– Den røde tråden i folkehelsemeldingen er å utjevne sosiale helseforskjeller

Kjære alle sammen, 

I dag legger vi frem den første stortingsmeldinga fra Helse- og omsorgsdepartementet etter at jeg ble statsråd. Dette har jeg gledet meg til. Og jeg er stolt over arbeidet vi legger frem.

Å lansere folkehelsemeldingen her hos Røde Kors, nå rett før påske, setter en god ramme. Nå gjør de seg klare til å gi hjelp og redde liv i påskefjellet, men gjennom hele året gjør Røde Kors et betydelig arbeid for folkehelsa vår. Tusen takk for innsatsen dere legger ned over hele landet – og verden, hver eneste dag!

***

Folkehelsepolitikken består ikke av enkle løsninger og raske grep. På samme måte som Røde Kors må vi jobbe bredt og på mange nivåer.

Vi har et godt utgangspunkt. Folkehelsa i Norge er generelt god.

Sammenlignet med andre land lever vi lenge. Og forrige uke kom den globale kåringen om de lykkeligste landene i verden. Norge ligger på topp 10 sammen med de andre nordiske landene.

***

Men når vi snakker om gjennomsnitt i levealder og livskvalitet, må vi ha med oss forskjellene som ligger bak statistikken.

Vi vet at de med lang utdanning lever lengre og har bedre helse enn de med kortere utdanning. Vi vet at de én prosent fattigste lever 14 år kortere enn de én prosent rikeste. Sånn skal det ikke være – og derfor tar vi nå grep.

Sosiale helseforskjeller er ikke en teoretisk øvelse, og handler om oss alle. Det handler om tobarnsmoren som velger bort grønnsaker og fisk fordi hun må snu på hver krone, og de usunne alternativene er billigere. Det handler om bestefaren på 60 som får alvorlig kols fordi han i mange år har vært avhengig av røyk, uten å få hjelp til røykeslutt.

Våre virkemidler skal ha størst effekt for de som trenger det mest, men samtidig være bra for alle. Som sosialdemokrater mener vi at de store utfordringene vi har i samfunnet, må møtes med politikk som fungerer. Alle skal være trygge på at fellesskapet stiller opp når det trengs.

Gjennom brede tiltak kan vi skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Det er linjen vi legger oss på i folkehelsepolitikken.

***

Det er flere viktige arbeid som skal legges frem på helsefeltet i år.

For meg er det viktig at folkehelsemeldingen er den første – fordi det er folkehelse i alt vi gjør, og fordi vi må skape god helse fra bunnen av. Det slår også helsepersonellkommisjonen fast. I februar fikk jeg deres utredning. De har illustrert sammenhengen i helse- og omsorgstjenestene våre i denne pyramiden.

Folkehelsearbeidet er grunnmuren i helsetjenesten vår. En effektiv folkehelsepolitikk vil gjøre at vi har en friskere eldre befolkning som trenger færre helsetjenester. Sånn kan vi både oppnå målet med at flere skal leve lange og gode liv – samtidig som vi setter vår felles helsetjeneste i stand til fortsatt å yte helsetjenester i verdensklasse, til de som trenger det.

Jeg er enig i helsepersonellkommisjonens analyse. Vi må styrke grunnmuren for å sikre bærekraften i fremtidens helsetjeneneste og forebygge bedre – og det gjør vi gjennom denne folkehelsemeldingen.

***

Den røde tråden i folkehelsemeldingen er å utjevne sosiale helseforskjeller, og meldingen utgjør derfor regjeringens nasjonale strategi for arbeidet.

Løsningene ligger i en bred og koordinert strategi, med stor vekt på tidlig innsats og tiltak som treffer hele befolkningen.

Folkehelsemeldingen er utviklet på tvers av mange departementer og med en rekke innspill fra fagmiljøer, kommuner og fylkeskommuner, organisasjoner og eksperter – en del av dere er her i dag. Jeg vil takke for alle innspillene. De viser at det er stort engasjement for å styrke folkehelsearbeidet.

***

Folkehelsemeldingen er inndelt i seks innsatsområder:

• Samfunnsskapte vilkår for god helse
• Gode levevaner
• Psykisk helse og livskvalitet
• Vern mot helsetrusler og retten til et sunt miljø
• Digitalisering og kommunikasjon
• Forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten

Jeg vil nå presentere noen utvalgte tema i meldinga.

***

Krigen i Ukraina og prisveksten i Norge er eksempler på hvordan livene våre påvirkes av ting utenfor vår egen kontroll. Trygge omgivelser og en forutsigbar hverdag har mye å si for å kunne leve gode liv.

Fullført utdanning gir et viktig fundament for arbeid og inntekt, som igjen gir trygghet og forutsigbarhet.

Mye av folkehelsearbeidet skjer utenfor helsetjenesten, og derfor krever det en bred innsats fra flere for å kunne gi folk muligheter til å leve gode liv.

Når vi snakker om gode levevaner, er tobakksbruk sentralt.

***

Tobakksbruk er en av de viktigste årsakene til tidlig død og sosiale helseforskjeller. Nærmere 5000 nordmenn dør hvert år på grunn av røyking. Som figuren viser, er det seks ganger så høy røykeandel blant de med kort utdanning i forhold til de med lang utdanning. Det er ikke akseptabelt for denne regjeringen.

I folkehelsemeldingen lanserer vi vår tobakksstrategi. Den peker på mål for tobakksarbeidet. Noen tiltak vil vi vurdere nærmere når vi har gjort nødvendige utredninger, mens andre tiltak foreslås i dag. 

Vår visjon er å skape en tobakksfri generasjon. Regjeringen vil derfor legge til rette for at barn født i 2010 og senere skal være tobakksfrie. Barn og unge er særlig sårbare for skadevirkningene fra tobakksvarer og andre nikotinprodukter. Vi innfører ikke et forbud i dag, men gjennom viktige grep skal vi hindre at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer og utvikler nikotinavhengighet.

Dette forsterker en restriktiv tobakkspolitikk vi har hatt siden 2004.

Regjeringen vil innføre røykeforbud i private biler hvor barn er passasjerer, på utendørs lekeplasser, idrettsområder og holdeplasser, samt på fellesarealer i borettslag.

Vi vil også gjøre e-sigaretter mindre attraktive for barn og unge gjennom å forby smakstilsetninger som jordbær og sukkerspinn, og fjerne pakninger med glitter og tegneseriefigurer. Vi vil selvfølgelig også videreføre tiltak som har dokumentert effekt. Det gjelder både høye særavgifter og holdningsskapende tobakkskampanjer.

Samtidig ser vi på andre tiltak. Vi vil vurdere røykeforbud på uteserveringer, festivalområder, offentlige strender og parker. Dette er allerede innført i Sverige og Finland, med stor suksess – og nå vil vi vurdere om Norge skal følge etter.

Det er vanskelig for mange å slutte med røyk, men jeg har aldri møtt noen som angrer. Regjeringen vil gi flere muligheten til å slutte, og derfor vil vi innføre et nasjonalt program for røykeslutt. Den hjelpende hånda må rekke lengre ut og nå flere for at vi skal redusere sosiale helseforskjeller i Norge.

Sammen med tobakksbruk, er usunt kosthold en av de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død. Og vi vet at det er sammenheng mellom inntekt og utdanning, og kostholdet vårt.

***

Folk med lang utdanning spiser oftere sunnere enn folk med kort utdanning. Det skaper sosiale helseforskjeller.

Og forskjellene følger et tydelig mønster. Levevanene som blir etablert tidlig i livet, påvirker valgene vi tar som voksen. Barn og unge fra familier med god økonomi spiser for eksempel mer frukt og grønt, fisk og fullkorn, og mindre godteri og brus enn de fra hjem med dårligere økonomi.

Vi trenger å ta i bruk nye virkemidler for å fremme et sunt kosthold for alle. Da må vi styrke virkemidlene vi har, men også ta i bruk nye.

Regjeringen vil sette i gang et eksternt utredningsarbeid om virkemidler for å fremme et sunt kosthold. Det skal gi oss forslag til effektive tiltak som kan bidra til et bedre kosthold og utjevne sosiale forskjeller. Det handler om tilgjengelighet, økt kunnskap og økonomiske virkemidler som for eksempel å gjøre sunnere mat billig.

Vi må også gjøre mer for å legge til rette for et sunt kosthold blant barn og unge. Skolemåltid er ett av våre svar.

Innføring av skolemåltid til alle elever på et nasjonalt nivå vil være en stor reform. For at vi skal lykkes, og at skolemat skal gi effekten vi ønsker, må det innføres gradvis, og på bakgrunn av et godt kunnskapsgrunnlag.

Vi har allerede startet et omfattende arbeid med kunnskapsinnhenting. Det arbeidet styrkes og følges opp i 2023 med penger i statsbudsjettet. Samtidig starter Helsedirektoratet opp et arbeid med å utvikle verktøy og veiledere som skoler og skoleeiere etterspør for å finne gode løsninger lokalt. Kommuner og fylkeskommuner er ulike, og det må vi ta høyde for.

Når vi snakker om sunt kosthold blant barn og unge, må vi også se på markedsføring. Samfunnsutviklingen med sosiale medier og digital markedsføring gir oss nye utfordringer. Dagens tiltak er ikke gode nok.

Vi vil derfor vurdere tiltak for å beskytte barn bedre. Vi ser på muligheten for å styrke den gjeldende MFU-ordningen og å regulere et forbud mot markedsføring av usunn mat mot barn og unge. Barne- og familieministeren og meg selv er i gang med å utrede dette spørsmålet. Et godt samarbeid med matvareindustrien er også viktig for å lykkes i å gjøre det enklere å velge sunt.

***

Psykisk helse er et av regjeringen sine viktigste satsingsområder. Og også i folkehelsemeldingen får psykisk folkehelse større plass.

Vi må lykkes bedre med å forebygge psykisk plager og lidelser, særlig blant barn og unge. I dag ser vi at det har vært en økning i egenrapporterte psykiske plager særlig blant jenter de siste årene.

I den digitale verden vi lever i, er også en bekymringsfull tilbakemelding at flere opplever ensomhet. Når fysiske vennskap byttes ut med digitale møteplasser, gjør det noe med hvordan vi som sosiale vesener møter andre folk. Begge deler er nødvendig for å leve gode liv, men vi må sikre en bedre balanse.

Med folkehelsemeldingen og ny opptrappingsplan for psykisk helse som legges frem før sommeren, vil regjeringen styrke det helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeidet. Målet er å redusere andelen i befolkningen med lav livskvalitet og utjevne de sosiale forskjellene i livskvalitet.

Og vi skal gjennomføre en pilot for folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse sånn at det senere kan rulles ut som en nasjonal kampanje rettet mot alle aldersgrupper. ABC-kampanjen skal gi oss bedre kompetanse på å styrke egen psykisk helse. Og jeg tror dette kan bli psykisk folkehelse sitt svar på «5 om dagen»!

Men vi skal òg videreutvikle fellesarenaer som gir aktivitet, fellesskap, engasjement og opplevelser for alle. Alle skal kunne oppleve at de hører til, om det er på fritidsklubbene, i idretten, i lag og foreninger og i kulturfrivilligheten.

Og vi skal utvikle mer kunnskap om årsaker til psykisk plager og lidelser og hvilke tiltak som fungerer.

For å nå disse målene skal vi blant annet legge frem en nasjonal livskvalitetsstrategi i 2024. Den skal ha et mål om å jevne ut sosiale forskjeller i livskvalitet. Målene skal si noe om folks opplevelse av hva som er viktig for et godt liv, sånn at våre grep kan skreddersys i enda større grad enn i dag.

Vi skal òg lage en veiviser for folkehelsetiltak mot ensomhet for å nettopp forebygge bedre.

Pandemien har illustrert vår sårbarhet for trusler som mange trodde hørte fortida til. Folkehelsemeldingene fra Solberg-regjeringen vektla ikke helsesikkerhet, det tar vi nå tak i.

***

Jeg skal til høsten legge fram en egen stortingsmelding om helseberedskap, som blant annet bygger på anbefalingene i Koronakommisjonen sine rapporter. Samtidig må vi styrke vernet mot helsetruslene også i normale tider, og det legger folkehelsemeldingen opp til.

Kommuneoverlegene er sentrale, særlig i krisetider. Det viste pandemien oss. Vi vil styrke kommuneoverlegefunksjonen. Det handler både om kompetanse og om å gjøre rollene tydeligere, sånn at kompetansen blir brukt riktig og der den har størst effekt.

Vi har hatt et barnevaksinasjonsprogram siden 1952, som har beskyttet oss alle godt. Denne regjeringen mener nå det er på tide gi tilsvarende organisert tilbud til voksne. I dag lanserer vi at regjeringen vil arbeide for et voksenvaksinasjonsprogram hvor influensa- og koronavaksinasjon kan inngå. Et offentlig program gir forutsigbarhet og sikrer et tilbud som likebehandler folk. Det reduserer forskjeller.

***

Skal vi lykkes med å løse folkehelseutfordringene må vi løfte sammen.

Vi trenger et enda tydeligere samarbeid på tvers av stat, fylkeskommune, kommune og frivillighet, både nasjonalt og lokalt. Vi skal derfor etablere et nasjonalt folkehelsepolitisk råd.

Formålet med rådet er å skape en arena der politikere og representanter fra det brede laget møtes for å drøfte folkehelsepolitikk.

***

Jeg skal gå mot en landing.

Folkehelse er ikke et lettvektertema. Folkehelse handler om alt som påvirker hvor lenge vi lever og hvor godt vi lever.

Regjeringen vil gi økt prioritet til folkehelsepolitikken. For å lykkes med de brede folkehelsetiltakene må vi også forsterke innretningen på det systematiske folkehelsearbeidet.

Vi skal gå gjennom folkehelseloven, med mål om å forsterke folkehelsearbeidet. I gjennomgangen av loven vil vi presisere krav til det nasjonale folke­helsearbeidet som bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller.

Vi vil også se på bedre samordning med og plan- og sty­ringssystemet til kommunene. For folkehelsepolitikk er ikke bare konkrete tiltak, det handler også om hvordan vi planlegger samfunnet og hvordan vi møter samfunnsutfordringene lokalt.

Å styrke folkehelse i lovverket og i planverkene vil gi folkehelsearbeidet økt prioritet og kraft. Det vil styrke grunnmuren jeg starter dette innlegget med.

Det er snart 30 år side forrige gang det ble nedsatt et offentlig utvalg for å se på de brede problemstillingene på folkehelseområdet. Den gang endte arbeidet ut i NOU-en (1998:18) Det er bruk for alle. Nå gjør vi det på nytt.

Denne gangen skal utvalget se på grunnlaget for prioritering av folkehelsetiltak i et samfunnsperspektiv. Sånn at vi de neste 30 årene prioriterer de tiltakene som har best effekt og som gir mest igjen for fellesskapet. Og sånn får vi folkehelse ut av festtalene og inn i budsjettmøtene.

***

Kjære alle sammen.

Norge har verdens beste forutsetninger for å sikre at folk har god helse, og at det er små forskjeller mellom oss, uavhengig av bakgrunn og hvor i landet vi bor.

Med regjeringens folkehelsepolitikk har vi pekt ut en viktig retning som skal gi trygghet, muligheter og bedre fellesskap for flere.

Takk for oppmerksomheten.