– Det er i forskningen vi finner håp

Må sjekkes opp mot framføring

Deres Kongelige Høyhet,

Kjære alle sammen. De aller fleste av oss har en egen historie knyttet til kreft.

Om det er noen nære og kjære, eller en selv, så er vi mange som har en egen opplevelse av sykdommen som er så inngripende og ofte livsendrende.

I fjor var det mer enn 327 000 personer i Norge som har, eller har hatt, kreft. Det er en økning på over 100 000 i løpet av ti år.

Før fylte 80, har rundt 40 prosent fått minst én kreftdiagnose.

Men selv om våre historier ofte er personlige og unike, så er kunnskapen vi har og får gjennom forskning gyldig for oss alle. Det er i forskningen vi finner håp, vi finner fremskritt – og stadig flere svar.

Den demografiske utviklingen i landet vårt kjenner vi til. Andelen eldre i befolkningen øker, og i årene fremover vil derfor antallet krefttilfeller gjøre det samme. Det er det alvorlige bakteppet som gir denne prisen ytterligere tyngde.

Og da blir forskningen stadig viktigere.

Tenk dere. Tallene, og ikke minst dødeligheten, hadde vært noe helt annet uten medisinske og vitenskapelige gjennombrudd. Uten banebrytende forskning. Uten mennesker som dedikerer sitt liv i vitenskapens navn til de minste av nisjer, for å finne svar på de største av spørsmål.

Vitenskap og ny kunnskap om kreft, behandlingsmetoder og legemidler redder liv når det når ut, og nyttiggjøres av de som jobber i vår felles helsetjeneste. Det har gjort at kreftsykdom ikke lenger er ensbetydende med død, men noe som stadig oftere er kurerbart.

Og for det kan vi takke sterke fagmiljøer, utrettelige organisasjoner, forskning og kunnskapsutvikling som hele tiden tilstreber å forstå og å ta stadig nye syvmilssteg.

Det er høyt nivå på norsk kreftforskning. Noe denne prisen også er med på å understreke.

Målet må være at forskningsresultatene på kreftområdet skal komme den enkelte pasient til gode, og samtidig kunne være til samfunnets beste – samtidig som vi også fremhever grunnforskningen. Det tydeliggjør denne prisen.

Jeg vil rette en stor takk til Kreftforeningen, som siden 1992 har delt ut Kong Olav Vs kreftforskningspris, og med det ikke bare har rettet velfortjent oppmerksomhet mot fremragende forskning, men også feiret kunnskapsutvikling som gagner oss alle.

I dag er det grunnforskningen vi løfter frem. I dag hyller vi en pionér.

En mann fra nord som har satt store spor, og som er en av verdens mest siterte forskere i vitenskapelige tidsskrifter.

Jeg leste intervjuet på Kreftforeningens sider (kreftforeningen.no), og har forstått at for at Norge skulle få en banebrytende kreftforsker, så måtte vi gi slipp på en potensiell Jimi Hendrix.

Men, kjære Terje Johansen, hør meg nå, fra regjerings hold – du er en rockestjerne.

Gjennom dine tiår med forskning har du forsøkt å forstå. Og med det også utvidet vår felles forståelse.

Det takker vi deg for i dag.

Grunnforskningen – det å virkelig forstå de store og små spørsmålene – er av stor betydning for hvordan vi senere benytter oss av kunnskap. Det som kan utvide vårt perspektiv, og la oss se ting fra enda flere, og kanskje andre vinkler.

Det er i vitenskapen vi finner fremskritt.

I dag takker vi deg, Terje, og benytter anledningen til å se fremover. Ikke fordi vi skal finne alle svar, men fordi vi hver eneste dag må ønske å forstå litt mer.

Den forståelsen redder liv.

Takk for oppmerksomheten.