” Uten mat og drikke duger helten ikke”

Statssekretær Arvid Libaks innlegg på konferanse for barnehageansatte og kommuner i Hedmark 16. oktober, arrangør: Fylkesmannen i Hedmark.

Innledning

Takk for invitasjon til å komme hit og snakke om helse for dere som jobber med våre yngste. Det er flott at så mange fra barnehager og kommuner kan samles og få påfyll, diskutere og utveksle erfaringer fra hvert deres ståsted med bakgrunn i ny rammeplan. Vil tro det er mange gode ideer som kan utveksles og samles på en slik dag. Takk til fylket også som arrangerer en slik dag.

Soria Moria erklæringen

Overordnet mål for folkehelsearbeidet:

• Flere gode leveår med god helse i befolkningen som helhet
• Redusere helseforskjellene mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn

• Vi ser at det pågår utrolig mye bra folkehelsearbeid rundt i fylkene, at oppfølging av St. meld nr 16 ” Resept for et sunnere Norge” er i godt gjenge, og at Partnerskapsarbeidet for folkehelse blomstrer. Dette er nå også foreslått styrket i budsjettet for 2007 med 10 mill kroner slik at det ligger an til at alle fylker nå kan inkluderes i Partnerskapsarbeidet.

• Hedmark er jo også langt framme, både med ”sukkerkrig” og kompetanseheving. Høgskolen i Hedmark har f.eks viderutdanningstilbud i ernæring og helse som tilbud til folk som er i jobb.

• De som vokser opp nå kan bli den første generasjonen som lever kortere enn sin foreldregenerasjon på grunn av sin livsstil. Dette er svært alvorlig og vi må derfor legge opp forskjellige strategier for å motvirke dette.

Sosial ulikhet i helse

• Det er godt dokumentert at det er sosiale helseforskjeller i Norge, og årsakene til dette er sammensatte. For å hindre at den sosiale skjevheten i helse øker, er jeg opptatt av å bidra til å legge samfunnet til rette på en måte som fremmer helse for alle og spesielt de som trenger det mest. Vi arbeider nå med en stortingsmelding mot sosial ulikhet i helse som vil bli lagt fram våren 2007 og som vil legge rammer for hvilke virkemidler som skal brukes for å utjevne disse forskjellene. Som gruppe har barn av foreldre med lang utdanning og høy inntekt har sunnere kostvaner og er mer fysisk aktive enn barn av foreldre med kort utdanning. Jeg vil poengtere at dette er gjennomsnittsdata, og at det er store variasjoner.

• Barnehagen er et egnet sted for å bidra til at barn får likeverdige muligheter til utfoldelse, læring og utvikling og til å få kunnskap om og positive holdninger til helsemessig gode vaner, uansett hvilket sosialt lag de kommer fra.

• Regjeringen prioriterer full barnehagedekning. Det betyr blant annet at barnehagen blir en av våre viktigste arenaer for å fremme god folkehelse og bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Helseutfordringer – og hvordan møte de?

Helseutfordringer

• Jeg er glad for at kropp, bevegelse og helse nå er et eget fagområde i den nye rammeplanen for barnehagen med tanke på de helseutfordringene vi står overfor med som skyldes levevaner med for lite fysisk aktivitet og et ugunstig kosthold. Psykiske lidelser, tobakks- og rusbruk er også store utfordringer som vi møter med tiltak, men her skal jeg konsentrere med om kosthold og fysisk aktivitet.

Kosthold, fysisk aktivitet og helse

• Kosthold og fysisk aktivitet er to områder der det kan gjøres mye for å bedre sjansene for å holde seg frisk.

• Vi vil gjerne snu den dramatiske vektøkningen og antallet som får diabetes, type 2.
• Barn og unge er for mye i ro, får i seg for mye sukker, og for lite grønnsaker, frukt og grove kornvarer.

Barn er en viktig målgruppe

• Grunnlaget for sunne kostvaner og aktivitetsvaner legges allerede i barneårene, derfor er vanene i barnehagealder svært viktig
• Det er vist at vi tar med oss vanene fra barneårene inn i voksen alder. Derfor er det så viktig at alle som har med barn å gjøre bidrar fra sitt ståsted til å legge til rette for og motivere til de gode vanene.

• Det å være aktiv og å ha gode rammer rundt måltidet gir sammen med tilgang på sunn mat et godt grunnlag for å få opplagte, læringsvillige barn.

Fysisk aktivitet og helse

• Temaet fysisk aktivitet, lek, bevegelse og tilrettelegging for dette synes å være godt dekket i Rammeplanen. utfordring er å mobilisere barn, hjem, ansatte og nærmiljø til å støtte opp om og stimulere til at alle får positive opplevelser ved det å være i bevegelse, inne og ute, og i all slags vær.
• Variert og utfordrende lek og fysisk utfoldelse er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge.
• Kroppen er skapt for bevegelse og må brukes for å stimulere og styrke muskler, ledd og skjelett. Grunnlaget legges i barne- og ungdomsårene.
• I tillegg – og ikke minst viktig- gir fysisk aktivitet glede og avkobling, muligheter for sosialt samvær, naturopplevelser – dette gir overskudd og trivsel!

Økt fysisk aktivitet (handlingsplan)

• Mye av det som skjer på dette feltet skjer som en oppfølging av Handlingsplanen ”Sammen for fysisk aktivitet” 2005-2009.
• Målet er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen
• Handlingsplanen omfatter virkemidler og tiltak på åtte departementers ansvarsområder. Det sier litt om spennvidden i dette feltet.
• Barn og unge – og grupper som fysisk inaktive er prioriterte målgrupper

Et godt kosthold for barnet er viktig

• på kort sikt - for å sikre normal vekst og utvikling og god tannhelse
• på lang sikt - for å forebygge livsstilssykdommer, som hjerte- og karsykdommer, visse typer kreft, overvekt/fedme og diabetes type 2

Småbarns kosthold

Det foretas landsomfattende undersøkelser for å kartlegge barns kosthold.

Tall fra 1999-2001 viser at det er mye bra, men som kjent er det mye sukker og lite frukt og grønt

Sukkerinntaket øker med alder og allerede som ettåringer får barna ¼ av sukkerinntaket fra søte drikker, mens søtet grøt, yoghurt og syltetøy også bidrar med mye. 2 åringer drikker 2 dl søte drikker daglig mens 13 åringer opptil ½ liter.

I statsbudsjettet for neste år har vi foreslått en avgiftsendring på drikkevarer slik at de søte får avgift og flaskevann ikke får det. Tilsatt søtstoffer får også avgift på grunn av at Vitenskapskomiteen ikke har avsluttet et arbeid med å vurdere helsekonsekvenser av høye inntak av søtstoff. Uansett anbefales ikke barn under tre år kunstig søtede drikker.

Frukt og grønt inntaket er det ønskelig å doble fra ca 225 gram til 4- 500 gram om dagen for barn. 5 om dagen, og gjerne oppskåret.

Handlingsplan kosthold

For å møte disse utfordringene er vi nå i ferd med å sluttføre en handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Et av innsatsområdene er barnehage og skole, men kunnskap og kompetanse, kommunikasjon og mattibud i markedet vil også være viktige områder der det kommer egne tiltak. Arbeidet med planen er i seg selv en viktig prosess der mange aktører har kommet med innspill, og kosthold har kommet på dagsorden i ulike sammenhenger.

Mat og måltiders betydning utover ernæring

• Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barnas totale kosthold, og mat og måltider er en vesentlig del av det totale tilbudet i barnehagen
• Måltidene i barnehagen bidrar foruten til å mette sultne barn og sørge for næringsstoffer, til kunnskaper og holdninger til mat og drikke.

• Maten kan brukes som innfallsvinkel til mange temaer det jobbes med i barnehagen:
• • sosial kompetanse,
  • kultur og tradisjoner, Mattradisjoner inngår som del av alle kulturer, gir mulighet for fellesskap, nye opplevelser og deling av erfaringer.
  • nærmiljø,
  • natur og miljø
  • religion,
  • kreativitet

• Mat og måltider er velegnet i det pedagogiske arbeid

• Barnas kosthold har betydning for fellesskapet og helse i barndom og senere i livet og inngår som del av samarbeidet mellom hjem og barnehage. Barnehagens hverdag har betydning for fremtidige holdninger, vaner og verdier på matområdet.

• I et samfunn med pågående markedsføring av matvarer, drikke og søtsaker er det viktig at barn tidlig øves i å bli kritiske forbrukere. Barnehagen er en viktig arena for å forberede barna på å ta selvstendige valg og for å ta vare på seg selv og egen helse.

Kartlegging av mat og måltider i barnehager 2005

• Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra HOD gjennomført en landsdekkende kartlegging av mat og måltider i barnehager i samarbeid med Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap

Formålet med undersøkelsen var å få et helhetlig bilde av hva som serveres av mat og drikke og hvordan måltidene organiseres i landets barnehager, samt i hvilken grad det tilrettelegges for fysisk aktivitet.

Mye bra, noen utfordringer

Resultater av undersøkelse i barnehager 2005 (2300 barnehager)

• Barnehagene er opptatt av å ha et bra mat- og måltidstilbud
• Barna har mulighet til å spise til faste måltider,
• Det settes av god tid til måltidene
• Barnehagene bruker i stor grad mat og måltider som pedagogisk virkemiddel. Det at barna deltar med tilberedning, borddekking, opprydding og oppvask er positivt.
• Tilbudet av mat og drikke er på mange måter tilfredsstillende
• Frukt er et daglig i tilbud i 4 av 5 barnehager
• Vann er mest brukte tørstedrikk
• Lettmelk er vanligste drikk til måltidene.

Men det er forbedringspotensiale i det daglige mat- og drikketilbudet. Vi bør få til

• Økt bruk av grønnsaker
• Frukt og grøntmåltid i en eller annen form i alle barnehager daglig
• Økt bruk av grovt brød
• Stimulere til tilbud om lett og mager melk i samtlige barnehager
• I samarbeid med barn og foresatte er det en utfordring å finne fram til gode alternativer som innimellom kan erstatte kaker og is ved feiringer og markeringer.
• (Her har Møre og Romsdal laget en brosjyre med gode tips)

Synspunkter fra styrere og pedagogiske ledere på tiltak: De tre viktigste faktorene for å sikre barn i barnehagen et sunt mat- og måltidstilbud ble oppgitt å være:

1. mat- og måltidsarbeid inn i barnehagens planer
2. veiledningsprogram til foreldre
3. veiledningsprogram til barnehagepersonell

Konklusjon/oppsummering fra kartleggingen:

Ingen tvil om at barnehagene er opptatt av kosthold og ernæring. Det er svært positivt.

• Det store flertallet av barnehagene gjør en god jobb når det gjelder å legge til rette for sunne og trivelige måltider der den kulturelle og sosiale betydningen av måltidet vektlegges
• Vann som tørstedrikk må fortsatt være regelen, likedan hyppig bruk av frukt.
• Det er likevel et forbedringspotensial på det ernæringsmessige området– særlig bør flere barnehager ha et daglig tilbud av grønnsaker og grovt brød
• Mat og måltider gir et godt grunnlag for samarbeid med hjemmene.

Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Tiltak overfor barnehager på bakgrunn av kartleggingen 2005 og del av handlingsplanen for bedre kosthold:

• Kommunehelseloven har blant annet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler . Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehagene fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade.
• I forskriften er det blant annet henvist til Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage.
• Kartleggingen viste blant annet at mange ikke kjente til disse retningslinjene, så her har vi en utfordring. Retningslinjene skal nå revideres på bakgrunn av blant annet resultatene av kartleggingen
• utvikling av pedagogisk materiell til barnehagepersonell og foreldre og annen form for kompetanseheving
• tiltak for å fremme inntaket av frukt og grønnsaker og vann som tørstedrikk. Her pågår det mye bra lokalt arbeid ikke minst i Hedmark

Tilrettelegging for at det skal være enkelt å leve sunt

• For å få til endring i levevaner må det blant annet tilrettelegges for gode valg. Vår oppgave som myndigheter er å bidra til å legge forholdene til rette blant annet slik at det blir enklere å være fysisk aktiv, enklere å velge sunn mat.

• Det handler blant annet om

• Trygg og lett tilgang til utearealer som inspirerer og innbyr til lek og fysisk utfoldelse

• Aktiviteter og tilbud med lav terskel for deltakelse slik at det motiverer og inspirerer alle.

• Tilrettelegging for gode matvaner og måltider gjennom blant annet tilfredsstillende lokaler både til tilberedning og oppbevaring av mat, men også egnede lokaler til å spise maten sammen med andre.

• Det kan også gå på muligheter for å skaffe mat selv, gi barna muligheter til å følge prosess fra jord eller vann til bord.

• Slike hensyn må ivaretas i planlegging i fylker og kommuner. Vi skal gjøre vårt, men vi er avhengig av at slike hensyn blir ivaretatt gjennom en helhetlig planlegging lokalt. Her er det viktig at dere som fagpersoner deltar aktivt i planprosessene med innspill og synspunkter fra deres ståsted.

Viktige styringsverktøy

• Styrking av partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner. Forslag om 10 mill mer i 2007.slik at alle fylker kan inkluderes. Det blir da en utfordring til kommunene om å delta i partnerskapsarbeidet.
• Videre oppfølging av Handlingsplan for økt fysisk aktivitet 2005 –2009 herunder tiltaket 1-2-30
• Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. Legges fram i januar 2007
• Strategi mot sosial ulikhet i helse legges fram våren 2007

Takk for oppmerksomheten og Lykke til videre !

Bakgrunn for konferansen:

Ny Barnehagelov trådte i kraft fra 1.januar 2006. I den nye loven er helse kommet med under §2 Barnehagens innhold, hvor det presiseres at barnehagen skal legge opp sin virksomhet slik at den blant annet fremmer barnas helse.

Konferansen arrangeres i tilknytning til at det er vedtatt ny rammeplan for barnehager gjeldende fra 1. august 2006. Hovedtema for konferansen er nytt fagområde i rammeplanen

” Kropp, bevegelse og helse”

Det er 300 påmeldte til konferansen vesentlig barnehageansatte.

Litt bakgrunn om Hedmark og folkehelsearbeidet

• Hedmark fylke er partnerskapsfylke for folkehelse og FYSAK fylke.
• De har vist initiativ på kostholdssiden blant annet ved å initiere ” Sukkerkrigen” som har som mål å redusere barn og unges sukkerinntak med 50 %.
• • Tiltak er gjort blant annet i kantiner i videregående skoler og i grunnskoler for å fremme kaldt vann som tørstedrikk framfor brus.
  • Det har også vært foretatt undersøkelse i barnehager i Hedmark om sukkervarer ved bursdagsfeiringer, vann som tørstedrikk med mer og det viser seg at de aller fleste har et bevisst forhold til dette og har et bra tilbud.
  • Som ledd i sukkerkrigen er det gjennomført en kartlegging på bensinstasjoner for å se på tilbudet av sunne/usunne matvarer/retter.
• Hedmark har også en aktiv ressursgruppe i ernæring, der blant annet barnehagepersonell og tannhelsetjenesten er med
• Høgskolen i Hedmark tilbyr videreutdanning i ernæring og helse for personell som ønker kompetanseheving (eks førskolelærere, helsesøstre med mer) som legges opp slik at det kan kombineres med jobb.