Øker vågehvalkvoten

- Norge har en levedyktig hvalfangstnæring, til tross for null subsidier og at Japan er det eneste markedet utenfor Norge. Det er imponerende. Jeg vil legge til rette for at hvalfangsten forblir liv laga. Hvalkjøtt smaker godt, og det er godt for helsa, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Det finnes mer enn 100 000 vågehval i norske farvann. Kvoten for 2018 er på 1278 vågehval, og innebærer en økning fra fjorårets kvote, som var på 999 vågehval. I 2017 var det bare 11 fartøy som deltok. Fangsten var på 432 dyr, den laveste på mange år.

Bærekraftig fangst

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst på vågehvalbestanden.

- Det er helt selvsagt at all fangst skal være bærekraftig. Vi skal fortsatt ha en gjennomtenkt og fornuftig beskatning av norsk vågehval. En beskatning som sikrer både næring, bestanden og økosystemet, sier fiskeriminister Sandberg.

Fangstene de tre siste årene har vært 660 vågehvaler i 2015, 591 i 2016 og 432 i 2017. Antall fartøy i fangst var 20 i 2015, 17 i 2016, og 11 i 2017.

Slår sammen områder

Underområdene for Svalbard, Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen blir slått sammen til ett område. Sammenslåingen skjer i tråd med vitenskapelige råd, og skal gjøre det enklere og mer fleksibelt for hvalfangerne.

Det skal utformes et reguleringsopplegg for fangsten i samråd med næringen.

-  Jeg håper kvotetallene og sammenslåingen av fangstområder vil danne et godt utgangspunkt for en god fangstsesong for hvalfangstnæringen , sier fiskeriministeren.