Verdien av godt kunnskapsgrunnlag i friluftslivspolitikken

Statsråd Tine Sundtoft innledet Friluftslivets år med å overnatte ute med speidere fra 17.Oslo speidergruppe på Kampen. (Foto: CF Salicath)

(Sjekkes mot framføring)

Kjære dere. 

God og oppdatert kunnskap er en forutsetning for å fatte riktige beslutninger og gode valg innenfor alle felt. 

Arrangørene av denne konferansen, med Norsk friluftsliv og Oppland fylkeskommune i spissen, setter nettopp fokus på forskning og kunnskap. 

En stor takk til dere! 

Den kunnskapen som blir presentert her i dag og morgen gir ikke minst mitt departement et godt grunnlag for utforming av fremtidig friluftslivspolitikk.  

Og timingen kunne ikke vært bedre.  Vi har som dere vet, akkurat markert starten på Friluftslivets år 2015.

For ikke mange dager siden overnattet jeg sammen med en gjeng speidere ute i svarte skogen. Det var en stjerneklar vinternatt. Vi hadde telt og sovepose.  Det var kuldegrader, bål og pølsegryte. 

Slik markerte jeg åpningen av Friluftslivets år. Over 200 ordførere i Norge, og mange andre, hadde fulgt min oppfordring om å gjøre det samme rundt om i landet.

Hva forteller det om Norge? Hvilket annet sted i verden ville nesten halvparten av landets ordførere dratt ut i skogen for å sove under åpen himmel? 

Det forteller at friluftslivet er en viktig del av vår kultur. Friluftslivet er en del av vår identitet. Det er noe viktig som vi må ta vare på.  

Ny forskning om friluftsliv skal deles på denne konferansen. Jeg ser av programmet at mange viktige og aktuelle temaer skal presenteres innenfor ulike felt. 

Denne helheten er viktig for alle som jobber med friluftsliv og naturforvaltning. Det er ikke nok bare å se på en del av feltet. Alt henger sammen og påvirker hverandre. 

Dør for eksempel fiskestammen i et vann ut, gir dette både tap av biologisk mangfold og redusert mulighet til friluftsliv for de som driver med sportsfiske. 

Bygger vi i naturområder, kan det ødelegge eller forringe muligheten for friluftsliv. Samtidig kan naturverdier og landskapskvaliteter gå tapt. 

Denne helheten i friluftslivet, der stimulering til aktivitet er avhengig av at det finnes attraktive områder å drive med friluftsliv i, kommer godt fram i programmet. 

Men vi har også et ansvar selv. Det er viktig at friluftslivet drives på naturens premisser. Vår aktivitet må ikke sette spor som ødelegger for de som kommer etter oss. 

I tillegg til oppdaterte forskningsresultater, vil denne konferansen gi nye perspektiver og innfallsvinkler til kjente temaer. Det er viktig! 

Ikke minst i dag hvor samfunnsendringer skjer raskere enn før. Skal den høye deltakelsen i friluftslivet bestå -- og aller helst øke -- er det viktig at forvaltningen følger med og innretter virkemidlene i tråd med samfunnsutviklingen forøvrig.      

Regjeringen jobber med en ny stortingsmelding om friluftsliv. Det er 14 år siden den forrige. Det er behov for en ny gjennomgang. 

Meldingen vil beskrive hvor friluftslivet står i Norge i dag. Den vil se på endringer og utviklingstrekk. 

Meldingen skal også, ut fra dette, fastsette de nasjonale målene i friluftslivsarbeidet. Den skal utforme en politikk for friluftslivsarbeidet i årene fremover som er tilpasset dagens samfunn og dagens utfordringer. Regjeringen tar sikte på å fremme meldingen for Stortinget vinteren 2016. 

Det er viktig for regjeringen å lage en stortingsmelding som er kunnskapsbasert. Virkemidler og prioriteringer skal fastsettes ut fra oppdatert forskning. 

Samfunnet er ikke statisk. De tiltakene som var riktige for tyve år siden trenger ikke å være like viktige i dag. Norsk institutt for naturforskning har derfor på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utarbeidet en rapport som viser status for friluftsliv i Norge i 2014. 

Rapporten viser trender og utviklingstrekk innenfor friluftsliv siden forrige stortingsmelding. Den peker på hvordan staten bør prioritere sine ressurser i friluftslivsarbeidet. Norsk institutt for naturforskning skal selv redegjøre for innholdet i rapporten senere i dag. 

Overordnet mål med den kommende stortingsmeldingen er at enda flere skal utøve friluftsliv jevnlig. Dette vil også være viktig for folkehelsen. 

I tillegg skal meldingen understøtte friluftsliv som en viktig del av norsk kulturarv og nasjonal identitet. Det norske friluftslivets historiske forankring vil derfor bli beskrevet i meldingen. Det er viktig å vise det norske friluftslivets røtter og egenart. 

Hva regjeringen legger i friluftsliv i dag, vil også bli drøftet. 

For å flest mulig aktive, vil vi i meldingsarbeidet særlig se på friluftsliv i nærmiljøet.  Målet er å gjøre friluftsliv til en lavterskelaktivitet. 

Det er derfor ikke tilfeldig at åpningen av Friluftslivets år i Oslo tidligere denne måneden foregikk i Tøyenparken, midt i sentrum av byen.

Jeg pleier å si at det er bedre å ta seg en tur ut etter jobb enn å sitte inne i sofaen og planlegge neste års spektakulære fjelltur.  

Naturen ligger der i nærmiljøet og venter på oss. 

Derfor er det viktig at vi bevarer parker og friområder  i byer og tettsteder. 

Jeg vil imidlertid understreke at meldingen skal også omfatte friluftsliv utenfor byene og tettstedene, herunder de større skog,- og fjellområdene, og ikke minst nasjonalparkene. 

Nasjonalparkene våre er svært viktige friluftslivsområder. 

Friluftsliv er dynamisk som samfunnet for øvrig. Endringsprosesser foregår hele tiden. Dagens friluftsliv er mer variert og mangfoldig enn tidligere. 

Samtidig viser undersøkelser at utdanning og økonomi fortsatt betyr mye for hvem som driver med friluftsliv. Det er fortsatt en overvekt av mennesker med høy utdannelse og god økonomi blant dem som dyrker friluftslivets gleder. 

Det er viktig for staten å få kunnskap om hvordan denne forskjellen kan utjevnes. Slik kan friluftsliv bli enda viktigere i folkehelsearbeidet. 

Regjeringen ønsker at enda flere enn i dag begynner med friluftsliv. Ikke bare et par ganger i måneden, men jevnlig. 

Skal friluftsliv spille en viktig rolle i folkehelsearbeidet, er det ikke nok å gå en tur en sjelden gang. Det må bli en integrert del av folks dagligliv, i alle grupper i samfunnet. 

Et viktig tema i meldingen vil være hvordan barn og unge best kan rekrutteres. 

Forskning har vist oss at familien nå har en mindre rolle i rekruttering av barn og unge til friluftsliv enn tidligere. Søndagsturen, som tidligere var et vanlig innslag i de fleste familier, er ikke like vanlig lenger. 

Skal rekrutteringen sikres, må kanskje friluftsorganisasjonene, barnehager og skoler ta et større ansvar enn før. Vi må gi den oppvoksende slekt kunnskap til å kunne drive med friluftsliv på egen hånd. 

Meldingen vil også drøfte behovet for forskning innenfor friluftsliv. Hvilke temaer er det viktig å få oppdatert kunnskap om i årene fremover for å bevare og øke deltakelsen? 

Denne konferansen er ikke minst viktig for å få innblikk i dette.                              

For mange er kulturminner i naturen en viktig grunn til å drive med friluftsliv. Ofte vil naturopplevelsen og opplevelsen av kulturminnene virke sammen og være vanskelig å skille fra hverandre. 

Et gammelt kulturlandskap med steingjerder og rydningsrøyser  - eller  seterbebyggelse og seterlandskap – vil for mange innebære både naturopplevelse og gi kunnskap om - og nærhet til -menneskene som levde før oss. 

Det er lite forskning om hvilken rolle kulturminner spiller for utøvelse av friluftsliv. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan kulturminnene best kan synliggjøres og formidles som del av friluftslivet.

Samtidig kan det ligge store opplevelsesverdier i at ikke alle kulturminner aktivt synliggjøres og formidles. For mange er oppdagergleden -- at sporene av livene til menneskene før oss fremstår som opprinnelige og autentiske -- viktige for opplevelsen. 

Friluftslivet får nye impulser fra andre nasjoner og kulturer. Barna opplever en mer organisert, planlagt og tidsstyrt fritid enn tidligere. I tillegg preger kommersialisering utviklingen i økende grad. 

Det er behov for å undersøke nærmere hvordan dette påvirker friluftslivet. Hvilke preferanser og behov har det medført? 

Det er også behov for mer forskning på hvordan innvandrerbefolkningen tar i bruk naturen. 

Politikeren Abid Raja var en av dem som var med og åpnet Friluftlivets år. Da vi ble intervjuet av NRK Nitimen, fortalte han  - med glimt i øyet  - hvordan han ble skremt med skogen av sine foreldre. 

Mens etnisk-norske foreldre tok barna med på søndagstur, fikk han høre: 

”Abid, hvis du ikke skjerper deg, tar vi deg med ut i skogen. Og så må du være der.” 

Så skal det legges til at i dag elsker Abid Raja naturen. Han klarer ikke lenger å være inne på et treningssenter, men bruker naturen til å trene. Han kaller det antidepressiva på grønn resept. 

Men er det slik at innvandrere og deres barn sosialiseres inn i norske friluftslivstradisjoner? Eller skaper de nye tradisjoner med særegent uttrykk og meningsinnhold? Dette er forhold som den statlige forvaltningen ønsker mer kunnskap om. 

Regjeringen har fremmet et lovforslag til Stortinget som vil gi kommunene større selvbestemmelse når det gjelder motorferdsel i utmark. Lovforslaget gir kommunene anledning til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det er behov for kunnskap om og eventuelt i hvilken grad dette vil påvirke allmennhetens naturopplevelse og utøvelse av friluftsliv. Regjeringen vil derfor evaluere lovendringene. 

Det er også behov for mer kunnskap om ulike ferdselsformers innvirkning på naturverdier. 

Spørsmålet er for eksempel aktualisert knyttet til opprettelse av nye naturreservater i Oslomarka. Her pågår det – som dere kanskje har registrert -- en heftig debatt om mulige konflikter mellom organisert friluftsliv og verneinteresser.  

Vi verner for å bevare. Men vi verner også for å sikre tilgang til naturen.  Derfor bør vi unngå å ha strengere restriksjoner enn nødvendig i verneområdene. 

Det pågår allerede noe forskning på vannsportaktiviteter som surfing og brettseiling og påvirkning på verneverdier i sjøfuglreservater. 

Jeg ønsker meg et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området, herunder blant annet på slitasje fra sykling og organiserte friluftslivsaktiviteter i verneområdene. 

Flere av de forskningsresultatene som blir presentert på denne konferansen er kanskje ikke offentliggjort før. 

Jeg er sikker på at konferansen vil gi verdifull ny kunnskap til alle, og bidra til at vi alle får inspirasjon og kunnskap til å gjøre en enda bedre jobb for friluftslivet. 

Jeg ønsker dere lykke til! 

Takk for meg!