Rapport: Dette er Energiunionen

Hva er energiunionen?

25. februar la Kommisjonen fram meldingen om rammeverket for EUs energiunion. Meldingen gir tydelige signaler om hvordan Kommisjonen ønsker at energipolitikken skal utvikle seg. Budskapene er klare:

• Energipolitikken kan ikke fortsette som i dag. I dag har EU en energipolitikk per medlemsland. Europa trenger en felles og helhetlig energitilnærming med et velfungerende indre energimarked som det helt sentrale virkemiddelet.
• Dagens utvikling er ikke bærekraftig. EU må legge om kursen og omstille økonomien slik at utslippene går ned. Ved å vente blir det dyrere og vanskeligere.

Svaret på dette skal være Energiunionen. Den skal oppfylle EUs energimål og levere sikker og bærekraftig energi til en fornuftig pris.

Hva skal til for å oppfylle målene? Den som ventet på konkrete forslag må smøre seg med tålmodighet. Meldingen har få konkrete endringsforslag. Men den varsler over 40 initiativer som vil bli satt i gang i løpet av de neste fem årene.

Meldingen er viktig fordi den gir en strategisk retning for utviklingen av EUs energipolitikk og legger premissene for den videre debatten. Det er verdt å merke seg følgende strukturelle utviklingstrekk:

• Samordning og sentralisering av EUs energipolitikk. Kommisjonen ønsker mer innflytelse over utformingen av EUs energipolitikk. Energi omtales som EUs  5. frihet. Lisboa-traktaten gir medlemslandene rett til å bestemme sin egen energimiks. På tilbudssiden legger dette begrensninger på EU-institusjonenes innflytelse over energipolitikken. Kommisjonen utfordrer ikke dette. De retter snarere oppmerksomheten mot områder der den har innflytelse. Eksempler er forbukerområdet, rammer for statsstøtte og nettverkskoder, finansieringsordinger og mer makt til EU-byråer som ACER.
• En helhetlig tilnærming der ulike politikkområder og sektorer ses i sammenheng. Med etableringen av EUs energi- og klimamål i 2020 ble energi- og klimapolitikken i EU koblet tett sammen. Dette videreføres i Energiunionen. I tillegg utvides perspektivet ytterligere med sikte på å etablere overordnede og helhetlige løsninger. Energiunionen omfatter derfor tema som transport, landbruk, miljø, industri, handel, teknologi, digitale løsninger, finansieringsordninger for infrastruktur og forskning. Denne tilnærmingen er også refkletert i organiseringen av Kommisjonen. Ikke mindre enn 14 kommissærer har jobbet sammen om strategien. Samme team skal bidra til realiseringen av Energiunionen.

Hva er innholdet i energiunionen?

Kommisjonens prioriterte områder er felt ned i de fem dimensjonene som til sammen utgjør energiunionen:

• Energisikkerhet, solidaritet og tillit. Energisikkerhet er på topp av EUs dagsorden og er fundamentalt for energiunionen. I dag er ikke situasjonen tilfredsstillende. Svaret på denne utfordringen er diversifisering. Både av energikilder og ruter. Kommisjonen vil ta nye initiativ for å få på plass kritisk infrastruktur. For gass og elektrisitet vil de videreutvikle kriseplanlegging og –håndtering. Mer samarbeid på tvers av landegrenser skal avbøte kriser. Kommisjonen skal videre vurdere betydningen av LNG og gasslager. «Felles innkjøp» av gass er berørt, men er snevret kraftig inn og omtales som et krisetiltak for medlemsland som er avhengige av én gasstilbyder. Dette påvirker ikke norske gassinteresser negativt. Kommisjonen ønsker samtidig større åpenhet om gassmarkedet og da særlig om gasskontrakter. Her ønsker Kommisjonen å delta i gassforhandlinger mellom land (Intergovermental Agreements) slik at de kan vurdere avtalene før de er undertegnet. De ønsker også innsikt i viktige gassavtaler mellom kommersielle parter. Om dette siste elementet kan påvirke selgere av norsk gass negativt er bl.a. avhengig av hva slags informasjon som skal gjøres tilgjengelig og for hvem. Kommisjonen ønsker å styrke EUs rolle i de globale energimarkedene. EU er ikke bare en politisk tungvekter, men er også verdens største kjøper av olje og gass. Nå vil Kommisjonen at EU skal snakke med én energistemme utad. De vil også styrke samarbeidet med land utenfor EU. Her er Norge spesielt nevnt.
  
  
• Et integrert europeisk energimarked. Det indre energimarkedet er fundamentalt for Energiunionen. Kommisjonen ser behov for forbedringer. På to måter. For det første må mer infrastruktur (hardware) på plass. Kommisjonen vil bidra ved å sette trykk på kritiske prosjekter og ved å forenkle det som er et mylder av ulike finansieringsordninger. For det andre må regelverket (software) videreutvikles. Første bud er implementering og etterlevelse av allerede eksisterende regelverk, herunder 3. energimarkedspakke. Videre ønsker Kommisjonen å styrke ACER som en premissleverandør for et effektivt regulatorisk rammeverk. Kommisjonen trekker også frem behovet for å ferdigstille arbeidet med nettverkskoder (tekniske forskrifter som bl.a. skal sikre at energi kan flyte fritt over landegrenser). Kommisjonen vil videre foreslå en omfattenede reform av elektrisitetsmarkedet med særlig vekt på sluttbrukermarkedet. Et annet grep er å løfte frem forbrukerne. På forbrukerområdet har Kommisjonen stor innflytelse. Målet er at forbrukerne gjøres i stand til å gjøre informerte valg der de kan kjøpe energi fra en hvilken som helst produsent i markedet. Ved å gjøre forbrukeren til en markedsaktør kan de tilpasse forbruket sitt etter signaler fra markedet. For å få dette til trengs smart teknologi og digitale tjenester. Kommisjonen vil videre regulerte tariffer til livs.
  
  
• Energieffektivisering. Med 2030-rammeverket for energi og klima er allerede energieffektivisering og redusert forbruk av energi høyt på dagsorden i EU. Ikke overraskende er derfor energieffektivisering en viktig del av energiunionen. Retningsmessig ønsker Kommisjonen mer ambisiøse mål for energieffektivisering frem mot 2030 enn gjeldende 27 pst. Energieffektivisering omtales nå som en egen energikilde. Behov for tiltak i bygningssektoren og smart byplanlegging trekkes særlig frem. Kommisjonen vil videre bidra til enklere finansiering av effektiviseringstiltak. I dag er det mange fornuftige tiltak som ikke realiseres på grunn av markedssvikt. Det er videre verdt å merke seg at Kommisjonen legger stor vekt på å effektivisere transportsektoren. Dette er et eksempel på at energiunioen favner bredt og omfatter flere sektorer.
  
  
• Avkarbonisering av økonomien. Meldingen omtaler EUs utslippsmål mot 2030 og trekker frem et velfungerende kvotesystem som bærebjelken i EUs klimapolitikk. Utover dette er budskapet primært at EU skal være «nummer én innenfor fornybar energi». Fornybar energi må støttes gjennom mekanismer som er kostnadseffektive og treffsikre og det må sikres forutsigbare rammebetingelser for investeringer. Kommisjonen vil legge til rette for samarbeid mellom land for å harmonisere nasjonale støtteordninger. De vil videre se på støtteordningene til fornybar energi og relevante deler av statsstøtteregelverket. Det fastslås også at EU må investere i avansert biodrivstoffproduksjon som er bærekaraftig og som tar hensyn til effekter på miljø, arealbruk og matproduksjon.
  
  
• Forskning, innovasjon og konkurransekraft. Også her vil Kommisjonen bidra til bedre koordinering av ulike forskningsprogrammer slik at man får en mer enhetlig EU-tilnærming og dermed mer igjen for hver forskningskrone. Kommisjonen vil prioriterer fire områder: i) utvikling av en ny generasjon fornybar energi, ii) smart teknologi som gjør forbrukeren til en aktiv aktør i energimarkedet, iii) energieffektivisering og iv) en mer bærekraftig transportsektor. Kommisjonen omtaler også karbonhåndtering og atomkraft, men da bare for de medlemslandene som ønsker disse teknologiene.

Hva betyr Energiunionen for Norge?

EUs energipolitikk er viktig for Norge. EU er vårt viktigste marked og mye av EUs energiregelverk berører oss direkte gjennom EØS-avtalen. Meldingen om energiunionen er ikke veldig konkret, men gir en oversikt over initiativ Kommisjonen vil sparke i gang i løpet av de neste årene. Meldingen er viktig fordi den gjør det klart hvilken retning Kommisjonen ønsker å drive EUs energipolitikk de neste årene.

Sett med norske øyne holder vi langt på vei samme kurs som Kommisjonen. Norge har spilt inn foreløpige synspunkter til EUs arbeid med energiunionen og Kommisjonens melding om energiunionen er langt på vei i tråd med de norske innspillene.

Hva skjer nå?

Kommisjonen inviterer Europaparlamentet og medlemslandene til å slutte seg til strategien for energiunioen. Meldingen er et policydokument og Europaparlamentet har ingen formell beslutningskompetanse i policysaker. Men Europaparlamentet kommer nok til å uttale seg om saken.

Medlemslandene skal behandle meldingen og det er ventet konklusjoner før sommeren.

Olje- og energidepartementet har invitert berørte parter til å komme med innspill.

Mer informasjon

Relevant infomasjon fra Kommisjonen finnes her: http://ec.europa.eu/priorities/energy-union/