– Det er mye god helse i at barn og unge har det bra i hverdagen
Tale/innlegg | Dato: 19.03.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet
Av: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Innspillsmøte i Tromsø om stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet på Universitetet i Tromsø)
Manuset under kan avvike fra faktisk fremføring.
Kjære alle sammen. Jeg vil – som min gode statsrådskollega – takke for at dere har kommet hit for å gi oss innspill til en viktig stortingsmelding. Jeg er glad at vi sammen kan løfte en felles utfordring.
At barnehagen, skolen og SFO er et godt sted å være for alle barn og unge er selvsagt en viktig prioritering for en kunnskapsminister. Det skulle bare mangle. Men det er like avgjørende for meg som helse- og omsorgsminister. En god barndom varer hele livet. Og barn og unge har hele livet foran seg. Derfor er det også mye god helse i at barn og unge har det bra i hverdagen, at de trives i barnehagen og på skolen, og at de får utvikle seg og mestre nye utfordringer.
Ungene våre er framtida vår. Det er vår plikt å ruste dem for hverdagene som kommer, men også sørge for å hjelpe dem når livet blir vanskelig.
Heldigvis har de fleste i Norge god helse og god livskvalitet. Men dessverre ser vi at barn, unge og unge voksne de siste årene rapporterer en økning i psykiske plager. Flere enn før ber om psykisk helsehjelp, og det har blitt forsterka gjennom pandemien. Vi merker det i helsetjenesten, men det merkes også i skoler og barnehager.
I juni i fjor la jeg derfor fram Opptrappingsplan for psykisk helse, der vi har satt oss et ambisiøst mål: Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 prosent. Dette er viktig som et helsemål, men det er også nødvendig for at flere ungdommer skal oppleve skoletrivsel og skoleprestasjoner, og øke sjansen for å lykkes i arbeidslivet.
Og så må vi se forbi gjennomsnittstallene. Vi vet at barn som vokser opp i familier der foreldrene har kort skolegang og lav inntekt, har en høyere risiko for avbrutt skolegang, lav inntekt, dårlig helse og som voksne ha svak tilknytning til arbeids- og samfunnsliv.
I tillegg lever de samme barna under dårligere levekår her og nå. Selv om vi i regjeringen har innført en bredde av tiltak allerede, må vi gjøre mer for å gi barn gode muligheter i livet.
Regjeringa vil derfor styrke innsatsen for å få flere, og særlig unge, i arbeid, aktivitet og utdanning. Det skal vi gjøre gjennom tiltak i helse-, arbeids- og utdanningssektoren – og i et samarbeid mellom sektorene.
Vi må gi ungene våre en god start på livet, gjennom tiltak og tjenester som virker best for de som trenger det mest, men samtidig er bra for alle. Vi vet at de sosiale forskjellene i barns helse viser seg tidlig, enten det gjelder vansker i skolen/med skolearbeid eller psykiske plager og lidelser. Tidligere innsats er et viktig svar på å møte disse utfordringene.
Gode skoler og barnehager, mulighet for å være i jobb og studier, og det å ha en meningsfull fritid, bidrar til å fremme god psykisk helse – nå og for fremtiden.
Barn vokser ikke opp i én sektor. Det er avgjørende å arbeide på tvers av sektorer for at vi i fellesskap skal lykkes med å løse utfordringene jeg har skissert her. Stortingsmeldingen er også et tverrdepartementalt arbeid, og vi er fem departementer som eier arbeidet sammen. Visjonen vår er at alle barn og unge skal ha gode liv, her og nå, og i framtida. Og at alle skal få like muligheter til å lære, mestre og utvikle seg uavhengig av bakgrunn.
Meldinga legges fram neste vår. For å komme til målet er vi helt avhengig av innspill og hjelp i prosessen fra dere. Dere representerer alle viktig kunnskap og viktige stemmer i arbeidet med å gi barn en god start på livet, og i å ivareta både kommende og nybakte foreldre. Jeg ser frem til å følge dagens faglige innlegg, til rundebords-diskusjonene og til å høre innspillene.
Takk for oppmerksomheten!