Koordinerer digitaliseringen av Europa

Trond Helge Bårdsen er akkurat nå inne i en meget hektisk arbeidsperiode. Hans fagområde er plassert helt i toppsjiktet på EUs prioriteringsliste.

– Da Jean-Claude Juncker tok over som kommisjonspresident satte han IKT-spørsmål helt på toppen av sin agenda. Det er noe vi merker. EUs forrige initiativ på IKT-området, Digital Agenda for Europe, ble også et sterkt merkenavn, men nå er den digitale økonomien noe alle er opptatt av, ikke minst ettersom Europa fortsatt preges av ettervirkningene av finanskrisen. Vi merker internt i hele Europakommisjonen at prestisjen er høyere nå, sier Bårdsen.

Arbeidet med Det digitale indre marked (Digital Single Market, DSM) koordineres av Europakommisjonens generaldirektorat for IKT (DG CNECT). Det er der Trond Helge Bårdsen jobber. Han begynte å jobbe som Policy Officer i DG CNECT i desember 2012 og er utsendt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hva er Det digitale indre marked?

– Det digitale indre markedet handler om å gi både forbrukere og bedrifter de samme mulighetene på det digitale området som de har i den fysiske verden. Forbrukerne skal ha tilgang til det innholdet og de tjenestene de ønsker seg på tvers av landegrensene, akkurat som de har innad i landene i dag. Og selvfølgelig tilsvarende for bedrifter. De skal kunne tilby varer, tjenester og innhold fritt på tvers av landegrensene, sier Bårdsen.

En nøkkel til vekst

Han forteller også om en løpende diskusjon om hvorvidt det digitale indre markedet er noe mer enn en digitalisering og oppgradering av det indre marked. Han åpner for at det kanskje er dataøkonomien og mulighetene som ligger der som utgjør en forskjell. Europakommisjonen har i senere tid lagt vekt på at digitalisering er en av nøklene til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i Europa.

– Det finnes utrolig store vekstmuligheter for eksempel innenfor det som går på stordata (Big data) og tingenes internett, det tror jeg helt klart. Der vil det komme nye tjenester og nye forretningsmodeller som vi kun ser konturene av i dag. Samtidig er det klart at det finnes en annen side av digitalisering, nemlig rasjonalisering og dermed færre arbeidsplasser innenfor en rekke områder. Debatten går om vi til slutt kommer ut med flere eller færre arbeidsplasser, men jeg tror dataøkonomien vil skape nye muligheter og revolusjonere måten vi tenker rundt produksjon og forbruk av varer og tjenester.

I DG CNECT jobber Bårdsen i en enhet som heter nettopp Digital Single Market. Den enheten het tidligere Growth and Jobs – noe som også sier noe om hva EU ønsker å få til med digitaliseringen. Dette er en prosess som involverer alle sektorer i samfunnet og som dermed krever mye koordinering.

To kommissærer

Da Jean-Claude Juncker tiltrådte som president for Europakommisjonen innførte han også en ordning med sju visepresidenter. En av dem, estiske Andrus Ansip, er gitt spesialansvar for å utvikle og implementere det nye DSM-strategien på tvers av alle relevante generaldirektorat. Samtidig er det den tyske kommissæren Günther Oettinger som leder DG CNECT. Bårdsen må forholde seg til begge.

– I vår enhet merker vi kursendringen og endringen i Kommisjonens organisering i det daglige arbeidet. Det er ikke til å legge skjul på at det er utfordrende å skulle koordinere innspill fra ulike generaldirektorat og forberede møter mellom kommissærene som alle har sine særskilte prioriteringer, sier Bårdsen, og legger til at det pågår et intenst kommunikasjonsarbeid rundt den nye strategien.

– Det er nokså beskrivende at vår enhet hittil i år har produsert fem ganger så mange briefinger for eksterne møter som på samme tid i fjor.

Bårdsen trives med den koordinerende rollen hans enhet har. Han liker også å jobbe tett på politikkutformingen.

– Det er veldig interessant fordi jeg lærer veldig mye om veldig mange forskjellige områder. Hele det digitale området er jo svært dynamisk i utgangspunktet og utviklingen skjer raskt. Vi må tenke på bedriftene, utviklingen av nye produkter og tjenester, men også forbrukeraspektet med databeskyttelse og personvern. I vår enhet ser man alle de forskjellige aspektene.

– Norge bør se til EU

En av hensiktene med at Norge har nasjonale eksperter i Kommisjonen er at de skal ta med seg kompetanse tilbake til det departementet de jobber i til vanlig. Bårdsen er opptatt av at arbeidet med EUs nye DSM-strategi blir tatt i betraktning når det nå arbeides med en ny Stortingsmelding om IKT. Den er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig for.

– IKT-området er såpass dynamisk at det hele tiden vil være behov for å videreutvikle og tilpasse strategiene. Da tenker jeg at det er viktig at man har sett hvordan ulike felt på det digitale området henger sammen. Koordinering er viktig, og det ser vi hjemme også, at ansvaret er plassert i ulike departement, sier Bårdsen som har kontrakt i DG CNECT frem til desember 2016.

Frem til da skal han bidra til et mer digitalisert Europa. Mellom slagene rekker han å nyte litt av livet i Brussel også.

– Jeg føler jeg begynner å bli husvarm i byen nå. Det er mange andre som er her i samme situasjon og som er lette å komme i kontakt med. Jeg skulle kanskje brukt mer tid på å lære fransk, men med en tysk kommissær har jeg prioritert å børste støv av tyskkunnskapene.

Bårdsen er en av over femti norske nasjonale eksperter som jobber i ulike deler av Europakommisjonen. Gjennom EØS-avtalen har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter på lik linje som EUs medlemsland. På nettsidene til EFTA-sekretariatet kan du se en oversikt over de norske nasjonale ekspertene.