Evig eies kun det delte

Offentlige data eies ikke av den etaten som er satt til å forvalte dem, de eies av oss alle, skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud i Computerworld nr. 22, fredag 15. juni 2012.

For to år siden, ikke lenge etter at jeg begynte som fornyingsminister, mottok jeg en rapport fra Teknologirådet. Rapporten hadde det passende navnet Fra Altinn til alt ut?, og Teknologirådets klare anbefaling var at vi burde tilgjengeliggjøre mer data.

Tilgang til offentlige data bidrar til verdiskaping. Viderebruk av offentlige data utgjør et potensielt gigantmarked for næringslivet. Nye produkter, tjenester og virksomheter. Markedsverdien av offentlige data i Europa er av EU beregnet til over 200 milliarder kroner. Åpne data bidrar også til mer åpenhet, og gjør det offentlige mer transparent og lettere å se i kortene. 

Tilbakeholdne
Regjeringen har som mål at offentlige datasett skal være åpne og tilgjengelige på nett. Frem til nå har statlige virksomheter vært litt tilbakeholdne med å tilgjengeliggjøre offentlige data. Det har vært skepsis knyttet til verdien av å tilgjengeliggjøre data, og usikkerhet knyttet til juss, ansvar, organisering og hva slags teknologi som må til.

Dette tankesettet er i endring nå. Mange offentlige etater har begynt å tenke nytt om det å legge ut data til fri viderebruk. Flere har allerede gjort det. Snart er det et helt tog som følger etter i samme spor som viderebrukslokomotivet Meteorologisk institutt.

Legger til rette
Selv om det er mye som gjenstår, har vi kommet et godt stykke allerede. Regjeringen har arbeidet systematisk for å legge til rette for tilgjengeliggjøring av offentlige data.

For det første har vi laget en lisens som gjør det enkelt å gi viderebrukerne rett til å bruke dataene. Når etater bruker lisensen, vet de som viderebruker offentlige data hvilke vilkår de har å forholde seg til.

For det andre har vi etablert et datahotell der offentlige etater på en enkel måte kan laste opp data. Deretter blir disse dataene automatisk tilgjengelige på en måte trafikkmyndighetene i New York har kalt ”whiz kid certified”, altså på en måte selv de største datanerdene er fornøyd med.

For det tredje har vi fått laget en datakildekatalog data.norge.no. Her vil utviklere på sikt finne alle norske datasett som er tilgjengelige for viderebruk.

For det fjerde har vi fått laget en veileder som forklarer hvordan man gjør data tilgjengelig i praksis.

Til sist, over sommeren kommer den siste brikken i dette puslespillet på plass. De siste månedene har vi arbeidet med noe vi kaller Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Formålet med retningslinjene er å fastsette prinsipper for tilgjengeliggjøring av offentlige data for viderebruk. Jeg har nylig drøftet disse retningslinjene med ledere for en rekke sentrale offentlige virksomheter, og fått konstruktive innspill til det videre arbeidet.

Ny fase i 2012
Dermed er vi klar for en ny fase i arbeidet med viderebruk. Når regjeringen sier at offentlige data normalt skal være gratis tilgjengelig for viderebruk, så mener vi det. I den nye fasen skal data bli tilgjengelig. Brønnøysundregistrene tilgjengeliggjorde denne uken organisasjonsnummer og adressene til én million virksomheter fra Enhetsregisteret for viderebruk gjennom nettstedet data.norge.no.

Vi er glad Brønnøysundregistrene går foran. Regjeringen forventer at alle etater er seg sitt ansvar bevisst, og forvalter denne ressursen på en måte som hører hjemme i 2012. Det innebærer blant annet å anerkjenne den verdien som ligger i å dele, å godta at de beste ideene kommer utenfra, og å forstå at offentlige data ikke eies av den etaten som er satt til å forvalte dem, de eies av oss alle. Evig eies kun det delte.

Verktøykassa er på plass. Nå er det bare å sette i gang og legge ut data.