Diskuterte utviklingen av en europeisk forvaltning
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 04.05.2015
Hva gjør norske myndigheter for å fremme norske synspunkter og interesser når nye beslutningsstrukturer utvikles i EU? Denne problemstillingen ble grundig belyst og drøftet av statssekretærene Ingvild Næss Stub og Paul Chaffey, departementer og underliggende etater på et seminar i Oslo 23. april.
Seminaret «Ny europeisk forvaltning» ble arrangert av Norges delegasjon til EU, Utenriksdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og er et ledd i regjeringens europapolitiske målsetting om tidlig medvirkning i prosesser og politikkutforming i EU.
En europeisk forvaltning
Omfattende empirisk forskning, blant annet fra ARENA, viser at det gjennom etableringen av byråer, nettverk andre former for nært og omfattende samarbeid mellom Europakommisjonen og nasjonale tilsyn og direktorater vokser frem en europeisk forvaltning, under ledelse av Europakommisjonen.
Departementene deltar ofte ikke i dette samarbeidet. Nasjonale tilsyn og direktorater kan på denne måten få «flere hatter», og bli en del av to administrasjoner: den nasjonale og EU. Samarbeidet omfatter i stor grad og på ulike måter regelverks- og policyutvikling, og innebærer at underliggende etater får en mer fremskutt rolle i EØS-arbeidet.
Fristilling av direktorater og tilsyn
Virkningen av dette forsterkes av en utvikling mot økende grad av fristilling av direktorater og tilsyn på nasjonalt nivå og av nye reguleringsformer, med mindre bruk av bindende regelverk (hard law) og økt bruk av ikke-bindende regelverk (soft law). En europeisk forvaltning kan både skape nye muligheter for påvirkning og utfordre den nasjonale parlamentariske styringsstrukturen.
Hvordan kan norske myndigheter bruke disse nye mulighetene, og sikre at saker løftes opp på politisk nivå tilstrekkelig tidlig til å sikre politisk medvirkning i beslutningsprosessen? Problemstillingen gjelder forvaltningens arbeid med EØS-avtalen og forholdet mellom departement og underliggende etat. I hvilken grad er det behov for større grad av styring av direktorater og tilsyn i slike saker?
Den aktive og engasjerte diskusjonen på seminaret bekreftet at dette er en svært viktig problemstilling for forvaltningen, og pekte både på svakheter og gode eksempler på hvordan samarbeidet kan tilrettelegges. Konklusjonene fra seminaret vil bli fulgt opp under ledelse av Utenriksdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
