Lovforslag om datalagringsdirektivet: Viktig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet

– Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som vi styrker personvernet, sier justisminister Knut Storberget. – Det er i Norges interesse å delta i det europeiske samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

– Datalagringsdirektivet vil sikre at politiet fortsatt har verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt, sier Storberget. Han understreker at det kun er trafikkdata og ikke innhold som skal lagres og at domstolene vil avgjøre tilgang til trafikkdata i hvert enkelt tilfelle.

Datalagringsdirektivet er en del av regelverket for EUs indre marked som vi er tilknyttet gjennom EØS-avtalen, men direktivet peker også utover EØS-avtalen og vil få betydning for vårt samarbeid med EU på det justispolitiske område.

– Ved å gjennomføre EUs datalagringsdirektiv i norsk rett ivaretar vi viktige internasjonale forpliktelser, sier Støre.

Styrket personvern. Det vil være opp til hver enkelt teletilbyder å velge lagringsløsning, og det vil stilles strenge krav til informasjonssikkerhet og sletting.

For å styrke personvernet skjerpes reglene for utlevering av data til politi og påtalemyndighet betydelig. Utlevering av data skal etter hovedregelen skje etter rettens kjennelse, og det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i fire år eller mer. Utlevering av data etter basestasjonssøk – data som sier noe om hvor den som kommuniserer befinner seg – krever en strafferamme på minst fem års fengsel. Data skal bare utleveres dersom retten antar at opplysningene vil være av vesentlig betydning for etterforskningen.

– Politiets innsats mot alvorlig kriminalitet skal ikke gå på bekostning av personvernet. Lagring av data er også en forutsetning for å bekjempe personvernkrenkende kriminalitet, for eksempel misbruk av personopplysninger på internett, sier Storberget.

Innhold lagres ikke. Hittil har det vært slik at teletilbyderne lagrer kunders trafikkdata av faktureringshensyn. På grunn av den teknologiske utviklingen er det ikke sikkert tilbyderne vil fortsette med dette. Trafikkdata er et viktig verktøy for å oppklare kriminalitet, og for fortsatt å kunne sikre bevis foreslås det derfor lagringsplikt, lenger lagringstid og lagring av flere data enn i dag.

Lagringsplikten omfatter bruker- og abonnementsdata, trafikkdata og adgangen til å få gjennomført et basestasjonssøk. Disse dataene kan si noe om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan. Innholdet i den elektroniske kommunikasjonen vil derimot ikke bli lagret.

12 måneders lagringstid. Lagringstiden er foreslått satt til 12 måneder, noe som bringer det norske regelverket på linje med Danmark og Finland. Særlig i forhold til de alvorligste straffbare handlingene som drap, har det vist seg at data som ligger såpass langt tilbake i tid er av stor betydning for politiets mulighet til å oppklare forholdet.

Lovforslaget er blitt utarbeidet i fellesskap mellom Samferdselsdepartementet som har ansvaret for ekom-sektoren, Fornyings- og administrasjonsdepartementet med et særskilt ansvar for personvern samt Justis- og politidepartementet. 

Det fremgår i Soria Moria-erklæringen for 2009-2013 at: Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken. Regjeringens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tatt dissens i statsråd. 

Dissens i Justisdepartementets proposisjon (prop. 49 L (2010-2011))

Dissens i Utenriksdepartementets proposisjon (prop. 50 S (2010-2011)).