Norge trenger en ny digital agenda
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 20.03.2015
Spørsmålet er ikke om vi går en digital fremtid i møte, men hvordan vi skal gjøre det, skriver statssekretær Paul Chaffey i Computerworld nr. 11, 20. mars 2015.
Den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen, ledet av Jørn Rattsø, la nylig fram sin første utredning. Kommisjonens utgangspunkt var at produktivitetsutviklingen i Norge har stagnert etter markant vekst på 1990- og 2000-tallet. Kostnadsøkninger som følge av en ekspanderende oljenæring har ført til at annen konkurranseutsatt næringsvirksomhet er blitt satt under press.
En annen utfordring som Kommisjonen skisserer, er følgene av den demografiske utviklingen med økende levealder og stadig skjevere fordeling mellom antall yrkesaktive og pensjonister. Samtidig vokser utgifter til offentlige tjenester innen helse og omsorg. Kommisjonen påpeker videre at produktivitetsutviklingen i offentlig sektor ser ut til å være dårlig. Den viser til at ressursbruken er økt betydelig i flere sektorer uten at man samtidig kan vise til tilsvarende bedre resultater. På flere områder er det utfordringer som i sum svekker produktiviteten, konkurranseevnen og evnen til å opprettholde en velferdsstat på det nivået som vi har i dag. Ifølge kommisjonen utnytter vi i for liten grad potensialet ved bruk av digital teknologi for å møte disse utfordringene.
Den første helhetlige stortingsmeldingen om nasjonal IKT-politikk ble lagt fram i 2006. Informasjonssamfunn for alle var datidens parole – som fortsatt er gyldig i vår tid. Men det har skjedd en voldsom teknologisk utvikling de siste ti årene. Digital teknologi omgir oss overalt – hjemme, på jobben, på fritiden, i alle sektorer – det være seg kultur, landbruk, olje eller fiskeri. Den neste stortingsmeldingen om IKT-politikken – Digital Agenda for Norge kom i 2013. Temaet for meldingen var hvilke muligheter og utfordringer digitaliseringen skaper. Det var en melding som beskrev mange gode tiltak og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Nå skal vi lage en ny.
Hvorfor er det så behov for en ny stortingsmelding om IKT politikk nå? Rent bortsett fra at vi allerede har kommet svært langt i arbeidet med å gjennomføre hovedtiltakene i den forrige meldingen og at den teknoloiske utviklingen går stadig raskere, er det et behov for avklare noen hovedretninger i IKT-politikken, slik at vi utnytter mulighetene til vår fordel. Utfordringen er å møte produktivitetskommisjonens diagnose med noen gode oppskrifter på hva som kan gjøres ved hjelp av digitalisering i offentlig sektor og gode rammebetingelser for bruk av teknologi i samfunnet ellers. Ikke fordi vi må løpe fortere som følge av den digitale utviklingen, men fordi vi må utnytte den til vår fordel – for å sørge for en brukerrettet og effektiv forvaltning, konkurransedyktig næringsliv og deltakelse og inkludering for alle.
EU er i sluttspurten av sitt arbeid med ny digital strategi for Europa. Det er viktig at vi i Norge henger med på utviklingen i EU og er med på å påvirke der vi kan for vi vet at mange av rammebetingelsene for det vi skal gjøre vil bli utformet der.