– Demografiske endringer utgjør et paradigmeskifte for oss som nasjon

Manuset under kan avvike fra faktisk fremføring.

Kjære alle sammen! Veldig hyggelig å få være her.

Først og fremst må jeg si at jeg er glad for at dere har valgt dette programmet, hvor nettopp kommune- og spesialisthelsetjenesten møtes.

Fordi det er framtida. Og jeg tenkte jeg skulle innlede litt om nettopp det, framtida, og hva det betyr for dere som toppledere.

Som samfunn står vi overfor store utfordringer. Utfordringer som vil prege og påvirke mange ulike sektorer, men som treffer vår felles helsetjeneste spesielt hardt.

Og vi vil ikke kunne løse disse utfordringene hver for oss, i hver vår silo. Vi må løse det gjennom samarbeid på tvers, og gjennom helhetlige måter å tenke samfunnsutvikling på.

Vi står overfor demografiske endringer som nærmest utgjør et skille og et paradigmeskifte for oss som nasjon.

Nå er vi flere som går ut av arbeidslivet enn vi klarer å fylle på med i andre enden.

Vi har passert én million alderspensjonister, og for første gang har vi to generasjoner med eldre samtidig. Og den utviklinga fortsetter. Det er realiteten vi må forholde oss til.

Flere eldre, et mer sammensatt sykdomsbilde, færre fagfolk per pasient – det truer bærekrafta i vår felles helsetjeneste. Spesielt på sikt.

Og det som er et viktig poeng, som jeg gjerne vil snakke mer med dere om, er det faktum at denne løsninga ikke er noen kvikk-fiks.

Vi kan ikke bemanne oss ut av den.

Vi kan ikke utelukkende kaste penger etter det.

Men vi kan i større grad enn tidligere bygge på de ressursene den eldre garde vil inneha.

Vi må ta mange tak for å sikre bærekrafta i vår felles helsetjeneste, og for å sikre at fagfolka har det bra på jobb, og at vi yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.

Vi må gradvis endre det vi har til noe som ikke gir økt ventetid eler mangel på fagfolk, men som gir våre eldre og syke en enda bedre behandling. Og når jeg sier gradvis, er det fordi det er store størrelser i bevegelse her.

Kommunehelsetjenesten og sykehusene har omtrent 200 milliarder i hvert sitt budsjett, og over 400 000 ansatte.

Derfor må vi gjøre det gradvis, og endringene er summen av alle store og små tiltak vi gjennomfører – og stikkordet for alt, det er samhandling.

For pasientene har det mindre betydning om det er sykehuset eller kommunen som har ansvaret.

For pasienten er det viktigste å få riktig behandling på riktig sted til riktig tid. Å møte én samla tjeneste.

Vi er helt nødt til å se de samla ressursene, særlig kompetanse og fagfolk, i sammenheng på tvers av sykehus og kommuner.

Vi har foreslått et øremerka rekrutterings- og samhandlingstilskudd, altså penger som kommunene og sykehusa må ha fellesprosjekt for å kunne søke om.

Og vi må gjøre det enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om gode, sammenhengende pasientforløp med utgangspunkt i lokale behov og vurderinger.

Vi satser på Helsefellesskapa, altså der hvor representanter fra kommuner, sykehus, brukere og lokale fastleger møtes for å planlegge og utvikle tjenester sammen. De 19 helsefellesskapene er etablert, og regjeringa ønsker nå å få fart på det faktiske samarbeidet om tjenesteutvikling til det beste for pasientene.

Jeg har også bedt helseregionene om å kartlegge muligheter og legge til rette for kombinerte stillinger i samarbeid mellom sykehus og kommuner slik som jordmødre har gjort i flere tiår. Tenk hvilke muligheter det kan gi.

Og den type tankegang trenger vi mer av. Vi må teste ut, lære av hverandre, se hva som fungerer og dermed raskt kunne skalere opp – samtidig som vi tar høyde for lokale behov og variasjoner.

Ja, vi står overfor store utfordringer, men det har Norge stått overfor tidligere også. Og jeg er overbevist om at vi skal lykkes.

Og en av grunnene til at vi skal lykkes er gode ledere som dere i vår felles helsetjeneste. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan så er vi tydelige på at vi både vil styrke formell lederkompetanse og gjøre verktøy tilgjengelig for ledere.  

Regjeringa tar en rekke grep for vår felles helsetjeneste. Grep som skal gi førstelinja økt handlingsrom og økt faglig frihet, som skal gi toppledere som dere økt forutsigbarhet og som totalt sett skal sikre bærekrafta i vår felles helsetjeneste.

Da må vi spille på lag. Og nå gleder jeg meg til å høre deres tanker. Takk for oppmerksomheten.