– Det er avgjørende å utvikle digitale helseløsninger
Tale/innlegg | Dato: 14.02.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet
Av: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Norsk sykepleierforbunds nasjonale e-helsekonferanse 14. februar)
Manuset under kan avvike fra faktisk fremføring.
Kjære alle sammen!
Som dere vet står vår felles helsetjeneste overfor store endringer for å sikre et bærekraftig tilbud i åra som kommer. Digitalisering er en forutsetning for å skape de gode pasientforløpa.
For å si det rett ut: Om ti år vil vi ikke kunne fortsette med de helsetjenestene vi har i dag – hvis vi ikke digitaliserer.
I fjor leverte Helsepersonellkommisjonen sin utredning. Den har en treffende tittel: Tid for handling.
Kjære dere, nå haster det. Det er tid for handling, og en avgjørende del av den handlinga er å utvikle og ta i bruk digitale løsninger.
Derfor er jeg glad for at tematikken her på Sykepleie 2.0 er nåværende og fremtidige perspektiver for digitalisering, teknologi og tjenestinnovasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Jeg er også takknemlig for at dere i NSF er pådrivere for å øke takten i digitaliseringa av vår felles helsetjeneste. Det trenger vi!
En av prioriteringene i budsjettet vi la fram i høst er nettopp satsing på digitale helsetjenester.
Over seks år skal det bevilges 1,25 milliarder kroner til digital samhandling. I tillegg til 150 millioner kroner til helseteknologiordninga, som er en ny satsing i år.
Digital samhandling handler om at digitale løsninger skal hjelpe dere – fagfolka våre – med å utføre de oppgavene dere skal på en tidseffektiv og faglig god måte.
Og det handler om å styrke pasientenes og innbyggernes mulighet til å ta aktiv del i eget behandlingsopplegg.
Når utfordringene er store, kan vi ikke be dere jobbe raskere – men vi må bruke ressurser sånn at det blir lettere for dere å jobbe smartere.
***
Statsbudsjettet for i år markerer startskuddet for ei storstilt satsing på en rekke digitale samhandlingstjenester som skal bidra til at nødvendig og relevant informasjon kan deles.
Med denne satsinga skal sykepleiere:
- få en oppdatert oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker,
- kunne se historikken og nyere prøvesvar;
- få vite hva som har skjedd i møte med andre som gir helsehjelp, – om det er på akutt døgnenhet, på sykehuset eller på legevakta,
- kjenne til kritisk informasjon om for eksempel allergier eller proteser,
- og ikke minst skal resultater fra ulike målinger knytta til helsa di og helsehjelpa du får, også bli tilgjengelig.
I tillegg har vi tatt et viktig steg ved å bevilge 26 millioner kroner til utprøving av Digitalt helsekort for gravide. Det har Hanne Charlotte og NSF også jobba for i årevis.
Med disse satsingene kommer vi langt med å dele den viktigste informasjonen - der den trengs, når helsepersonell trenger den.
Etableringa av helseteknologiordninga har vært en suksess.
Helseteknologiordninga skal gjøre at kommunene investerer i journalløsninger, velferdsteknologi og bidrar til bedre samhandling. Detter vet jeg er ting som trengs i kommunene våre.
Helseteknologiordninga vil fra og med i år inkludere
- ei tilskuddsordning,
- en veiledningstjeneste, og
- et innføringsnettverk.
Tilskuddsordninga er åpen for alle kommuner og er ikke begrensa til kun journalløsninger.
Så skal kommuner selvfølgelig også få den veiledninga de trenger når det gjelder anskaffelse og innkjøp av helseteknologi. Derfor er veiledningstjenesten hos Helsedirektoratet så viktig.
Og selv om teknologien og økonomien er i orden, er vi naturligvis helt avhengige av at innføringa i hver enkelt kommune lykkes. Sykepleierne må være om bord; de må skjønne systemet; og aller helst være en heiagjeng for at det skal gå bra. For å få til dette samler vi tilskudd i det vi kaller et innføringsnettverk.
Det blir spennende å følge med på hva kommunene greier å få til, og jeg tror at helseteknologiordninga vil gi de en dytt i riktig retning.
Noe annet som blir svært interessant å følge med på i åra som kommer er utviklinga av kunstig intelligens.
KI gjør at vi trenger færre fagfolk. Det høres kanskje fælt ut, men faktum er jo at behovet for flere fagfolk er enormt nå, og blir større. Vi må mestre og bruke KI. Det er helt klart at mange rutineoppgaver i vår felles helsetjeneste kan automatiseres, og at beslutninger kan støttes, med bruk av KI.
Et eksempel er Vestre Viken HF, som jeg hadde gleden av å besøke i november, og som er det første helseforetaket i landet der kunstig intelligens tas i bruk i stor skala. Her brukes KI som hjelp til å se etter brudd på røntgenbilder.
Det er en løsning som ivaretar pasientsikkerheten; som sparer tid for helsepersonell og pasienter; og som det er mulig å rulle ut i resten av helseregionen og andre deler av landet.
Og erfaringene så langt er svært lovende, med godt fornøyde fagfolk og pasienter! Sånt skal vi gjøre mer av!
***
Snart legges Nasjonal helse- og samhandlingsplan frem. Her vil vi gi ei samla fremstilling av regjeringas politikk for digitalisering i vår felles helsetjeneste.
Kort fortalt, så har vi sett at altfor mange offentlige digitaliseringsprosjekter ikke har gått slik vi håpte. Vi må derfor endre både tankesett og fremgangsmåte.
I stedet for stort skal vi heretter gjøre ting smått og godt. Vi skal raskt få nytte.
- Vi erstatter store prosjekter med mindre og mer oversiktlige deler
- Vi erstatter målene om kvantesprang, med gjenbruk og stegvis utvikling, og
- Vi erstatter felles innføring av nytt og stort, med testing og evaluering av nye løsninger i det små – før de skaleres
Sånn får vi - steg for steg - digitale løsninger som gir gevinster for både fagfolk og innbyggere i hele landet. Og veien dit må vi gå sammen. Det er et fellesprosjekt.
Visjonen fra Én innbygger Én journal, om at relevante og nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom pasientløpet, lever videre.
Men visjonen blir ikke realisert gjennom ett stort prosjekt.
Visjonen realiseres stegvis, gjennom utprøvinger av konkrete behov som gir nytte.
Kjære venner – la meg avslutningsvis understreke at selv om digitalisering er et veldig viktig verktøy for den videre utviklinga av en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste, er det fortsatt, og alltid, dere som er vår aboslutt største og viktigste ressurs for videre utvikling av helse- og omsorgstjenesten.
Uten sykepleiere og andre fagfolk, ingenting.
Takk for oppmerksomheten!