Økt valgfrihet og styrkede rettigheter

Sammenslåingen av fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg betyr at pasientene får en liste å velge fra og en ordning å forholde seg til. Pasientene får flere behandlingssteder å velge mellom. Behandlingssteder som har avtale med det offentlige vil kunne øke kapasiteten. Pasienter med rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste kan velge å bli utredet eller behandlet på offentlige sykehus, på private behandlingssteder som har avtale med det offentlige eller behandlingssteder som er godkjente. Dette får et samlet navn, fritt behandlingsvalg.

- Den nye ordningen vil gjøre valgmulighetene lettere. Jeg håper flere pasienter benytter seg av rettighetene sine, sier Høie.

Den nye ordningen starter for områdene psykisk helsevern, rusbehandling, og noe annen sykehusbehandling. Deretter skal ordningen gradvis utvides.

På nettsiden www.helsenorge.no, vil pasientene finne informasjon om hvilke institusjoner de kan velge mellom.

Hvorfor innføre reformen fritt behandlingsvalg?

Det er i dag lange ventetider for mange pasienter, samtidig som det er ledig kapasitet ved både offentlige og private behandlingssteder.

- Mange pasienter venter unødvendig lenge på utredning og behandling, samtidig som det er ledig kapasitet ved både offentlige og private behandlingssteder. Fritt behandlingsvalg vil redusere ventetidene og stimulere offentlige sykehus til å bli mer effektive, sier Høie.

I fritt sykehusvalg var det helseregionene som bestemte en kvote for hvor mange pasienter som kan behandles av private. I den nye ordningen under fritt behandlingsvalg vil pasienter kunne velge behandling hos private på statens regning i stedet for å vente i den offentlige køen, selv om kvoten som helseregionen har kjøpt, er brukt opp.

Pasienten får styrket rettigheter

Gjennom reformen beholder pasientene sine rettigheter. I tillegg styrkes pasientinformasjonen og håndtering av mulige fristbrudd. Pasienten får gjennom tidligere vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, som iverksettes i løpet av året, krav på å få brev om tidspunkt for oppmøte på sykehus eller behandlingssted innen 10 dager fra de har mottatt henvisning. I tillegg skal alle pasienter få en frist for når utredning eller behandling senest skal starte. Dersom sykehuset ser at de ikke klarer å overholde fristen, er det sykehuset og ikke pasienten som skal kontakte HELFO for å skaffe et alternativt tilbud.

- Dette vil bidra til at pasienter får helsehjelp innen forsvarlig tid og gjøre det enklere for pasienten å få oppfylt sine rettigheter, sier Høie.

Tilbakemeldinger fra høringsrunde

Høringsrunden ga bred støtte til store deler av reformen. Den viste bred enighet om å fjerne det såkalte aktivitetstaket, som satte begrensning på hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kunne behandle. Høringen ga også støtte til å øke bruken av private behandingssteder gjennom anbud.

Kritikken i høringsrunden gikk i første rekke på at forslaget var for komplisert for pasienten, ville føre til økt byråkrati og svekke pasientenes rettigheter.

- Vi møter nå kritikken fra høringsrunden. Forslaget vi nå legger frem blir enklere og lettere forståelig for pasientene. Det er ikke et mål at flest mulig pasienter skal velge seg bort fra den offentlige helsetjenesten. Det er et mål å redusere ventetiden, styrke pasientenes valgmuligheter og stimulere de offentlige sykehusene til å bli bedre og mer effektive, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Dersom Stortinget slutter seg til lovforslaget, vil departementet sende forskrift om fritt behandlingsvalg på høring. Reformen vil tre i kraft i løpet av året.

• Se pressekonefransen om reformen fritt behandlingsvalg
• Les Høies kronikk om reformen fritt behandlingsvalg: Den som venter
• Les Prop.56 L (2014-2015) Endringer i pasient- og brukersettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven
• Se presentasjonen for reformen fritt behandlingsvalg