Historisk arkiv

Styrker siktedes rettssikkerhet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Det lovfestes nå at lagmannsretten har plikt til å begrunne beslutninger om ankenekt. Videre lovfestes det at nedsatt funksjonsevne kan gi særlig grunn til å oppnevne forsvarer. Dette er noen av endringene som trer i kraft i dag.

Både i straffesaker og i sivile saker blir det nå lovfestet at lagmannsretten har en plikt til å begrunne beslutninger om ankenekt. Videre lovfestes det at nedsatt funksjonsevne kan gi særlig grunn til å oppnevne forsvarer. Dette er noen av endringene som i dag sanksjoneres og trer i kraft for å styrke siktedes rettssikkerhet.


–  Styrking av rettssikkerheten i straffesaker og redusere faren for uriktige domfellelser er en prioritert oppgave, sier justisminister Knut Storberget. Regjeringen har gjennomført flere tiltak som lovendringer, en omfattende DNA-reform og tatt initiativ til en rekke forskningsprosjekter for å nevne noen eksempler.

Høyesterett har slått fast at beslutninger om ankesiling i straffesaker og sivile saker skal begrunnes når lagmannsretten finner det klart at anken ikke kan føre frem. Dette er nå lovfestet. Straff er det mest inngripende virkemiddel samfunnet rår over og det er viktig at siktede har full klarhet i hvorfor saken ikke vil bli prøvd av lagmannsretten.

Siktede gis dessuten rett til å kreve at påtalemyndigheten bringer saker avgjort ved såkalt prosessøkonomisk påtaleunnlatelse inn for retten. Det er viktig at det her gis adgang til rettslig prøving, siden en påtaleunnlatelse innebærer en konstatering av straffskyld.

Videre lovfestes det nå at nedsatt funksjonsevne med videre hos siktede kan være en særlig grunn til å få oppnevnt forsvarer. Endringen klargjør når forsvarer bør oppnevnes og kan bidra til å styrke siktedes rettssikkerhet. Dessuten lovfestes et krav om skriftlig mandat når retten eller påtalemyndigheten oppnevner sakkyndige. I tillegg lovfestes en plikt for aktor til å frafalle tiltalen eller nedlegge påstand om frifinnelse når det fremstår som klart at det ikke er tilstrekkelig bevis for domfellelse. Lovendringene følger opp NOU 2007: 7 ”Fritz Moen og norsk strafferettspleie” hvor det ble foreslått regelendringer som kan bidra til å forhindre uriktige domfellelser i fremtiden. Utredningen har resultert i forholdsvis få lovendringer, ettersom de fleste av utvalgets anbefalinger varetas på annen måte.
 
Enkelte av lovendringene som sanksjoneres i dag egnet til å gjøre straffesaksbehandlingen mer smidig. Blant annet er det gitt generelle og permanente regler om bruk av fjernmøte og fjernavhør i straffesaker. Disse endringene vil tre i kraft til neste år sammen med forskriftsbestemmelser om fjernavhør og fjernmøte.