Tale på toppmøte om forskning

Kjære venner.

Velkommen til regjeringens toppmøte om forskning – det andre i rekken. Dette er et viktig møte – fordi vi har høye ambisjoner på Norges vegne.  

Høy kvalitet i forskning og høyere utdanning er viktig av mange grunner. For erkjennelsens skyld, for å møte samfunnsutfordringer og for verdiskapingens skyld.

I høst la regjeringen frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Den meislet ut seks prioriteringer som vi vil satse tungt på i årene frem mot 2024:

 -Vi skal satse på forskning som gjør at vi kan utnytte ressursene i havet enda bedre.

- Vi skal prioritere klima, miljø og miljøvennlig energi.

- Vi trenger fornyelse i offentlig sektor, og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.

- Muliggjørende teknologier, som for eksempel nanoteknologi, skal prioriteres.

- Det skal også et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv.

- Sist, men ikke minst, skal vi prioritere utvikling av verdensledende fagmiljøer.

 

Vi ønsker å legge til rette for en ambisjonskultur og utvikle flere verdensledende miljøer.

Vi har sett at det er mulig:

Miljøet rundt ekteparet Moser i Trondheim er kanskje det mest kjente eksempelet.

Også Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen er et godt eksempel på et miljø som er helt i front. Innen klimaforskningen er Bjerknessenteret en premissleverandør som besitter unik kunnskap. Nylig fikk senteret sitt tredje stipend fra Det europeiske forskningsrådet på bare ett år. Det plasserer dem helt i toppklassen.

Vi ønsker å legge til rette for at flere slike miljøer skal vokse frem.

Våre ambisjoner er langsiktige. Derfor mener jeg at noe det viktigste vi gjør i satsingen på verdensledende miljøer, er å sørge for at talentene trekkes til forskning. At de får sjansen til å utvikle seg innenfor trygge rammer. At de får den tiden og de ressursene de trenger til å forfølge gode ideer. At de opplever en forskerkarriere som noe det er verdt å satse på.

Vi er ikke helt der ennå. For eksempel er det særlig de unge forskerne våre som foreløpig ikke har lyktes i den grad vi ønsker på internasjonale konkurransearenaer – selv om utviklingen er positiv. Men vi tror ikke det handler om mangel på talent.

Derfor har vi gjort talentutvikling til temaet for årets toppmøte. Vi har invitert dere hit for å få innspill til svar på noen viktige spørsmål – for eksempel:

• Hvordan kan vi gjenkjenne talent – og har vi et system som fanger opp de beste?
• Har vi ordningene som trengs for å følge talentene opp? Er det for eksempel slik at prosjektet som ser solid ut på papiret, vinner frem – på bekostning av talentet med en ambisiøs idé?
• Hvordan kan vi tiltrekke oss de beste talentene internasjonalt?
• Og hvordan drar vi nytte av de verdensledende miljøene i arbeidet med å utvikle talenter?

Mange av dere som er her i dag, er ledere innen norsk forskning. Et stort ansvar hviler på dere. Akkurat som de store fotballklubbene, må dere dyrke frem de unge, lovende talentene, samtidig som dere rekrutterer de beste fra utlandet.  Men hva kan regjeringen gjøre for å legge best mulig til rette for at dere får jobbet strategisk med å dyrke frem talent?

Vi har også invitert noen av våre fremste yngre forskere. Er det noe ved deres erfaring som tilsier at vi burde endre praksis?

For eksempel du, Thea Selliaas Thorsen, og din vei frem til å bli førsteamanuensis i latin ved NTNU. Din vei til å bli den yngste redaktøren av en bok i den anerkjente bokserien Cambridge Companion noensinne – for ikke å snakke om å være en av ytterst få kvinner: På hvilke måter har systemet hjulpet deg – og på hvilke måter har det hindret deg? Det ønsker jeg svar på i dag.

Regjeringens langtidsplan er bygget på et stort antall innspill fra sektoren. Noe av det som gikk igjen i innspillene fra dere, var ønsket om forutsigbar opptrapping på grunnleggende ting som rekrutteringsstillinger, bygg og utstyr. Det har vi levert på  i langtidsplanen.

Men skal regjeringen kunne fortsette å levere resultater innen forskningspolitikken, er vi avhengige av hele tiden å ha en god dialog med dere.

Takk for at dere er kommet i dag. Målet mitt for dagen er å stå igjen med grunnlaget for en enda bedre forskningspolitikk. Jeg håper dere vil bidra.