Tale: Hvorfor og hvordan drive innovativ forskning i næringsmiddelindustrien?

Kontrolleres mot fremføring.

Kjære forsamling.

Takk for invitasjonen til å åpne dette seminaret om forskning i næringsmiddel-industrien.

Dette er noe jeg gjør med glede!

Som dere er godt kjent med er mye av oppmerksomhet til statsråden og meg til daglig rettet mot små og store saker i primærjordbruket.

Tunge økonomiske virkemidler og en regulert næring krever mye oppfølging.

Derfor setter jeg stor pris på å tilbringe tid i dag sammen med dere som representerer næringsmiddelbedrifter og kunnskapsmiljøer som samarbeider med denne industrien.

La meg først som sist slå fast først at: 

• Næringsmiddelindustrien, med utspring i både blå og grønn sektor, er svært viktig for Norge. 
• Opprettholdelse av en slik industri her i landet krever stor innsats innen blant annet kunnskapsutvikling og innovasjon. 
• Et høyt kunnskapsnivå, kombinert med gode rammebetingelser, er særlig viktige fortrinn i et høykostland som Norge.

Det er flere årsaker til at regjeringen ønsker å bidra til å videreutvikle og styrke næringsmiddelindustrien.

Viktigst av alt er selvfølgelig matsikkerhet og en konkurransedyktig matsektor.

Dette må sees i sammenheng med utviklingstrekk internasjonalt:

• I følge Verdens matvareorganisasjon FAO vil verdens befolkning øke med 50 % frem mot 2050.
• I samme periode vil det være nødvendig å produsere 70 % mer mat og 100 % mer energi.
• SSB anslår at det innen 2030 vil være 20 % flere mennesker i Norge.

Utviklingen globalt og nasjonalt viser hvor viktig det er at Norge har en høy egenproduksjon og foredling av mat.

Men det er også et mål i seg selv å opprettholde en nasjonal nærings-middelindustri på grunn av betydningen for verdiskaping, sysselsetting og spredt bosetting.

• Næringsmiddelindustrien er Norges nest største industribransje.
• I 2009 var det rundt 1.450 bedrifter, ca 46.500 sysselsatte og en samlet produksjon av mat- og drikkevarer for 173 milliarder kroner.

LMDs politikk for næringsmiddelindustrien

Hva gjør så Landbruks- og matdepartementet for norsk næringsmiddelindustri?

Et viktig utgangspunkt for politikkutformingen er departementets ansvar for hele den landbaserte matkjeden – fra jord til bord.

Dette krever en helhetlig politikk som sikrer gode rammevilkår for alle ledd i matkjeden.

Noe av det viktigste vi som politikere kan gjøre for næringsmiddelindustriens konkurranseevne er å utvikle et velfungerende kunnskapssystem.

Dette skal sikre en kontinuerlig tilførsel av kompetent arbeidskraft og nødvendig ny kunnskap til små og store næringsmiddelbedrifter i hele landet.  

Både blå og grønn sektor har lang tradisjon for samarbeid mellom myndigheter, næringsaktører og kunnskapsmiljø om utdanning og om kunnskapsutvikling gjennom forsknings- og utviklingsarbeid. 

Dette samspillet fremstår som et fortrinn og en styrke som vi sammen skal videreføre. 

Ny kunnskap skal hjelpe landbruk og industri til å finne betalingsdyktige markeder, til å innovere gjennom nye produkter og tjenester og til å arbeide smartere gjennom hele kjeden.

For å støtte opp under dette arbeidet stilles det i år til rådighet nærmere 600 millioner kroner til forskning i sektoren. 

Dette er midler fra Landbruks- og matdepartementets budsjett, fra næringens eget forskningsfond og fra Jordbruksavtalen.

En betydelig andel av dette vil gå til forskning som skal fremme norsk næringsmiddelindustri.

Det mener jeg er riktig!

For i et høykostland som Norge er det særlig viktig at bedriftene har fortrinn i form av høyt kunnskapsnivå og gode rammebetingelser. 

Derfor er også brukerstyrt forskning i næringsmiddelindustrien et prioritert innsatsområde for Landbruks- og matdepartementet. 

I 2011 har vi økt støtten til forskning på dette området med 8 millioner kr. 

Jeg røper ikke mye ved å tilkjennegi at forskningsbasert innovasjon i nærings-middelindustrien også blir et viktig tema i ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

Som del av myndighetenes arbeid med å støtte opp under den innovasjons-orienterte forskningen i industrien er NOFIMA opprettet.

Gjennom opprettelse av konsernet har vi gått fra å ha et forskningslandskap preget av mange små aktører og fragmentert innsats til å få en samkjørt innsats for å styrke det innovasjonsorienterte arbeidet i næringslivet. 

Ved sammen å gjøre NOFIMA god får både landbrukssektoren og sjømat-sektoren et forskningsmiljø i verdensklasse som blir svært viktig for å realisere en konkurransedyktig bioøkonomi i fremtida.

Gjennom konsernet får vi også et miljø som er en interessant samarbeidspartner for forskningsmiljø i andre land.

På den måten kan vi ta del i den globale kunnskapsproduksjonen på matområdet.

Av programmet for dette seminaret ser jeg at internasjonalt forskningssamarbeid blir tema senere i dag – det er bra.

På en samling som dette, med deltakere fra både blå og grønn sektor, er det naturlig å trekke frem den positive utviklingen som skjer innenfor blå-grønt forskningssamarbeid.

Sektorerene har felles kunnskapsutfordringer på mange områder, som trygg mat, sunn mat, teknologiutvikling, produktutvikling og merkevarebygging.

I 2011 vil Matprogrammet anvende 57 mill. kr til blå-grønne forsknings-prosjekter – dette er en dobling siden 2006.

Dette er positivt og det pågår nå en rekke spennende og innovative prosjekter som vil komme begge sektorer til gode.

Utfordringer til aktørene

I tillegg til myndighetenes innsats for å fremme gode rammebetingelser for næringsmiddelindustrien, er det flere andre forhold som er av stor betydning.

Ett av disse områdene er utvikling av et godt samspill mellom forsknings-finansierende aktører. 

For landbrukets del tenker jeg da på:

• Norges forskningsråd
• Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter
• Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen

Jeg mener at midler til forskning fra disse tre kildene vil gi best effekt dersom det er en klar og omforent rolle- og ansvarsdeling mellom aktørene:

• Forskningsrådet må ta ansvar for den langsiktige kunnskapsoppbyg-gingen i forskningsmiljøene og støtte brukerstyrt forskning i regi av bedriftene, med tidvis hemmelighold av resultater.
• Midler over Fondet for forskningsavgift for landbruksprodukter skal anvendes til generisk kunnskapsproduksjon som en hel næring eller bransje kan ta del i, og der den nye kunnskapen skal være fritt tilgjengelig. 
• Forskningsmidler over Jordbruksavtalen skal anvendes for å dekke avtalepartenes kunnskapsbehov.

For best mulig å støtte opp under den næringsrettede forskningen er det svært viktig at Forskningsrådet, Fondsstyret og Avtalestyret har et godt samarbeid seg imellom.

Jeg vil også trekke frem Innovasjon Norge som en viktig aktør for å stimulere utvikling og innovasjon i bedriftene, nettverksbygging og markedsorientering. 

I tillegg har vi SkatteFunn som bidrar til risikoavlastning i bedrifter som innoverer.

En del næringsmiddelbedrifter bruker denne ordningen, men jeg tror industrien kan bli enda flinkere til å kjenne sin besøkelsestid og bruke SkatteFunn-ordningen.

Landbruks- og matdepartementet er svært opptatt av at innsatsen til aktørene som skal fremme innovasjon i hele kjeden – fra ide til kommersialisering – er godt samkjørt.

Jeg er også opptatt av at næringsmiddelindustrien satser mer på forskning og utvikling i samarbeid med instituttsektoren, og at dere engasjerer dere i internasjonale nettverk med dette som formål.

Dere må sette agendaen for den brukerstyrte forskningen ved å definere hvor ny kunnskap behøves, utforme prosjekter og stille til veie nødvendig egenkapital.

På dette området skjer det mye positivt, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Jeg vil trekke frem to prosesser som på en god måte får frem næringsaktørenes helhetlige kunnskapsbehov og som dermed bidrar til at vi forsker på det som er viktig.

For et par uker siden mottok departementet et dokument med strategiske prioriteringer for forskning og utvikling i kjøtt- og eggbransjen.

Her klargjør NHO Mat og Bio, KLF, Nortura og Animalia de viktigste innsatsområdene for forskning i kjøtt- og eggbransjen kommende 5 til 10 år.

Uten å gå inn på det konkrete innholdet, vil jeg uttrykke stor støtte til denne type strategiprosesser.

Videre er det av stor betydning at denne type FoU-strategier i regi av bransjen og tilsvarende strategier hos forskningsfinansierende aktører er godt samkjørte.

Først da vil aktørenes innsats trekke i samme retning og gi ønskede resultater.

En annen type initiativ jeg vil rose industrien for er opprettelse av en norsk teknologiplattform på matområdet – Food for life. 

Her organiseres både blått og grønt næringsliv inn mot nettverksbygging og potensielt bedriftssamarbeid. 

Plattformen bidrar til å styrke den forskningsbaserte kunnskapen i norsk næringsmiddelindustri og den bidrar til økt relevans i forskningen

Dette er viktig for innovasjons- og konkurranseevnen.

Plattformen representerer også et viktig bidrag til å styrke det internasjonale samarbeidet på matområdet.

Sett fra myndighetenes ståsted er det også av verdi at denne type samarbeid forenkler kommunikasjonen og samarbeidet mellom industrien og forskningsfinansierende aktører.

Men jeg vil understreke at hvis plattformen skal få tilstrekkelig legitimitet, er det viktig at den får bred oppslutning blant næringsmiddelbedriftene.

Vi har mange gode eksempler på bedrifter som erfarer at forskning gir innovasjon og konkurranseevne. 

TINE, som er Norges største selskap innen næringsmidler, hadde i 2009 118 årsverk innen forskning og utvikling.

I gjennomsnitt trekkes forskningskompetanse inn i 50 prosent av selskapets produktlanseringer. 

Forskning påvirker og bedrer bunnlinjen i selskapet gjennom nye produkter og gjennom å forbedre de eksisterende.

Bare i ett av prosjektene så har Tine vurdert at 1 million kroner investert i FoU gav en årlig innsparing på 12 millioner kroner. 

Tine har en ambisjon om å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet for å øke konkurranseevnen på meieriprodukter i det norske markedet. 

Jeg vil også trekke frem det strategiske samarbeidet mellom Bioforsk, Nofima og Gartnerhallen som startet 2000.

Her gjennomføres et omfattende utviklings- og innovasjonsarbeid på frukt- og grøntområdet rettet mot forbrukerbehov, kvalitetsheving, dyrkningsmetoder og naturgitte forutsetninger.

Fra 2000 og frem til i dag har aktørene gjennomført 54 prosjekter, i tillegg til 24 pågående prosjekter.

Dette har resultert i 254 produktvarianter som er utviklet fra 2006 - 2009

Jeg vil rose BAMA og Gartnerhallen som er bevisst sitt samfunnsansvar for å utvikle sunn mat til befolkningen – samtidig som de fremstår som lokomotiver innen utvikling, innovasjon og forskning. 

Mat og helse

Det leder meg over på det siste temaet jeg vil komme inn på i mitt innlegg – nemlig mat og helse.

Dette er et bredt område som omhandler både mattrygghet, sunn mat og hva vi faktisk spiser, herunder. 

• utvikling av planter med mer vitamin og mineralinnhold
• kunnskap om bakterier, sopp, fremmedstoffer og prioner som kan gjøre dyr og mennesker syke
• hvordan sikre en god dyrevelferd så dyrene holder seg friskere og maten blir tryggere

Men det omhandler også tema som:

• sunne produkter og måltidskonsepter 
• råvarekunnskap og hvordan helsekomponentene ivaretas under prosessering og lagring 
• helsekomponentenes effekt på menneskekroppen 
• forbrukernes oppfatninger om helseriktig mat

”Maten skal være din medisin”, sa Hippokrates, legekunstens far.

I dag vet vi at kostholdet har stor betydning for å forebygge livsstilsykdommer som kreft, hjerte- og karlidelser, overvekt og type 2 diabetes. 

Jeg forventer derfor at dere i næringsmiddelindustrien tar samfunnsansvar og legger stor innsats i å utvikle sunne produkter og måltidsløsninger som forebygger livsstilsykdommer og som bedrer livskvaliteten. 

Forskning på mat og helse vil være viktig i tida fremover, og dette er et viktig tema som vi ser på i arbeidet med ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken.

For kort tid siden kom Nasjonalt råd for ernæring med nye kostholdsråd til Helsedirektoratet.

Landbruks- og matdepartementet tar selvfølgelig de offisielle rådene til etterretning. 

Det er etter min mening ingen konflikt mellom landbrukspolitikken og ernæringsrådene. 

Landbrukspolitikken er innrettet på å dekke befolkningens etterspørsel etter matvarer vi har naturgitt grunnlag for å produsere, ikke å påvirke hva folk spiser. Det ligger til ernæringspolitikken.

Men både rapporten og diskusjonen knyttet til rådene tyder på at vi fortsatt trenger mer kunnskap om sammenhengen mellom hva vi spiser og helsa vår.

Dette er spørsmål som best løses gjennom internasjonalt samarbeid.

I tillegg til at vi ønsker et balansert kosthold må vi heller ikke glemme at mat er glede og kultur.

Avslutning

Med det vil jeg avslutte med å uttrykke optimisme på vegne av norsk næringsmiddelindustri.

Dette på tross av betydelige utfordringer, økt konkurranse og press på innovasjon og utvikling.

Landbruks- og matdepartementet vil fortsette vårt kontinuerlige arbeid for at dere skal ha gode rammebetingelser, både nasjonalt og internasjonalt.

Og vi vil fortsatt gi høy prioritet til forskningsbasert innovasjon i industrien.

Men jeg vil samtidig understreke bransjens eget ansvar for å effektivisere og modernisere egen produksjon og til å investere i kunnskapsutvikling.

For hovedansvaret for å videreutvikle norsk næringsmiddelindustri ligger hos bedriftene.

Med dette ønskes jeg lykke til med gjennomføring av seminaret, og jeg håper dette blir en nyttig møteplass og læringsarena for alle. 

Takk for meg!