– En av de viktigste møteplassene for helseledere

God formiddag, alle sammen!

Dette er en av de viktigste møteplassene for helseledere.

Og jeg er glad for å være her, og for å ha muligheten til å snakke direkte til dere: Ledere i vår felles helsetjeneste.

Programmet for årets konferanse er godt og betimelig. Fordi vi står i en krevende tid.

• Strammere budsjetter
• Dyrtid
• Rekrutteringsutfordringer
• Et massivt demografisk skifte.

Dette utfordringsbildet er godt kjent. Og det stiller store krav til deres rolle som ledere i vår felles helsetjeneste.

Til daglig, operativt lederskap og langsiktig, strategisk klokskap.

***

Kjære alle sammen,

Vi og de vi leder har alle små og store oppgaver som må løses.

Den daglige donten. Den som sakte, men sikkert tar oss nærmere målene. Den som gjør oss til et arbeidsfellesskap.

Som ledere kan vi peke, forklare og delegere. Men ingenting slår gode rollemodeller. Å gå foran gjennom eksempelets makt. 

Men vi kan ikke bare handle individuelt. Moderne ledelse er en relasjonell størrelse.

Ledere som lykkes i helse- og omsorgstjenestene har knekt denne koden. De er rollemodeller med inkluderende stil.

De tar med de ansatte når løsninger skal finnes. De bruker tid sammen for å finne den beste løsningen.

Disse lederne stimulerer til faglig utvikling. De er selv gode rollemodeller som de andre ser opp til.

Rollemodeller som de ansatte er stolte av. Og de skaper tillit sånn at de ansatte er trygge på at deres leder vil deres beste.

Gode ledere gir fagfolkene tid og rom til å gjøre jobben sin. De legger til rette for mindre rapportering og detaljstyring.

De gir de pasientnære fagfolkene mer frihet og tillit.

Hvorfor er dette så viktig?

Fordi fagfolk er selve livsnerven i vår felles helsetjeneste. Et komplekst og pulserende nettverk av fag og yrker.

Fra portører, leger og sykepleiere til kantinepersonell og renholdere.

Alle har behov for autonomi og tillitsbasert ledelse for å bidra til god pasientbehandling.

Det er godt lederskap i praksis. Lederskap for en krevende tid.

***

En som både har stått i stormen og vært en tillitsfull relasjonsbygger til sine ansatte og omgivelser er vinneren av «Årets Helseleder»-pris  – Øyvind Bakke.

Siden han ble sykehusdirektør i Helse Møre og Romsdal i 2019, har han kontinuerlig hatt et øre til bakken og vist at han er en lyttende lagspiller fra første dag. Han har bygd tillit og felles forståelse i saker for regionen, og ledet sine medarbeidere i en sykehusstrid med lang historie.

Han nyter stor tillit i regionen og er en ledestjerne det skinner av.

Da jeg møtte både tillitsvalgte i Helse Møre og Romsdal og ordførerne på Nordmøre og i Romsdal i august, sa de alle: Vi stole på'n Bakke.

Jeg håper vi alle lar oss inspirere av Øyvinds lederskap.

Fordi et av mine mål er å gi tillit, tid og makt tilbake til de som utgjør førstelinjen i vår felles helsetjeneste.

De som vet hvor skoen trykker i sine lokale tjenestetilbud.

Sammen skal vi lage en tillitsreform som er treffsikker, styrker trepartssamarbeidet og gjør hverdagen enklere.

En hverdag hvor fagfolkene skal gjøre det de er aller best på.

Pasientbehandling i verdensklasse.

***

Dere som ledere er avgjørende for at vi lykkes.

Vårt lederskap vil også bestemme om vi klarer å rekruttere, utvikle og beholde fagfolkene våre.

Vi vet at mangelfull, ustabil og ukvalifisert bemanning fører til dårligere kvalitet på tjenestene og dårligere pasientsikkerhet.

Mens tilstrekkelig, stabil og kvalifisert bemanning bidrar til bedre tjenester og bedre pasientsikkerhet.

NRK Brennpunkts dokumentar om eldreomsorgen de siste ukene viser betydningen av det. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Og jeg vil berømme både de eldre og de ansatte som sa ifra. Slik skal vi ikke ha det.

Til syvende og sist, handler eldreomsorg om å skape trygghet.

Hverdagslivet skal få fortsette, selv om helsen skranter.

Vi skal føle oss trygge på at vi får den hjelpen vi trenger.

Men Brennpunkt-dokumentaren viser at det er for stor variasjon. Det tar vi tak i.

I tillegg til tillitsreform, vår historiske fastlegesatsning og opptrappingsplan for heltid og god bemanning, skal vi reformere eldreomsorgen.

Vår helhetlige reform skal legges frem før sommeren og står på fire solide søyler:

• Kompetente medarbeidere
• Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og folkehelse
• Mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
• Trygghet og støtte til pårørende

Mange har tolket budskapet om at vi i større grad enn før må planlegge vår egen alderdom og boforhold.

Det kan oppleves som om staten og kommunen fraskriver seg ansvaret. Jeg vil si at det er det motsatte.

Fellesskapet og det offentlige må ta et større ansvar for at alle skal få tilgang på helsehjelp i fremtiden.

De som kan og vil skal få bo hjemme så lenge som mulig. Samtidig skal de som har behov for heldøgns tjenester, få det i eget hjem eller i institusjon.

Og de pårørende skal være trygge på at felleskapet stiller opp med tjenester og støtte. Målet er å sikre god velferd til alle.

Vi har snakket om det demografiske skiftet i mange år. Nå er det her og det er massivt.

En kompleks megatrend som krever tverrpolitisk ansvar, brede forlik og involvering fra partene og frivilligheten.

 Jeg skal som helse- og omsorgsminister gå i front på min vakt og ruste vår felles helsetjeneste for fremtiden.

***

På veien får vi også hjelp fra helsepersonellkommisjonen. Noe av det første jeg gjorde som statsråd var å nedsette denne. Og om én time får jeg endelig overlevert rapporten.

Den skal gi oss gode analyser, sånn at vi kan sette inn de riktige tiltakene for en bærekraftig helsetjeneste de neste tiårene.

Det handler om å finne ut hvordan vi skal få

• rett kompetanse på rett plass,
• beholde fagfolka vi har,
• bruke ressursene mer fornuftig ved hjelp av teknologi, og
• hvordan vi kan dele bedre på oppgavene mellom oss.

Kommisjonens arbeid vil sette tonen for en helt nødvendig prioriteringsdebatt.

Tiden for teoretiske øvelser er forbi.

Det massive demografiske skiftet endrer samfunnet vårt nå.

***

For at pasienter skal få gode og sammenhengende tjenester – nå og i fremtiden – må de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten jobbe enda bedre sammen.

Samhandlingsreformen var starten på denne retningen.

Nå skriver sykehusene ut pasienter tidligere, og kommunene har fått nye pasientgrupper å ta seg av.

Vår nasjonale helse- og samhandlingsplan skal sikre gode pasientforløp og likeverdige helse- og omsorgstjenester i hele landet.

Målet vårt er helhetlige og sømløse pasientforløp for den enkelte pasient og pårørende, kombinert med tillit til fagfolkene.

Vi skal se på alle virkemidlene :

• Digitalisering
• Finansiering
• Kompetanse
• Styring og regelverk

Det blir en avgjørende plan for å lykkes med målet om å styrke våre felles helsetjeneste.

***

Ledere i helseforetakene kjenner våre tre hovedmål for 2023.

Betydningen av prioriteringene fortjener en tydelig gjentakelse.

• Prioritere psykisk helse og rus.
• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse – og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.
• Rask tilgang til helsetjenester og gode pasientforløp.

Vi viderefører tilbudet om vurderingssamtale til alle barn og unge som henvises til psykisk helsevern.

Det er en satsing som krever samarbeid med kommunen.

Da får de som ikke trenger spesialisthelsetjenester riktig oppfølging i kommunen ved behov.

Og vi styrker tilbudene med øremerkede penger.

***

La meg være tydelig på at det skjer mye godt i norske sykehus. Selv om det noen ganger også går galt.

Fagfolk skal oppleve at det er trygt å si ifra om forhold som svekker pasientsikkerheten. De skal ivaretas og følges opp.

Åpenhet om det som går galt og det som går bra forutsetter psykologisk trygghet.

Det er et godt begrep som er i tiden.

Psykologisk trygghet må prioriteres fordi det kommer både ansatte og pasienter til gode.

Derfor skal helseforetakene videreføre arbeidet med å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng.

***

Pandemien hadde særlige konsekvenser for barn og unge.

Fra helsesiden skal vi forbedre situasjonen for de aller mest utsatte.

Derfor har jeg i årets oppdragsdokument bedt dere sykehusledere prioritere forsterket innsats for sårbare barn og unge.

Jeg ber dere om å ha særlig oppmerksomhet på og følge opp sårbare barn og unge gjennom helsesatsingen i barnevernet, flere medisinske undersøkelser i Statens barnehus, tiltak for å avdekke omsorgssvikt og barnemishandling – og en styrking av barnepalliative team.   

***

Kjære alle sammen,

Som ledere har vi et ansvar for å skape mening.

Bygge lag og inspirere våre medarbeidere og kolleger.

Sånn at de midt oppe i arbeidshverdagens krav og plikter, kan kjenne på en ekte stolthet over at deres bidrag har verdi.

Vi er ett felleskap som skal ruste vår felles helsetjeneste for fremtiden.

Men vi kommer ingen vei uten god ledelse, godt samarbeid mellom dere ledere og ansatte, og mellom ledelsen i kommunene og sykehusene.

Sammen skal vi jobbe i og for "vår felles helsetjeneste".

Takk for oppmerksomheten !