– En plan som peker retning på psykisk helse-feltet i ti år

Kjære alle sammen!

I dag er det en stor dag, en dag som jeg har gledet meg til! Vi legger nå fram en plan som skal peke retning for hele psykisk helse-feltet i ti år framover: En ny opptrappingsplan for psykisk helse for hele befolkningen.

Målene er klare: Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og god hjelp skal være lett tilgjengelig der det trengs, når det trengs.  

Helsa vår er først og fremst noe som formes utenfor vår felles helsetjeneste. Derfor må hele samfunnet bidra til at vi skal ha god psykisk helse. Og det starter med folkehelsa.

Heldigvis har de fleste i Norge god helse og god livskvalitet. Men dessverre ser vi at barn, unge og unge voksne de siste årene rapporterer en økning i psykiske plager.

Selv om det er variasjon i tallene, peker de fleste pilene oppover. Flere enn før ber om psykisk helsehjelp, og det har blitt forsterka gjennom pandemien.

Vår evne til å yte gode helsetjenester i verdensklasse starter og stopper ved tilgangen på fagfolk. Og fagfolk er en begrenset ressurs, og derfor må vi gjøre mer for å beholde dem. Vi må ta godt vare på fagfolka våre!

Helsepersonellkommisjonen konkluderer med at vi blir færre fagfolk per pasient framover. Det betyr at vi må bruke ressursene våre riktig. Vi må lykkes bedre med forebygging av uhelse, vi må organisere vår felles helsetjeneste bedre, ta i bruk kunnskapsbaserte metoder og teknologi, og sørge for at fagfolka får mer tid til å konsentrere seg om faget.

Regjeringa har satt i gang flere store arbeider som vil påvirke det psykiske helsefeltet fremover. I folkehelsemeldinga som vi la fram i mars, har psykisk folkehelse fått større plass enn tidligere. I neste uke kommer vår helhetlige eldrereform, og til høsten legger vi frem nasjonal helse- og samhandlingsplan. På nyåret kommer forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

Samlet sett skal det bidra til å styrke vår felles helsetjeneste – og bidra til at vi også fremover kan gi gode og likeverdige helsetjenester over hele landet. Det er vårt overordnede mål.

I arbeidet med opptrappingsplanen har det vært ekstra viktig for regjeringa å lytte til hva barn og unge mener skal til for å skape bedre psykisk helse.

Statsministeren og jeg startet derfor hele arbeidet ved å invitere inn ungdomsråd og barne- og ungdomsorganisasjoner til det første innspillsmøtet i fjor vår. Deretter har vi gjennomført innspillsmøter i hele landet. Vi har også hatt en åpen epost-adresse for innspill, og der har mange bidratt. Jeg vil benytte anledningen til å takke for alle innspill, fra både ungdommer, fagfolk, frivilligheten og dere andre. Det har gjort planen bedre!

Regjeringa har valgt tre innsatsområder for opptrappingsplanen. De er:

1. Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
2. Gode tjenester der folk bor
3. Og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Med valget av de tre områdene, sørger vi for en nødvendig kombinasjon av en bred og spissa innsats. Det trengs, når vi prioriterer hele det psykiske helsefeltet.

For å lykkes med tiltakene og målene vi setter i planen, trengs det også penger til arbeidet.

Vi foreslår derfor å øke bevilgningene til psykisk helse med minst 3 milliarder kroner i perioden 2023–2033.

La meg nå si litt om hvert av de tre innsatsområdene, og de nye pasientnære målene vi har koblet til hvert av områdene. Målene skal sørge for at vi oppnår resultater til beste for pasientene, pårørende og fagfolka våre.

Det første innsatsområdet i planen er det helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeidet.  

Vi har satt oss et ambisiøst mål: Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 prosent.

En god barndom varer hele livet. Og barn og unge har hele livet foran seg. Det er derfor vår plikt å ruste dem for hverdagene som kommer, men òg sørge for å hjelpe dem når livet blir vanskelig. Ungene våre er fremtiden vår.

Den helsefremmende og forebyggende innsatsen handler om tiltak som øker livskvalitet, mestring og styrker selvbildet. Det handler om kunnskap om gode valg for egen helse, og om evne til å håndtere motgang og belastninger. For vi skal ha kjipe dager også. Og de må vi kunne skille fra en dårlig psykisk helse.

Gode skoler og barnehager, mulighet for å være i jobb og studier, og det å ha en meningsfull fritid, bidrar til å fremme god psykisk helse.

Disse arenaene er også viktige for å forebygge at psykiske plager utvikler seg til å bli mer alvorlige.

Vi trenger mer kunnskap om hva som ligger bak økningen i psykiske plager hos barn og unge. Det vi vet, er at barnehage, skole og fritid er viktige arenaer som former barna våre.

Derfor skal vi styrke barnehagen som psykisk helsefremmende arena, målrette og styrke skolen sitt arbeid med psykisk helse, og vi skal løfte fram psykisk helsefremmende arenaer som fritidsklubber. Vi må tenke større om våre minste. De som skal forme samfunnet etter oss.

Vi må også spre kunnskap om hva som er viktig for den psykiske helsa vår. I Trøndelag har de en kampanje som heter ABC. Den vil vi gjøre landsdekkende, og også sørge for at den treffer eldre bedre.

ABC står for Act, Belong, Commit. Vi vet at det å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen med andre og det å gjøre noe meningsfullt, er bra for den psykiske helsa vår. Vi må som samfunn legge til rette for at folk har mulighet og rammer for å følge disse rådene. Det styrker vår psykiske folkehelse.

Regjeringa har som mål å redusere andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske lidelser.

Vi vet at tap av arbeid gir dårligere psykisk helse, mens retur til arbeidslivet gjør den psykiske helsen bedre.

Regjeringa vil derfor styrke innsatsen for å få flere, og særlig unge, i arbeid, aktivitet og utdanning. Det skal vi gjøre gjennom tiltak i helse-, arbeids- og utdanningssektoren – og i et samarbeid mellom sektorene.

Ungdomsgarantien vi innfører fra juli i år er et viktig løfte. Garantien skal motvirke lange perioder utenfor arbeid og utdanning, og bidra til at flere unge fullfører utdanning og kommer i arbeid.

Unge mellom 16 og 30 år som trenger arbeidsrettet støtte, skal få tidlig innsats, en fast kontaktperson i NAV og tett individuelt tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig. De unge skal være garantert oppfølging helt til de kommer i jobb, utdanning eller opplæring. Og vår felles helsetjeneste er en del av denne innsatsen.

Det andre innsatsområdet er gode tjenester der folk bor.

Vi må sørge for at de som utvikler psykiske plager får den hjelpen de trenger.

Derfor setter vi oss et solid mål om at innbyggere i alle kommuner skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud.

Tilgjengelighet handler om en tilgjengelig skolehelsetjeneste for ungdommene våre. Det handler om digitale løsninger hvor han som sitter hjemme alene på kveldene finner svar når han trenger det. Og det handler om gode hjelpetilbud i kommunene med lav terskel for å møte opp, sånn som flere eldre gjør på Rask psykisk helsehjelp i Drammen – når livet blir ensomt og man trenger noen å snakke med.

Hjelpen må være god og i nærheten når den trengs. Det vil kunne hjelpe folk raskt, og bidra til å forebygge en forverret psykisk helse hos enkelte.

Samtidig må vi ha kapasitet og god hjelp til de med behov for mer omfattende behandling, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Jeg har vært rundt om i landet og sett mange eksempler på hvordan folk får hjelp og blir bedre. Kommunene har vist frem hvordan de jobber – og får til gode resultater. Det er imponerende og inspirerende.

For eksempel finnes det om lag 70 team i hele landet i det som heter Rask psykisk helsehjelp. Det er et kommunalt tilbud om korttidsbehandling uten henvisning for personer over 16 år med de vanligste psykiske helseutfordringene.

I Porsgrunn har de utviklet noe de kaller kortvarig psykisk helsehjelp som hjelper mennesker som sliter med bekymring, nedstemthet, søvnproblemer, stress og belastninger. Tilbudet består av veiledet selvhjelp, kurs, grupper og individuelle samtaler. Et faglig godt tilbud som gir resultater – og som jeg mener vi trenger mer av.

I Tromsø har de utviklet et viktig gruppetilbud for nybakte foreldre som sliter med nedstemthet og depresjon etter fødsel – det heter Blues Mothers. Da jeg besøkte dem i fjor, fikk jeg høre om hvordan tilbudet hjelper nybakte mødre, på deres hjemsted, i byen de bor i.

Sist uke var jeg òg i Kristiansand og fikk presentert RISK – en metode for å hjelpe barn og unge med angst. De trener elevene til å håndtere angst i samarbeid med foreldre og skole. Det er å ruste ungene våre for hverdagene fremover.

Felles for disse eksemplene er: Være der folk er, lytte og lære, tverrfaglighet, evaluering og kontinuerlig utvikling med utgangspunkt i folk sine erfaringer.

Et av de tydeligste innspillene vi har fått til planen, er at det trengs lett tilgjengelige tilbud med lav terskel. Og selv om mange jobber godt, er variasjonen rundt om i landet for stor.

Derfor skal innbyggerne i alle kommuner ha tilgang til tilbud uten behov for henvisning. Det er å prioritere psykisk helse i hele landet.

Samtidig må tilbudet i spesialisthelsetjenesten styrkes for å gi bedre hjelp til de som har behov for koordinert og spesialisert hjelp.  

Vi skal derfor hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som trenger døgnbehandling.

Regjeringa har også som mål å redusere gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern både for barn og unge, voksne og i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser.

Barn og unge som henvises til BUP skal få tilbud om det vi har kalt en vurderingssamtale. Det var noe av det første jeg ba sykehusene, sammen med kommunene, om å legge til rette for da jeg tok over som helseminister. I vurderingssamtaler ligger noe av kjernen i hvordan vi tenker psykisk helse: det må handle mer om menneskene, og mindre om skjemaene.

De som skal hjelpe, må møte dem de skal hjelpe. På den måten skal ingen få avslag med brev i posten, uten å ha møtt fagfolk. For mange vil det være viktig å møte en som ser dem, tar dem på alvor og som kan hjelpe dem videre til rett sted.

I innspill til opptrappingsplanen har mange etterlyst bedre samarbeid eller samhandling mellom tjenestenivåer og på tvers av sektorer. Hjelpen må bli mer sammenhengende.

Folk som trenger hjelp må oppleve ett helhetlig hjelpetilbud, der ulike tjenester og nivåer snakker sammen. Det er spesielt viktig i møte med barn og unge, og for dem med langvarige og sammensatte behov. Regjeringa vil derfor utrede og prøve ut en modell som i større grad integrerer tjenestene og nivåene. Vi skal pilotere en integrert ungdomstjeneste på ett nivå for barn og unge.

Det betyr at kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide på ett nivå. Det betyr også at vi vil vurdere tjenester for andre sektorer inn, for eksempel kan det være aktuelt med et forsterket samarbeid med barnevernet og NAV. Det her er nybrottsarbeid!

Fagfolkene er den viktigste ressursen for å gi trygge og gode tjenester. De er et knapphetsgode og vil i enda større grad være det fremover.

Vi må sørge for at vår felles helsetjeneste er en god arbeidsplass for fagfolkene våre. Sånn bidrar vi til at de ønsker å bli i tjenesten, hvor de kan bruke faget sitt til å hjelpe dem som trenger det.

Mange fagpersoner forteller om lite tid til pasientene. De bruker for mye tid på rapportering og ønsker mer tid til fagutvikling. Derfor har vi satt som mål at fagfolk skal ha mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling. For å få til det, vil vi redusere og effektivisere rapportering i psykisk helsevern. Jeg har allerede bedt sykehusene om å gjennomgå rapporteringskrav og foreslå endringer og tiltak. Sånn lytter vi bedre til fagfolkene våre.

Det tredje innsatsområdet er tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. En alvorlig psykisk lidelse kan ha store personlige og sosiale konsekvenser for den enkelte og for deres pårørende.

Vi vet at personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i gjennomsnitt lever kortere enn den generelle befolkningen. Undersøkelser viser faktisk at personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelprobelemer i snitt lever 15 år kortere enn andre.

En sånn forskjell kan vi ikke leve med!

I opptrappingsplanen setter vi oss derfor et klart mål om å heve levealderen til de med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. For å nå målet vil vi utarbeide en helhetlig plan med aktuelle tiltak.

Det er mange som allerede jobber med spørsmålene om hva som er nødvendig for å lykkes med dette, og jeg vil invitere med meg sentrale forskere, fagfolk og fag- og brukerorganisasjoner i det videre arbeidet. Forebygging og behandling av somatiske helseproblemer vil være en viktig del av denne planen.

Det jobbes godt i vår felles helsetjeneste med de som har langvarige og sammensatte behov. Likevel er det nødvendig med ytterligere innsats. Vi skal derfor styrke hele behandlingskjeden for menneskene det gjelder, og styrke integrert behandling og oppsøkende tjenester.

Når hele behandlingskjeden styrkes, handler det også om gode bo- og tjenestetilbud i kommunen, og tilbudene til dømte til tvungent psykisk helsevern.

Målet vårt er at tjenestene skal samarbeide bedre. Det vil være viktig for å løfte psykisk helsefeltet i hele hjelpeapparatet.

De som har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, skal få det. Ferske analyser viser at det er behov for å styrke tilbudet på prioriterte områder fram mot 2040. Det gjelder særlig for barn og unge og de med alvorlige lidelser.

Vi skal derfor legge til rette for at de regionale helseforetakene kan øke kapasiteten til behandling og oppfølging i psykisk helsevern, både poliklinisk oppfølging og døgnbehandling, i tråd med behovet. Det innebærer at vi vil prioritere psykisk helsevern også i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. 

Kjære alle sammen.

Opptrappingsplanen er et klart tegn på at regjeringen prioriterer psykisk helse - og at innsatsen skal trappes opp de neste ti årene. Det understrekes av at vi prioriterer minst 3 milliarder kroner mer til psykisk helse de neste årene.

Men fordi planen skal virke i ti år, er ikke alt klart i dag. Det vil komme tiltak i løpet av planperioden som ikke er klare nå i dag. Noen tiltak må utredes nærmere sammen med fagfolkene våre, og vil ta tid å planlegge, kostnadsberegne og gjennomføre.

Men planen peker retning for en mer bærekraftig og fremtidsrettet psykisk helsetjeneste som er tilgjengelig der folk lever sine liv, og som sørger for en bred og spissa innsats samtidig.

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å etablere et eget evalueringsprogram for å følge med på planens måloppnåelse. Og evalueringen vil være en del av grunnlaget for å justere og utvikle tiltak underveis.

Vi må også vurdere konsekvensene for etterspørselen etter fagfolk, som det jo er knapphet på. På den måten kan også planen tilpasses utviklingen fremover, samtidig som det gir mulighet til å bygge på oppdatert kunnskap om behov for tjenester og effektive folkehelsetiltak.

Det er med andre ord en dynamisk plan – en plan som skal leve og tilpasses de behovene vi har. Bygd på våre tre innsatsområder. Tidlig i planperioden vil vi prioritere forebygging og tilgjengelige lavterskeltilbud. Det vil bidra til å redusere psykiske helseplager og lidelser for flere.

Psykisk helse er vår tids store folkehelseproblem, og for å lykkes med å forebygge sosiale helseforskjeller og å nå målet om å gi alle muligheten til å leve lange, gode liv; må vi sette inn vår solide innsats i fellesskap der det gir uttelling for folk. Det skal opptrappingsplanen bidra til. For pasientene, for deres pårørende og for våre viktige fagfolk.

Det er å styrke psykisk helse i vår felles helsetjeneste.

Tusen takk for meg!