Mer makt til kommunene

I dag ble stortingsmelding om nye oppgaver som kan flyttes til kommunene i forbindelse med kommunereformen, lagt frem.

 - Dette vil være den største samlede flyttingen av oppgaver til kommunene noensinne. Vi ønsker sterkere lokalsamfunn og kommuner med flere oppgaver som kan gi innbyggerne bedre tjenester. Innbyggerne får best hjelp når kommunene kan se helheten i behovet, sier Solberg.

Kommunene kan få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester. Tannhelsetjenesten, samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler er blant oppgavene regjeringen nå foreslår å overføre. De individuelle rettighetene ligger fast.

Styrker grunnmuren
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner minner om at dagens kommunestruktur i all hovedsak ble til etter diskusjoner på 1950-tallet.

 - Grensene passer ikke til de oppgavene kommunene har fått, det næringslivet trenger eller det livet innbyggerne lever, sier Sanner.

Sterkere lokaldemokrati
- Norge er mangfoldig og vettet er jevnt fordelt. Derfor desentraliserer vi makt, setter lokalpolitikerne i førersetet og reduserer den statlige detaljstyringen av lokalsamfunn landet over. Vi går fra statlig detaljstyring til desentralisering og maktspredning, sier Sanner.

Regjeringen har startet en gjennomgang av den statlige styringen med kommunene. Resultatet av gjennomgangen vil legges fram for Stortinget våren 2017.

 - Vi vil begrense den statlige styringen der det er mulig, både for å styrke det lokale selvstyret og for å fjerne unødvendig byråkrati, sier Sanner. 

Regionalt nivå
I meldingen foreslår regjeringen å invitere fylkeskommunene inn i kommunereformen, slik at det regionale nivået utvikles parallelt med kommunene.

- Vi trenger et regionalt nivå som kan ta en sterkere rolle i samfunnsutviklingen og møte de ulike utfordringene regionene i landet vårt står overfor. Endrede kommunegrenser gjør at fylkene også bør se på sine grenser, sier Sanner.

Forslaget er at fylkeskommunene sommeren 2015 inviteres til å innlede nabosamtaler, med sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Fylkene får frist til høsten 2016 med å melde tilbake hva de ønsker. Deretter vil fylkesgrenene kunne vurderes av Stortinget sammen med kommunegrensene våren 2017.

Storbyutfordringer
Meldingen legger ikke opp til noen automatisk flytting av store oppgaver til storbyene, men åpner for at de kan få muligheten til å ta over ansvaret for videregående skole og kollektivtrafikken under bestemte forutsetninger.

- Storbyområdene våre er i vekst og har noen spesielle utfordringer, men også store muligheter. Vi må gi dem verktøy til å skape bedre byer for innbyggerne, samtidig som vi skal påse at innbyggerne i kommunene utenfor storbyene får likeverdige tjenester, sier Sanner.

Stortingsmelding nr. 14 (2014-2015) Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner