansieringsplan. Idrettsanleggene må videre ha en lokal forankring i kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Midlene vil bli fordelt av fylkeskommunene til aktuelle anlegg i kommunene under Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsordning for statlige tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Ordinære satser som gjelder for tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg vil bli lagt til grunn ved fordelingen.

Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger

Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd til utleieboliger tildeles av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddene til etablering og tilpasning tildeles av kommunene til enkeltpersoner for etablering i egen eid bolig og tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede.

I forbindelse med tiltakspakken er det bevilget ytterligere 250 millioner kroner til etablering av nye kommunalt disponerte utleieboliger og opprustning av eksisterende utleieboliger i 2009. Det er lagt til grunn at det skal gis tilsagn til etablering av om lag 1 500 nye utleieboliger, det vil si en dobling fra saldert budsjett 2009, med en gjennomsnittlig tilskuddsats per bolig på 20 prosent. I boligprosjekter for bostedsløse og andre personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat kan tilskuddet utmåles med inntil 40 prosent dersom det foreligger plan for oppfølgingstjenester.

Det legges til grunn samme prinsipper for utmåling av tilskudd som i saldert budsjett for 2009. Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen med 555,6 millioner kroner, fra 703,3 millioner kroner til 1 258,9 millioner kroner. Tilsagnsfullmakten økes med 305,6 millioner kroner, fra 204,3 millioner kroner til 509,9 millioner kroner.

Overføring til Energifondet

Statsforetaket Enova forvalter Energifondet og er gitt i oppdrag å bidra til en miljøvennlig omlegging av bruk og produksjon av energi. Gjennom tiltakspakken styrkes Enova gjennom en ekstraordinær bevilgning til Energifondet på 1 190 millioner kroner i 2009.

Innsatsen gjennom Enova og Energifondet retter seg særlig mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg. I forbindelse med tiltakspakken, legger Enova opp til en kraftig økt innsats for energieffektivisering og fornybare oppvarmingsløsninger i fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Det oppfordres til å se engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering og andre styrkede ordninger til kommunene i sammenheng med at Enova nå har anledning til å nå ut til flere. Enova vil blant annet kunne bidra til etablering av forbildeprosjekter som er vesentlig mer energieffektive enn det som følger av de nye byggeforskriftene. Enova vil primært benytte seg av sine etablerte programmer. For å nå ut til flere, legges det imidlertid opp til justeringer i programmene, blant annet økte støttesatser. I tillegg er det aktuelt å etablere forenklede søknadsprosedyrer på enkelte programmer.
 

Med hilsen

Thor Bernstrøm e.f. avdelingsdirektør
	Even Vaboen seniorrådgiver

 

Vedlegg: Fordeling på kommuner og fylkeskommuner av vedlikeholdstilskuddet, skattekompensasjon og økningen i de frie inntektene:

• Kommunene (pdf-format)
• Kommunene (excel-format)
• Fylkeskommunene (pdf-format)
• Fylkeskommunene (excel-format)

 

Kopi:  
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring   
KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon)   
Norges Kommunerevisorforbund