– Innovasjon og forskning er viktig for å få ned ventetidene

Manuset kan avvike fra faktisk fremføring

Kjære alle sammen.

Tusen takk for at jeg får være med på åpningen av Driv - senteret for kvinnehelseforskning her hos Eitri medisinske inkubator i dag.

Det gir meg en dobbel glede å være med på dette:

• For det første fordi regjeringen prioriterer kvinnehelse høyt. Etableringen av dette senteret for kvinnehelseforskning er derfor svært viktig og noe jeg vil rose dere for.
• For det andre fordi vi er avhengige av et godt samarbeid mellom helsetjenesten, akademia og næringslivet for å nå målene i vår felles helsetjeneste. Det forstår jeg dette senteret også vil bidra til.

Utfordringene i vår felles helsetjeneste er store. Vi er nå over 1 million alderspensjonister i Norge. Flertallet av disse er kvinner. Demografien er i rask endring og det gir et stort press på helsetjenesten.

For meg som helse- og omsorgsminister er det min øverste prioritet å få ned ventetidene. For å kunne gjøre det er tilgang på helsepersonell avgjørende, og vi må rekruttere, beholde og utvikle fagfolk i helsetjenesten vår. Derfor har regjeringen igangsatt en rekke tiltak gjennom blant annet Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Regjeringen vil ikke akseptere at ventetidene fortsette å øke, at kvaliteten på tjenestene går ned, eller at gode helsetjenester ikke lenger er tilgjengelig for alle slik vi er vant med. For å unngå at dette blir en realitet trenger vi å tenke nytt og få til nye løsninger gjennom forskning, innovasjon og samarbeid med næringslivet.

I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som ble lagt frem i 2022, er helse for første gang løftet frem som en egen prioritering. En satsing på kjønnsforskjeller i helse, med et særlig fokus på kvinnehelse, er spesifikt nevnt.

Vi står sammen om å jobbe for at klinisk forskning skal bli en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier løfter behovet for sikker kunnskap om hvordan en behandlingsmetode virker på den pasientgruppen et tiltak gjelder for. Det er for eksempel vist at kvinner oftere opplever bivirkninger av legemidler enn det menn gjør.

Vi er tett på oppfølgingen av handlingsplanen.

For regjeringen er det viktig at helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet er kjennetegnet av høy kvalitet ved at det arbeidet som gjøres skal bygge på forskning og innovasjon. I NOU 2023:5 Den store forskjellen løftes det frem mange områder innenfor kvinners helse hvor det er behov for mer kunnskap. Tiltaket deres om å etablere et forskningssenter for kvinnehelse, som ledes av Det medisinske fakultetet ved UiB, er derfor viktig og meget godt.

Årlig finansierer mitt departement forskning gjennom de fire regionale helseforetakene og gjennom Norges forskningsråd. Begge steder kan finansiere forskningsprosjekt på kvinners helse når prosjektene kjennetegnes av høy kvalitet og har høy nytteverdi for brukerne. Departementet finansierer også en strategisk satsing på kvinners helse og kjønnsperspektiver gjennom Forskningsrådet på 20,5 millioner kroner per år.

En kartlegging gjennomført av Forskningsrådet for kvinnehelseutvalget viser at finansieringen av prosjekter knyttet til kvinnehelse hos Forskningsrådet er størst innenfor områder som omhandler fertilitet og fødsel, etterfulgt av kreftsykdommer som kun rammer kvinner. Kartleggingen viser at Norge har faglig, sterke forskningsmiljøer innenfor kvinnehelseforskning ved at de oppnår finansiering på tematisk åpne konkurransearenaer. Særlig gjelder dette forskning på forplantning, fødsel og kreft.

Områdene med et særlig stort behov for økt innsats inkluderer barn, ungdom, yngre og eldre kvinners helse, samt innenfor temaene «hjerte og kar» og «stoffskifte og hormoner» hvor det er lite forskningsaktivitet. En spissing på konkrete forskningsområder som overgangsalder, kvinner og migrene som dere har valgt å gjøre er et klokt og framtidsrettet valg.

En annen utfordring som kvinnehelseutvalget løfter frem, handler om å overføre kunnskap til praksis. Vi må ha gode mekanismer for spredning og implementering av forskningsresultater slik at forskningen bidrar til bedre fagkunnskap i utdanningene, nye innovasjoner hos helsepersonell og hos beslutningstakere på alle nivåer.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å utarbeide en Forskningssystemmelding, som legges frem i 2025. Til dette arbeidet har KD bedt om innspill fra alle relevante aktører om hvordan implementering av kunnskap kan gjøres bedre enn i dag. Her håper jeg dere har bidratt!

Veikartet for helsenæringen, som skal gjøre samarbeidet mellom næringslivet og helsesektoren enklere, er også en del av løsningen. Næringslivet kan og vil bidra med kunnskap og kompetanse som kan gi bedre og mer innovativ behandling, teknologi som gjør at folk kan mestre sykdom og alderdom, bedre bruk av tida til helspersonell og god beredskap.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan samler vi regjeringens løsninger for en bærekraftig utvikling slik at vår felles helsetjeneste fortsatt er en attraktiv arbeidsplass for fagfolk og hvor pasientene får tjenester i verdensklasse.

Jeg liker ambisjonen Det medisinske fakultet har om at senteret skal utvikles til å bli en nasjonal aktør. At dere på sikt ønsker å engasjere dere i en kunnskapsbasert offentlig debatt som handler om kvinnehelse, brukermedvirkning, pasientinformasjon og behandling, samt at dere vil ha et økt søkelys på kvinnehelse i helseprofesjonsutdanningene. 

Det er også et godt mål at senteret skal fremme forskning som bidrar til å eliminere kjønnsbaserte ulikheter i helsevesenet, ved å sikre at alle aspekter av kvinnehelse blir forstått, behandlet og prioritert på lik linje med andre helseområder. Den brede inngangen til forskningen, fra basalmedisin, kliniske studier og samfunnsmedisinske problemstillinger, blir både et supplement og en styrke i den forskningen som finansieres gjennom Forskningsrådet og helseforetakene som jeg allerede har nevnt. Dette muliggjøres ved at Trond Mohns forskningsstiftelse og næringslivet i Bergen også bidrar i finansieringen av senteret.

Det er viktig med tverrsektorielt samarbeid. Derfor synes jeg det er flott at Helse Bergen, Bergen kommune, Haraldsplass diakonale sykehus og Høgskulen på Vestlandet har bekreftet at de vil delta i senteret, og jeg forstår at dere jobber med å få med flere aktører.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som ble lagt frem tidligere i år, presenterte regjeringen arbeidet som allerede er i gang på kvinnehelseområdet og hvor det er sammenfall med kvinnehelseutvalgets forslag. Vi presenterte også planen for arbeidet med kvinnehelsestrategien som vil legges frem om veldig kort tid.

Strategien vil i hovedsak være overordnet, men samtidig gi retning for regjeringens politikk på området fremover. Jeg kan imidlertid røpe såpass at forskning er et viktig tema i strategien og at etableringen av dette senteret derfor treffer strategien godt.

Det er spennende at dere har lagt åpningen hit til Eitri medisinske inkubator. Dette understreker det samarbeidet dere har med miljøene som har knyttet seg til Eitri for å løse morgendagens helseutfordringer sammen. Dette er selvsagt også viktig for kvinners helse.

Lykke til med det nye senteret.

Lykke til i arbeidet med å finne flere aktører å koble dere opp mot.

Lykke til med den viktige forskningen dere skal gjøre og med å få til implementering av kunnskapen i utdanningene og i tjenestene slik at det bidrar til god kvinnehelse.

Takk for meg!