Utvalde hurtiglenker

    Film og medier

    Teknologiplattformene og demokratiet

    Artikkel | Sist oppdatert: 08.05.2024 | Kultur- og likestillingsdepartementet

    Internett har blitt ein sentral arena for offentleg samtale, for spreiing av kvalitetsjournalistikk og tilgang på kultur. Samtidig har globale teknologiplattformer fått stor innverknad på den demokratiske samtalen i Noreg.

    Tenester på internett gjer liva våre enklare og tilgangen på informasjon betre. Internett er ein viktig infrastruktur for frie ytringar og debatt, distribusjon av kvalitetsjournalistikk frå redaktørstyrte medium, og gir dessutan tilgang til film, musikk, litteratur og tv. Samtidig har dei internasjonale teknologiplattformene, som står bak mange av desse tenestene, innteke dominerande posisjonar og fått stor økonomisk makt. Resultatet er at plattformer som Meta, Google, TikTok og Apple har fått stor innverknad på den demokratiske samtalen i Noreg, måten vi innhentar informasjon på og måten vi kommuniserer med kvarandre på.

    Redaktørstyrte medium kan fungere som ei motgift mot desinformasjon og faktafeil og er ein føresetnad for eit velfungerande demokrati. Difor er det problematisk når plattformene blokkerer, dempar eller på anna vis modererer lovleg redaksjonelt innhald som er kvalitetssikra av redaktørstyrte medium i Noreg. Det kan utfordre både ytringsfridomen og pressefridomen. I mars 2022 og juni 2023 tok difor kultur- og likestillingsministeren initiativ til møter mellom representantar for norske redaktørstyrte medium og plattformselskapa. Formålet var å etablera betre dialog, og dessutan undersøkja moglegheita for at partane kunne gå saman om sjølvregulering som varetek omsynet til pressefridom og ytringsfridom i Noreg.

    I EU er det teke fleire initiativ når det gjeld regulering av plattformene som regjeringa vurderer å følgja opp gjennom EØS-avtalen. Reguleringane har mellom anna som mål å sikra betre kontroll med ulovleg innhald, meir openheit og transparens, innføre plikt for plattformene til å vurdera om det er systemisk risiko knytt til deira eigne tenester, og dessutan likare konkurransevilkår. Les meir om aktuelle reguleringar og forslag til reguleringar her:

    Under Noregs ordførarskap i Nordisk ministerråd i 2022 inviterte kultur- og likestillingsministeren til ein konferanse i Oslo om korleis teknologigigantane påverkar mediebransjen og den demokratiske samtalen. På konferansen presenterte medieforskingsinstitusjonen Nordicom rapporten Nordiska nyheitsmedium i global konkurrens, som var utarbeidd på bestilling frå Nordisk ministerråd for kultur.

    Våren 2022 utnemnde Nordisk ministerråd ei nordisk tankesmie om tech og demokrati. Tankesmia har sett nærare på innverknaden til teknologikjempene på demokratiet i Norden. Dei presenterte sine tilrådingar våren 2023.

    Tilrådingane vert følgd opp av Nordisk ministerråd. Dei nordiske statsministrane gav på eit møte i Oslo 31. oktober 2023 i oppgåve til ministrane for nordisk samarbeid å forbetra den digitale motstandskrafta i Norden, mellom anna gjennom å styrkja det nordiske samarbeidet for å spora den akselererande utviklinga rundt bruken av KI for å spreia desinformasjon.

    Dei viktigaste plattformselskapa, med unntak av X, har forplikta seg til å etterleva ei felles europeisk bransjenorm mot desinformasjon. Plattformene forpliktar seg mellom anna til å gjera spreiing av desinformasjon mindre økonomisk lønnsamt, å sikra større openheit om politisk reklame, å styrkja samarbeid med faktasjekkarar og gi betre tilgang til data for forskarar.

    I 2023 bad Kultur- og likestillingsdepartementet Medietilsynet gå gjennom rapporteringa til plattformselskapa av korleis dei etterlever denne bransjenorma, særleg med tanke på tiltak som treffar norske brukarar, samt korleis dei rapporterer på norsk nivå.

    I si rapport skriv Medietilsynet at dei fleste tilbydarane tek arbeidet mot desinformasjon på alvor, og etterlever bransjenorma i større grad enn før. Samstundes vurderer Medietilsynet at kvaliteten på rapporteringa frå plattformene varierer kraftig. Det gjeld mellom anna korleis selskapa rapporterer om tiltak for å hindra algoritmisk og annonsefinansiert forsterking av desinformasjon, tiltak mot falske kontoar og kunstig skapt innhald, forskartilgang og samarbeid med faktasjekkarar.

    I forklaringa si om ytringsfridom og mediepolitikk til Stortinget i november 2023, informerte kultur- og likestillingsministeren om at ho har fått ansvar for å koordinera regjeringa si innsats for å styrkja den digitale motstandskrafta til befolkninga. 12. februar 2024 heldt statsråden eit innspillsmøte der eit breitt spekter av aktørar frå privat og offentleg sektor deltok. Føremålet var å skaffa oversikt over korleis relevante aktørar arbeider for å styrkja den digitale motstandskrafta. Vidare ønskjer Kultur- og likestillingsdepartementet å leggja til rette for auka samhandling mellom aktørane, og dessutan avdekkja eventuelle behov for fleire tiltak.

    Regjeringa har starta eit arbeid med å laga ein strategi for å styrkja motstandskrafta mot desinformasjon. Regjeringa tar sikte på å legge framat strategien våren 2025.

    Strategien vil mellom anna ta opp korleis vi kan:

    • Utvikle ein mediepolitikk som bidrar til at mediene kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag også i framtida.
    • Bidra til å styrke den kritiske medieforståinga i befolkninga, slik at folk blir i stand til å sjølv vurdere om informasjon, bilete og videoar er truverdige.
    • Sikre ein kraftfull oppfølging av dei store plattformselskapa og deira påverknad på det norske ordskiftet. 
    • Bidra til meir kunnskap om korleis desinformasjon spreier seg i Noreg og i kva grad det får konsekvensar for det norske ordskiftet
    Til toppen