Om askespredning

Statsforvalteren kan, etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden.

Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det.

Askespredning er et alternativ til gravlegging. Det gis derfor ikke mulighet for å få navn og data på gravminne på gravplass dersom man har valgt askespredning.

Dersom avdøde ikke hadde søkt om askespredning, kan den som sørger for gravferden, søke om å få spre avdødes aske dersom det sannsynliggjøres at avdøde ønsket askespredning.

Det er ikke anledning til å dele asken ved at den spres på ulike steder eller ved at en del gravlegges mens en annen del spres for vinden.

Sted for askespredning

Søknad om askespredning sendes til statsforvalteren i det fylket der asken ønskes spredd.

I rundskriv P-8/2012 Veiledning vedrørende saker om spredning av aske er det gitt nærmere retningslinjer om hvor asken kan tillates spredt:

• For det første behøver man ved spredning i sjøen ikke stille krav om at det skal skje «utaskjærs». Askespredning kan også tillates i fjorder. Tillatelse til spredning bør likevel ikke gis dersom det er svært mye fritidstrafikk i området, eller det er strender eller mye bebyggelse i området.
• For det andre kan det åpnes for askespredning i elver, vassdrag og øvrig ferskvann i områder med et tilstrekkelig øde preg. Dersom bruken av et område er underlagt særskilte restriksjoner etter for eksempel lov om naturvern, vil dette kunne legges vekt på i behandlingen av en søknad om askespredning.

Departementet er kjent med at det har utviklet seg en praksis med at urner av lett oppløselig materiale senkes i sjøen, framfor at asken spres på havet. Departementet ser at dette på mange måter kan være en hensiktsmessig løsning og vil likestille dette med «spredning av aske».

Når det gjelder spredning over land, er det områdets karakter heller enn antall meter over havet som bør være avgjørende for om det kan tillates askespredning.

Vi vil imidlertid framheve at spredning bare bør tillates i områder som ikke er bebygd, og der området har et øde preg. Det bør også legges vekt på om forholdene ligger til rette for at asken kan tas opp i naturens kretsløp.

Asken kan spres i øde skogsområder. Man bør imidlertid unngå å gi tillatelse til spredning i populære utfartsområder.

En del ønsker om spredningssted framstår slik at spredningen ønskes gjort over et svært lite område, for eksempel i nærheten av familiens hytte. Departementet viser her til lovforarbeidene hvor det legges til grunn at det ikke vil bli gitt tillatelse i eller i nærheten av bebyggelse.

I tillegg kommer at et slikt sted lett kan få karakter av «privat gravsted». En av intensjonene bak bestemmelsen om spredning av aske er at asken skal spres på et slikt sted at den blir tatt opp i naturen, og at den senere ikke kan gjenfinnes.

Statsforvalterens vedtak om askespredning kan påklages til departementet. Klagen sendes til den statsforvalteren som har truffet vedtaket.