– En ny ruspolitikk for trygghet, fellesskap og verdighet

• Iverksette nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge.
• Utrede årskontroll hos fastlege og fritak for egenandel hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser.
• Videreutvikle LAR (legemiddelassistert rehabilitering ) slik at behandlingen blir mer helhetlig og treffer flere.
• Legge til rette for at det blir enklere for kommunene å etablere brukerrom.
• Handlingsplan mot stigmatisering som skal redusere stigmatisering og forskjellsbehandling av mennesker med rusmiddelproblemer.
• Opprette nasjonalt system for monitorering av rusmiddelsituasjonen i Norge.
• Ny handlingsplan mot overdoser som inkluderer rusmiddeltesting.
• Redusere gapet i forventet levealder mellom mennesker med rusmiddelproblemer og befolkningen ellers.
• Styrke det oppsøkende arbeidet i kommunene og målrette tilskudd til rusmiddelforebyggende tiltak.
• Styrke samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligheten og ideell sektor.
• Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstjenester i kommunene og sykehusene.
• Personer med erfaringskompetanse skal inkluderes i tjenestene.
• Gå i gang med nærklinikker, et brukernært tilbud med spesialisert behandling for personer med sammensatte lidelser.
• Bygge ut basistjenester innen TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) i alle helseforetak.
• Etablere behandlingstilbud til barn og unge, voldsutsatte kvinner med ruslidelser og etablere integrert ettervern.

Alkohol

• Over 80 prosent av den voksne befolkningen drikker alkohol.
• Personer over 15 år drikker 6,37 liter ren alkohol i året.
• Middelaldrende og eldre har økning i alkoholbruk.
• Sammenliknet med andre europeiske land er forbruket lavt i Norge, men vi har et mer risikofylt drikkemønster, også blant unge.
• Å drikke minst seks alkoholenheter minst én gang i måneden regnes som risikofylt drikkemønster.
• Anslagsvis 13 prosent av befolkningen over 15 år har et risikopreget drikkemønster.
• Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
• Anslagsvis 170 000–350 000 personer i Norge har en alkoholbrukslidelse.
• Høyt utdanningsnivå og høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens, men lavere omfang av risikofylt drikking.
• Det var 450 alkoholutløste dødsfall i Norge i fjor. Tallet har økt hvert år siden 2019.
• De alkoholutløste dødsfallene sees som oftest etter lang tids omfattende alkoholbruk. De tre hyppigste dødsårsaksdiagnosene er avhengighet, alkoholisk leversykdom og alkoholforgiftning.
  
  (Kilde: FHI)

Avhengighetsskapende legemidler

• 578 000 personer fikk utlevert minst ett opioid i fjor (10,5 prosent av befolkningen).
• 330 000 personer fikk benzodiazepinliknende legemidler (sovemidler) og 229 000 personer fikk benzodiazepiner (mot søvnvansker, angst, uro).
• 76 100 personer fikk utlevert oksykodon (et sterkt opioid). Det er en økning fra 19 000 personer i 2010.
  
  (Kilde: Legemiddelregisteret)

Ulovlige rusmidler

Cannabis

• Er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. De fleste har bare prøvd det én eller noen få ganger. 2 prosent har brukt det den siste måneden. Dette tallet har ligget stabilt siden 2012.
• En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt 5 prosent oppgir å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene.
• Blant ungdom har 10 prosent brukt cannabis det siste året.
• Nylig cannabisbruk – siste år eller siste måned – er mest utbredt i de yngste aldersgruppene. 

Sentralstimulerende rusmidler

• Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA de ulovlige stoffene som oftest rapporteres brukt.
• Mellom 4 og 7 prosent oppga bruk av de enkelte stoffene noen gang (2023).
• Bruken av kokain har økt blant unge mellom 16 og 30 siden 2022.
• I tredje klasse på videregående skole har 13 prosent av guttene og 6 prosent av jentene brukt andre narkotiske stoffer enn cannabis det siste året, hovedsakelig kokain.
• I Oslo har 17 prosent av guttene og 8 prosent av jentene prøvd kokain.
• Større andeler menn oppga bruk av kokain både noen gang og siste 12 måneder sammenlignet med kvinner.

Heroin

• Bruk av heroin er lite utbredt og ikke godt kartlagt. Det anslås at rundt 10 000 personer har alvorlige problemer knyttet til intravenøs bruk av ulovlige rusmidler.
  
  (Kilde: FHI, Ungdata, Oslo-undersøkelsen)

Regjeringen vil legge til grunn følgende for arbeidet med lovproposisjonen som følger opp Rushåndhevingsutvalget:

• I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen ikke avkriminalisere bruk av og befatning med narkotika, og legger til grunn at all befatning med narkotika skal være straffbart. Dette gjelder også befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.
• Regjeringen vil derfor foreslå en ny, samlet straffebestemmelse om bruk, erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk. Regjeringen vil videre avklare hvilke narkotikaovertredelser som faller inn under den nye straffebestemmelsen og om dagens mengdegrenser bør reduseres. Regjeringen vil i den forbindelse vurdere utvalgets forslag om nye mengdegrenser, som til dels er lavere enn det som gjelder i dag.
• I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen foreslå lovendringer som bidrar til at rusmiddelavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straff for bruk og befatning av narkotika til egen bruk.
• Regjeringen vil derfor foreslå lovfesting av en regel om reaksjonsfastsettelsen overfor personer som er rusmiddelavhengige, som innebærer at denne gruppen normalt skal møtes med påtaleunnlatelse uten vilkår eller straffutmålingsfrafall ved befatning med narkotika til egen bruk. Regjeringen vil vurdere nærmere hvilke person- og aldersgrupper som skal være omfattet av ordningen.
• Regjeringen vil videre fremme lovforslag som sikrer politiet hjemler for mer effektiv håndheving av forbudet mot bruk og befatning med narkotika til eget bruk. Vi registrerer at utvalget mener at politiet etter gjeldende rett ikke er avskåret fra å bruke kroppslig undersøkelse for å avdekke bruk av narkotika. Regjeringen vil i den forbindelse vurdere om det skal innføres en egen bestemmelse om kroppslige undersøkelser for å avdekke rusmiddelinntak, og om kroppslige undersøkelser som hovedregel skal gjennomføres som spyttprøve for å sikre at det ikke brukes mer inngripende metoder enn nødvendig.
• Regjeringen vil også fremme lovforslag for å klargjøre handlingsrommet politiet har for å anvende tvangsmidler som for eksempel ransaking ved mindre narkotikaovertredelser. På den måten vil vi redusere usikkerheten for førstelinjen hos politiet, og bidra til forutsigbare rammer for tvangsmiddelbruken og ivareta viktige rettssikkerhetsprinsipper, som forholdsmessighet og at det skal velges mildeste middel for å oppnå formålet.
• Regjeringen tar videre sikte på å foreslå lovendringer som bidrar til at de kommunale rådgivende enhetene for russaker benyttes i større grad enn det som er tilfellet i dag, og for at oppmøte ved enhetene skal ha størst mulig forebyggende effekt på videre rusmiddelbruk. Regjeringen vil vurdere utvalgets forslag om å styrke og forbedre lovhjemlene til å stille forebyggende vilkår ved påtaleunnlatelse, blant annet i form av krav om flere oppmøter ved enhetene i løpet av en tidsperiode, for å legge til rette for at enhetene særlig kan jobbe med ungdommers motivasjon over tid.
• Regjeringen vil vurdere utvalgets anbefalinger knyttet til bruk av ruskontroll («ruskontrakter») som et forebyggende tiltak særlig overfor ungdom, i kombinasjon med oppmøte ved de rådgivende enhetene for russaker, og om dette kan brukes i større grad enn i dag. Regjeringen vil i den forbindelse vurdere om det er behov for en nærmere regulering av rammene for vilkår om ruskontroll, blant annet for å sikre forholdsmessighet og likebehandling.
• For å sikre bedre helsehjelp, effektiv kriminalitetsbekjempelse og god forebygging, vil regjeringen ikke utelukke ytterligere lovendringsforslag eller andre tiltak i del II av forebyggings- og behandlingsreformen.