Åpningstale på Norlas oversetterkonferanse

Sjekkes mot fremføring

Kjære venner,

Tusen takk for at jeg får lov til å komme hit og åpne et av årets kulturelle høydepunkter – den store oversetterkonferansen.

Dette ikke bare er en litterær og kulturell begivenhet, men en del av norsk utenrikspolitikk.

Som utenriksminister er det min jobb å fremme norske interesser. Å jobbe for å utbre norsk skjønn- og faglitteratur er like naturlig som å arbeide for fred, sikkerhet og handel.

Tegneseriehelten Hårek den hardbalne klager over at verden er full av mennesker som ikke forstår norsk.

Og dét har han all mulig grunn til. Blant de sju milliarder menneskene på kloden er det mer enn 99,9 prosent som ikke har norsk som morsmål.

Men takket være dere kan norsk språkkunst gjøres forstått og sette spor over hele verden.

Takket være dere kan Erlend Loe få russere til å more seg og Jo Nesbø bringe kinesere og amerikanere til å skjelve.  

Det er deres fortjeneste at franske og israelske lesere lever seg inn i Karl Ove Knausgårds oppvekst og hverdagssysler, og at tyrkere undres over Dag Solstads gymnaslærer og den store politiske vekkelsen som angivelig har hjemsøkt vårt land.

Uten dere ville ikke norske filosofer kunne leses i Kroatia og norske sosiologer bli forstått i Bosnia-Hercegovina. 

Derfor er dere viktige utenrikspolitiske aktører for oss.

Dere er ambassadører for norsk kultur i en tid der kulturens utenrikspolitiske betydning er stigende.

Dere formidler norsk litterær kunst, men dere er også selv kunstnere.  

Vi lever i en geopolitisk brytningstid. Den økonomiske veksten i Asia og andre steder fører uunngåelig til at også politisk makt forskyver seg østover og sørover.

Dette vil også innebære en omfordeling av kulturell innflytelse. Derfor er jeg glad for at det i denne salen finnes ordkunstnere som kan gjøre norske forfattere tilgjengelige på kinesisk, koreansk, hindi, japansk og singalesisk.    

Verden forandrer seg raskere enn før.

Siden 1970 er den reelle verdien av verdenshandelen åttedoblet. 

Globaliseringen gjør verden mindre, og nasjonenes gjensidige avhengighet større.  

Finanskrisen viste hvordan problemer i ett land får dramatiske følger for andre land.

Litteraturen gjorde verden mindre lenge før internett ble oppfunnet. Skrevne tekster gjorde det mulig å dele tanker og lengsler på tvers av landegrenser flere århundre før vi fikk den første telegrafen.  

Litteraturens unike kraft ligger i dens evne til å stimulere hjernen, hjertet og fantasien til én og samme tid.  

Virkningen av god litteratur kan være sterkere og mer varig enn politiske vedtak.

Ett blikk i en bok er nok til å sitte inne i hodet til et annet menneske, ifølge Carl Sagan.  

Han beskriver skrivekunsten som «kanskje den største av menneskets oppfinnelser; den binder sammen mennesker som aldri har kjent hverandre, borgere av ulike tidsaldre.»

“Så dette er altså den vesle kvinnen som skrev boken som startet denne store krigen”, skal en spøkefull Abraham Lincoln ha sagt da han tok imot Harriet Beecher Stowe midt under den amerikanske borgerkrigen.

Hennes beskrivelser i Onkel Toms hytte av hvordan slaver ble behandlet i Sørstatene hadde bidratt til protestene og engasjementet som ledet fram mot det blodige oppgjøret mellom nord og sør.

Harriett Beecher Stowe startet neppe krigen, men hennes penn skal ha sin del av æren for at slavene vant sin frihet.

Jeg er tilhenger av framskrittet, men i en tid hvor alt går stadig raskere, og hvor gårsdagens mote eller sensasjon gjerne er glemt allerede, står litteraturens skrevne ord for noe vi kan holde fast i, en etterlengtet kilde til langsomhet og ettertanke.  

En klassiker er en bok som aldri slutter å si det den har å si, som Italo Calvino sier.

Men også når det gjelder muligheten for litterær utveksling går utviklingen raskere enn noen gang.

Vi har et tilfang på kultur som generasjonene før oss ikke kunne drømme om.

Vi tar del i en kulturell dialog uten grenser. Våre barn vet mer om den verden de lever i enn hva vi gjorde. Plutselig vet en hel verden at Gangnam er en bydel i Seoul, og at to brødre fra Bergen lurer på hva reven sier.

Men én barriere har teknologien ikke klart å bryte – språket.

I Bibelen beskrives hvordan Vår herre i sin uransakelighet ville skape forvirring i Babel.

Han gjorde det ved å innføre de ulike språkene.

Men dere oversettere har overvunnet den babelske forvirring for oss.

Klodens mangfold av språk er av uvurderlig verdi. En stor andel av menneskenes og nasjonenes kultur og egenart ligger i deres språk – dette gjør oss rikere.

Men det byr på utfordringer for dem som skal formidle mening som er skrevet i én kulturell sammenheng til en leser i en helt annen kultur.

Når vi skal vekke interesse for Norge ute i verden, er vår kultur viktig i fortellingen om hvem og hva vi er. Men mens mange kulturformer umiddelbart forstås på tvers av grensene, krever litteraturen at man uttrykker seg på et språk som forstås.

Dere gjør dette mulig.

Takket være Hwasue Warberg  – som vant Norlas (Norsk litteratur i utlandet) oversetterpris i 2012, og som er her i dag – kan koreanere lese Per Petterson, Erlend Loe og mange andre norske forfattere.

Gabriele Haefs maratonformidling av norsk litteratur i Tyskland utgjør intet mindre enn et livsverk. 

Warberg og Haefs er bare noen eksempler. Dere fortjener anerkjennelse alle sammen.

Oversetting og gjendiktning er på mange måter skjulte kunstarter. Hvis oversetteren ikke blir lagt merke til, er det fordi han eller hun har gjort en utmerket jobb.  

Dere behersker kunsten å få norske tekster til å fremstå som om de skulle være skrevet på engelsk, estisk, tsjekkisk, slovakisk, slovensk, spansk eller fransk.  

La meg derfor på vegne av Utenriksdepartementet slå klart og utvetydig fast:

Vi setter umåtelig pris på den jobben dere gjør for litteraturen – og for fremmet av norske interesser i utlandet!

La meg også takke Norla.

Denne konferansen er naturligvis et høydepunkt, men Norla gjør en fantastisk jobb også i det daglige. Bare i løpet av de siste ti årene har dere hjulpet frem 3000 norske bokutgivelser på 60 språk.

Også Norla øker tempoet. Mens dere i 2004 ga støtte til 157 utgivelser, bidrar dere nå til mer enn 400 utgivelser årlig.

Litteraturens kraft er så sterk at selv diktatorer har merket seg den.

Historier skapt av fantasi provoserer den som mangler fantasi, ifølge Terry Pratchett.

Menneskerettighetene er den gode litteraturens absolutte forutsetning, som de er det for livlig samfunnsdebatt, teknologisk innovasjon og rettferdig folkestyre.

«Trykkefrihed bør finde sted», slo våre grunnlovsfedre på Eidsvoll fast for nøyaktig to hundre år siden.

Dette er kanskje ikke så lett å oversette: Etter datidens språkregler innebar ordet «bør» et påbud, ikke en høflig anbefaling.  

Det som ble nedfelt på Eidsvoll fikk avgjørende betydning for det framtidige styret av landet, og la grunnlaget for demokrati, velstand og framveksten av en nasjon som kunne hevde seg utenfor sine egne grenser – også innen litteraturen.     

I diktet «17. mai 1940» skriver Nordahl Grieg at «vi er så få her i landet». Det betyr at vår røst kan ha vanskelig for å bli hørt.

Men blant dem som talte Norges sak i utlandet i årene da flaggstangen på Eidsvoll sto naken, slik Nordahl Grieg beskriver det, var Sigrid Undset.

Det var fordi hun var blitt kjent gjennom sine bøker at hun ble lyttet til. Og det var fordi noen hadde oversatt bøkene hennes at de ble lest.

Tusen takk for at jeg fikk møte dere, og lykke til med konferansen.