Flere skal sone i hjemlandet

Justisminister Knut Storberget og hans latviske kollega Aigars Štokenbergs åpner den nye avdelingen ved Cesis ungdomsfengsel.

I går åpnet jeg en ny avdeling ved Cesis ungdomsfengsel i Latvia. Det vil gjøre forholdene i norske fengsler bedre.

Regjeringen har satset kraftig på politiet, med økte bevilgninger og økt bemanning. Denne satsingen gir nå resultater i form av flere oppklarte saker. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser blant annet en betydelig nedgang for vinningskriminalitet – altså tyveri og ran – i 2010.

Prosjekter som Operasjon Grenseløs skal ha mye av æren for dette. Operasjon Grenseløs er et samarbeid på tvers av politidistrikter, som utelukkende jobber med å bekjempe vinningskriminalitet begått av omreisende bander. Mange av de som pågripes og fengsles for vinningskriminalitet kommer fra andre land, ofte land i Øst-Europa.

Politiets gode resultater har ført til nye utfordringer for kriminalomsorgen: Fengslene er fulle, og det skaper en krevende hverdag for både innsatte og ansatte. Regjeringen har nå varslet en plan for å få mer kapasitet i kriminalomsorgen og få ned det høye belegget i fengslene. Stikkord er mindre bruk av varetekt og mer bruk av alternative straffereaksjoner.

Det kanskje viktigste virkemiddelet vil være mer bruk av soningsoverføring. Akkurat nå sitter det over 1200 utenlandske statsborgere i norske fengsler – 30 prosent av alle innsatte. Mange av dem skulle heller ha sonet dommen sin i hjemlandet. Slik kan vi frigi fengselsplasser og skape bedre forhold i norske fengsler.

Soningsoverføring er dessverre en ganske møysommelig og langvarig prosess. For å gjøre den mer effektiv, ville det aller beste vært å få Norge med i et nytt europeisk samarbeid, EUs rammebeslutning om soningsoverføring, som trer i kraft i desember. Det jobber regjeringen iherdig med. I mellomtiden er det beste vi kan gjøre å få på plass individuelle avtaler med andre land. Dette arbeidet er nå i ferd med å gi resultater. Vi har lagt frem en lovendring som vil gjøre det lettere å inngå soningsoverføringsavtaler med andre land, og vi har nylig inngått avtaler med Romania og Litauen. I går signerte vi altså avtalen med Latvia.

I Norge er vi blitt godt vant til å løse problemer med mer penger, men det er altså ikke slik som enkelte later til å tro, at vi har anledning til å kjøpe fengselsplasser i andre land – det er fullt der også, og ingen plasser til salgs.

Jeg har stor tro på det rehabiliterende arbeidet som gjøres i norsk kriminalomsorg, med satsing på rusmestring, utdanning og alternative soningsformer. Samtidig må vi innse at kriminalomsorgen har trangere kår i andre land, der den norske virkeligheten kan fremstå som en utopi.

Det er bakgrunnen for at en stor del av midlene vi bidrar med til EU – de såkalte EØS-midlene – nå benyttes til tiltak innen kriminalomsorg i land som Polen, Romania og Litauen. Vi bidrar både til bedre innhold i soningen og økt kapasitet i fengslene. På den måten har vi noe mer enn innsatte med returbillett å bidra med, når vi forhandler om soningsoverføring med våre europeiske kolleger.