– Ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Utenfor har vi møtt og snakket med mennesker med stort engasjement. I neste uke vil jeg møte sentrale organisasjoner for å lytte og for å snakke sammen. Ruspolitikken engasjerer dypt.

I dag er jeg glad for å presentere regjeringens stortingsmelding «Trygghet, fellesskap og verdighet» – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

Vi presenterer ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling. Den rommer mange. Pasienter og brukere, pårørende, alle de som står rundt for å hjelpe – og den er et oppgjør med skam, stigma og diskriminering. Det er en melding om endring, bedring og mestring.

Vi skal gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet, og samtidig gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler. Vi vil sørge for at mennesker med rusmiddelavhengighet skal møtes med hjelp og behandling i stedet for straff. Samtidig slår regjeringen fast at all form for narkotikabruk er, og skal være ulovlig. Dette skal også gjelde mindre mengder narkotika til egen bruk. Vi skal jobbe forebyggende for å hindre bruk av ulovlige rusmidler blant både unge og voksne.

Mennesker med rusmiddelproblemer lever i gjennomsnitt mellom 15 og 20 år kortere enn den generelle befolkningen. Dette kan vi som samfunn ikke akseptere. Målet for regjeringens forebyggings- og behandlingsreform er å tette dette gapet i levealder. Nå foreslår vi ny politikk som systematisk endrer på dette.

Vi staker ut en ny kurs. Vi skal sørge for at mennesker med rusmiddelproblemer skal være trygge på at de får behandling og oppfølging for sin rusmiddellidelse, sine psykiske problemer og somatiske sykdommer, på samme måte som alle andre. De skal kunne delta i fellesskapet og har samme krav på respekt og verdighet som alle andre krever og tar for gitt.

Dette er en helhetlig reform som vil bli lagt fram i to deler, som vi står sammen om. Stortingsmeldingen vi presenterer i dag er del 1 og tar for seg regjeringens planer for å forebygge mer og bedre, og hvordan vi skal komme tidligere inn med god behandling og skadereduksjon. Vi varsler at vi vil følge opp forslagene og høringsinnspillene til rushåndhevingsutvalget. Del 2 kommer i form av en lovproposisjon som vil bli lagt fram til våren.

Justis- og beredskapsministeren vil fortelle om planene for lovproposisjonen som vi tar sikte på å legge fram før påske.

**

I over 30 år har vi gjennom politikk forsøkt å sikre at behandling og oppfølging av rusmiddellidelser følger de samme strukturene som andre sosiale- og helsemessige utfordringer. Vi må starte med å erkjenne at deler av denne politikken har feilet.

At vi som samfunn og over tid har sviktet mennesker med rusmiddelproblemer.

Ikke fordi vi ikke har forsøkt. Eller at vi ikke har handlet i beste mening. Det er mange yrkesgrupper som har gjort en viktig innsats over mange år. Men politikken og samfunnet har sviktet disse menneskene.

I 1991 ble det som før hadde ligget til edruskapsnemndene og løsgjengerloven, en del av sosialtjenesteloven.

Dette var tidlige uttrykk for at vi som samfunn beveget oss bort fra forståelsen av at mennesker med rusmiddelproblemer har lavere moral, eller at rusmiddelproblemer er en form for karakterbrist.

I dag har vi en helt annen kunnskap om hva rus- og avhengighetslidelser faktisk er, og mange av fortidens tiltak og holdninger fremstår i beste fall som feilslått.

Samtidig erkjenner vi at det også i dag kan være en utfordring å endre både holdninger og tiltak, i tråd med den kunnskapen vi faktisk har.

Rusmiddelpolitikk er fullt av dilemmaer. Hvordan forebygge at barn og unge begynner med rusmidler – og samtidig hjelpe de som har en rusmiddellidelse eller avhengighet. Hvordan vise at handlinger har en konsekvens, samtidig som man skal gi trygghet, legge til rette for gode relasjoner og bygge tillit.

Alt i alt står vi overfor komplekse spørsmål og problemstillinger.

Dette er første del av denne reformen. Men la meg slå ettertrykkelig fast – dette er dagen hvor vi tydelig endrer måten vi ser, vurderer, behandler og følger opp mennesker med rusmiddellidelser. Det handler om trygghet, om felleskap og om verdighet.

**

Folkens, samfunnet har sviktet mennesker over tid.

Det har vært store forskjeller i hvordan helsehjelp har blitt gitt.

Mennesker med rusmiddelproblemer opplever forskjellsbehandling – også i helsetjenesten, og har en overdødelighet som oftest skyldes manglende oppfølging av somatiske lidelser.

Med denne reformen svarer vi på noen av de utfordringene som er reist om diskriminering, blant annet fra Norges institusjon for menneskerettigheter, og slår fast at Norge må bli bedre for å oppfylle retten til helse.

Det gjøres allerede et godt arbeid av dyktige og dedikerte fagfolk overfor personer med rusmiddelproblemer hver eneste dag. Men vi må erkjenne at ambisjoner og mål som har blitt uttrykt de siste 30 årene ikke er realisert i tilstrekkelig grad.

Uavhengig av hvilket politisk ståsted vi har, så mener jeg vi må erkjenne at vi ikke har lyktes med å realisere ambisjonene på dette feltet.

Overdødeligheten blant mennesker med rusmiddelproblemer og kunnskapen om hvor vanskelig livet er å leve for dem det gjelder, tilsier at mange ikke får tilgang til de samme tjenestene, eller til tjenester av samme kvalitet, som andre pasientgrupper.

I går kom det en ny undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter om befolkningens holdninger til personer med rusavhengighet.

Over 6 av 10 mener rusavhengige fortjener å få bedre helsehjelp fra myndighetene enn det de får i dag. Det er et tydelig behov for en skjerpet innsats.

I denne stortingsmeldingen peker vi på seks innsatsområder, med i alt 74 tiltak.

Vi skal:

• Fremme likebehandling og oppfylle retten til god helse og livskvalitet,
• Forsterke innsatsen mot overdoser,
• Fremme kunnskapsbasert forebyggende innsats,
• Fremme bruker-, familie og pårørendeperspektivet,
• Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstilbud,
• Utvikle kunnskap og kompetanse

**

Først og fremst slår denne reformen fast, og her vil jeg være helt tydelig: Alle mennesker har rett til helse. Punktum.

Og dere, hjelpen må hjelpe. Overdødeligheten skal synke.

I undersøkelsen fra Norges institusjon for menneskerettigheter sa 1 av 4 at de har observert hets eller hatprat mot personer med rusavhengighet i løpet av det siste året.

Opplevelsen av diskriminering, stigma og skam – må ta slutt.

Alle mennesker skal ha behandling for sine somatiske eller psykiske lidelser, uavhengig om de har rusmiddelproblemer eller ikke. Regjeringen vil utarbeide en plan for å motvirke stigmatisering og fordommer knyttet til personer med rusmiddelbruk. Det skal etterstrebes et ikke-stigmatiserende språk på rusmiddelfeltet.

I tillegg legger vi til grunn et normaliseringsperspektiv på behandling og oppfølging av rusmiddellidelser.

Det er altså to viktige, men litt ulike, prinsipper:

For det første at alle mennesker har rett til behandling for sine lidelser, uavhengig av sitt forhold til rusmidler.

For det andre så skal behandlingen og oppfølgingen av rusmiddellidelser, gjennomføres like «normalt» som behandlingen av andre lidelser – somatiske eller psykiske.

Vi skal bevege oss bort fra det som er igjen av særomsorgen. Det skal heller handle om særlig omsorg for de som trenger det.

I tillegg ønsker vi å gjennomføre en rekke tiltak for å øke kompetansen, og sikre at forebyggende innsatser, tjenestetilbud i kommune- og spesialisthelsetjenesten er kunnskapsbasert, at hjelpen gis på riktig nivå og at innsatsen fra frivillig og ideell sektor brukes på en best mulig måte.

Et av regjeringens aller viktigste prosjekt er å utjevne sosiale forskjeller.

Avhengighet og skadelig bruk av rusmidler, dopingmidler og avhengighetsskapende legemidler rammer befolkningen ulikt, bidrar til ulikhet i helse og forsterker sosial og økonomisk ulikhet i samfunnet som helhet.

Mennesker med rusmiddelproblemer lever som sagt i gjennomsnitt mellom 15 og 20 år kortere enn den generelle befolkningen.

Den ulikheten må bare ned. Vi må tette gapet i levealder.

Derfor vil vi gå i gang med å få på plass årskontroll hos fastlege og fritak for egenandel hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser, for tidligere å kartlegge andre typer lidelser. Vi vil øke oppmerksomheten- og kompetansen om rusmiddelproblematikk i alle deler av vår felles helsetjeneste, slik at de tidligere kan identifisere og intervenere overfor rusmiddelproblemer.

Vi skal også sørge for helt nødvendig skadereduksjon. Da trenger vi flere brukerrom – som legger til rette for rusmiddelinntak i trygge og hygieniske omgivelser. Både for å gi de som bruker rusmidler mer verdighet, og for å skape rom for å hjelpe bedre. Vi mener flere kommuner har brukere som kan ha nytte av denne type tilbud, og arbeider med å legge fram lov- og forskriftsendringer som skal legge til rette for dette. 

Vi mener også at etablering av rusmiddelanalysetjenester, som lar mennesker som bruker rusmidler få sjekket innholdet i et rusmiddel, har sin helt rettmessige plass i dette arbeidet. Det jobber vi med. 

I tillegg vil vi legge til rette for brukernære lavterskeltilbud som nærklinikker. Det handler om å sikre tilgang til medisinske behandlinger for personer med alvorlige rusmiddelproblemer, der de er. Å kunne tilby integrert hjelp, tett på der de som trenger det befinner seg, er avgjørende.

Her har brukerorganisasjonene vært tydelige. Det er tjenestene som må tilpasse seg, slik at de som trenger det får helt nødvendig helsehjelp. Dette handler også om en erkjennelse av at vi trenger større mangfold i hvordan vi legger til rette for god medikamentell behandling. Det er også en mer verdig inngang til hvordan vi som offentlig helsetjeneste organiserer helsehjelpen vi skal nå ut med. Det trengs en opprydning, og den ryddejobben tar vi.  

**

Dere, rusmiddelpolitikken er kompleks. Når vi snakker om rusmiddelpolitikk, havner vi fort i narkotikadebatten. Den er viktig, men realiteten er at det er alkohol som er det rusmiddelet som forårsaker de aller største problemene, for den enkelte, for pårørende og for samfunnet.

Tallet for alkoholutløste dødsfall har økt hvert år siden 2019. Som oftest forekommer de etter lang tids omfattende alkoholbruk. I fjor var det 450 alkoholutløste dødsfall.

Opp mot 350 000 personer i Norge har en alkoholbrukslidelse. 13 prosent av befolkningen over 15 år har et risikopreget drikkemønster.

Stigma knyttet til alkoholproblemer og -avhengighet er noe av det aller viktigste å gjøre noe med.

Det må være lavere terskel for helsepersonell å ta opp alkoholproblematikk med sine pasienter i et forebyggingsperspektiv, og også for å oppsøke helsehjelp, hvis man utvikler et alkoholproblem.

I tillegg øker antallet mennesker med problematisk bruk av ulike legemidler, spesielt blant mennesker med kortere utdanning og lavere inntekt. Kvinner er også overrepresentert her.

Over 10 prosent av befolkningen, altså 578 000 mennesker, fikk utlevert minst ett opioid i fjor.

For oksykodon, som er et veldig sterkt opioid, har det økt fra 19 000 mennesker som fikk det utlevert i 2010, til 76 100 mennesker i fjor. Det er en økning på 400 prosent.

Så er det viktig for meg å si at regjeringen tar unges bruk av narkotika på største alvor.

Jeg er bekymret. Økningen av antallet, spesielt blant unge, som har tatt sentralstimulerende midler som kokain, amfetaminer, ecstasy og metamfetamin gir grunn til bekymring.

Og det er et viktig mål for regjeringen å forebygge bruk av ulovlige rusmidler blant barn og unge. Derfor har vi en svært aktiv forebyggingslinje, og derfor mener vi at narkotika fortsatt skal være forbudt..

**    

I fjor døde 370 mennesker av overdose. Det er 370 for mange. Bak hvert nummer er det et menneske, etterlatte og pårørende. Vi har ambisjoner om at denne reformen skal utgjøre et før og et etter når det kommer til forebygging, behandling, hjelp og oppfølging. Også når det kommer til overdoser.

Vi er allerede i gang.

Vi legger om innretningen av overdosearbeidet. Tiltak i de gamle strategiene har ikke vært godt nok tilpasset den utviklingen vi har sett på området.

Antall overdosedødsfall er det høyeste på mange år. Økningen i overdosedødsfall som skyldes vanedannende legemidler bekymrer meg.

Før sommeren satte vi derfor i verk flere hastetiltak. Vi opprettet en ny tilskuddsordning slik at flere lavterskeltilbud kan ta imot dem som trenger det.

Helsedirektoratet endret retningslinjene slik at legene bes vurdere å forskrive nalokson, som er en motgift som reverser opioide overdoser, på blå resepter som til pasienter som bruker vanedannende legemidler og har økt overdoserisiko. Og vi sørget for at nalokson er lett tilgjengelig rundt i hele landet.

I tillegg utvikler vi en modell for en helhetlig monitorering av rusmiddelsituasjonen, og innfører en beredskapstenkning også på rusmiddelfeltet. Det er helt nødvendig. I forrige uke varslet OUS om en bekymringsfull økning av dødsfall relatert til det syntetiske opioidet nitazen. Fra 13 i fjor, til 21 så langt i år. Mange av de døde er i 20-årene.

Derfor er løpende monitorering og beredskap på rusmiddelfeltet viktig. Vi kan ikke ha en rusmiddelpolitikk som baserer seg på usikkert datagrunnlag, der mer eller mindre kvalifisert gjetning eller subjektive oppfatninger legges til grunn. Vi må vite hvilke farlige stoffer som kommer inn og vite hva de inneholder, for å raskt få ut advarsler og tiltak.

Og som nevnt tidligere ser vi også på etablering av rusmiddelanalysetjenester, også dette vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med overdoser.

**

Jeg ønsker også å si noe om behandling og oppfølging.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling – eller TSB – foregår i spesialisthelsetjenesten, men behandling og oppfølging skjer også i kommunene

Folk i Norge skal ha tilgang til helsetjenester, av høy kvalitet, når de trenger det. Derfor har regjeringen lansert Ventetidsløftet, som skal sørge for at vi får ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Når det gjelder TSB har vi lave ventetider, og jeg er opptatt av at ventetidene skal gå ned – ikke opp.

Det skal aldri være tvil om at det er pasientens individuelle behov som skal ligge til grunn for hjelpen som gis – og behandling skal gis så lenge pasienten har behov og nytte av den. På samme måte som for alle andre pasientgrupper.

Vi må identifisere og behandle rusmiddelproblemer, somatiske lidelser og psykiske utfordringer samtidig. Derfor må rusmiddel- og avhengighetsbehandling i større grad utvikles innen vår felles helsetjeneste.

Vi trapper nå opp innsatsen og vil bygge opp tilbudene i helsetjenestene – og legger grunnlaget for utvikling av fremtidens rus- og avhengighetsbehandling.

Hovedlinjen i vår politikk ble gitt i oppdrag til helseforetakene med en gang denne regjeringen tok over:

Alle helseforetak skal sørge for basistjenester innen TSB. Avrusning, akuttplasser, poliklinikk og ambulant tilbud skal være på plass, i tillegg til døgnbehandling. Vi skal også ha flere og mer tilgjengelige brukerstyrte plasser. Vi skal ikke glippe når en stor del av jobben er gjort av den som trenger hjelp.

**

I Hurdal var vi tydelige på at LAR, altså legemiddelassistert rehabilitering, skal bli bedre. Her mener regjeringen vi må se på endringer. Det må bli mer helhetlig, det må nå flere av de som kan ha nytte av det.

Etter 20 år har vi fortsatt mer å gå på for at rehabiliteringsdelen av LAR skal fungere godt. Det er behov for fornyelse. LAR er helsehjelp, ikke noe en pasient skal gjøre seg fortjent til.

Vi er ferdige med at folk skal stå med lua i hånda og vise at de er gode nok. At noen fortsatt opplever det sånn, skal vi bort fra. Vi tar signalene på alvor, og jobben starter nå. 

I arbeidet med denne reformen har det blitt tydelig at det fortsatt mangler viktig kunnskap om det faglige grunnlaget for behandling av rusmiddellidelser.

Derfor vil vi sette ned et utvalg som skal utrede fremtidens rus- og avhengighetsbehandling, og optimalisere ansvars- og oppgavedelingen i helsetjenestene.

Dette innebefatter samarbeidet med de ideelle som har – og fortsatt skal ha – en stor rolle innen rus- og avhengighetsbehandling. Og her skal vi invitere med hele bredden i feltet, slik at alle blir hørt og får være med på å utvikle fremtidens behandlingstilbud.

For menneskene det gjelder er det helt avgjørende at vi lykkes med gode, sammenhengende pasientforløp, slik at man ikke opplever å bli en kasteball i systemet.

Vi er også opptatt av å sikre at barn og unge som sliter med rusmiddelavhengighet får en bedre rusbehandling.

At ansvaret i helsetjenesten blir tydeligere.

At barn i barnevernet får god helsehjelp,

At ruskompetansen både i helsesektoren og i barnevernet styrkes.

Regjeringen la i mai fram en strategi for barnevernsinstitusjonene. I den varsler vi at vi planlegger for at ansvaret for rusbehandling av barn og unge flyttes fra barnevernet til vår spesialisthelsetjeneste.

**

Så er det fundamentalt at vi greier å ha flere tanker i hodet samtidig.

Behandling og skadereduksjon, selvsagt – men også forebygging. Vårt mål er at færrest mulig skal begynne med ulovlige rusmidler.

Det er mange innganger til godt forebyggende arbeid.

Vi vil satse på mer og bedre forebygging. Det vi vet virker, skal vi gjøre mer av. Og det som ikke har god nok effekt vil vi droppe. Vi må være tett koblet på for å vite hva som fungerer for ungdommene våre.

Det vi vet virker, skal vi gjøre mer av. Oppsøkende arbeid i kommunene er i den kategorien. Utekontakter, og oppsøkende team i norske kommuner gjør en avgjørende jobb i dag.

De skal fortsatt være den brobyggeren, det nettverket og den åpne døra som for mange barn og unge blir veien videre. Måten de samarbeider med andre, som skoler, barnevern, politi, helsestasjon og fritidsklubber, er en nøkkel for å drive godt forebyggende arbeid.

Vi vil sette i gang et nasjonalt rusmiddelforebyggende program. Helsedirektoratet er allerede i gang med å utvikle og igangsette dette. Ett av målene er å lage en oversikt over tiltak som virker, slik at alle som jobber med rusforebygging kan bruke det som et verktøy. Kunnskap om bruk av rusmidler, og konsekvensene det kan ha, skal også bli bedre og lettere tilgjengelig både for ungdom og foreldre.

Å jobbe kunnskapsbasert handler også om å være tett koblet på bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligheten og ideell sektor. Det er ofte der nye løsninger blir til, og det er ofte der endring og tjenesteutvikling starter. Uten bruker og pårørendestemmen lager vi ikke de gode og kunnskapsbaserte tjenestene som treffer.

Så tror jeg vi alle må minne hverandre på at rusmiddelproblemer ofte er et smerteuttrykk. Vi må prøve å forstå hva som forårsaker dette. Det betyr at vi i et behandlingsforløp må ha tid til å gå bak rusen.

Og i det forebyggende arbeidet må vi ta på alvor hva som er de bakenforliggende årsakene. Er det fattigdom, dårlige eller brutte relasjoner, vold eller overgrep, mobbing? Jeg mener velferdsstaten vår, fellesskapet, har de beste svarene.

**

Til slutt vil jeg snakke om de pårørende. Og særlig de minste. For de kan ikke velge. De tør sjeldent si fra.

Når vi bryter ned skam og stigma, gir vi også dem mer rom. Vi åpner dører og tar dem på alvor. En god ruspolitikk favner de pårørende på en helhetlig måte. Det er et helt kapittel viet til dette i meldingen. Det skulle bare mangle, for vi har vært for lite flinke til å involvere dem på deres egne premisser.

Ingen pårørende er like, derfor må vi spørre hver gang: Hva er viktig for deg? Hvor mye vil du involveres? Og hva kan vi gjøre for at ditt liv skal være mer enn rusmiddelbruken til den du er pårørende til.

M eldingen har satt som mål å øke involvering og oppfølging av pårørende og barn som pårørende.

Vi vil implementere nasjonale faglige råd, for bruker- og pårørendemedvirkning og bruk av pårørendeavtaler. Vi vil også vurdere å forskriftsfeste krav om pårørende med erfaringskompetanse på systemnivå – for å fremme pårørendeinvolvering og familiestøtte i helse og omsorgstjenesten.

Finansieringsordninger kan være en barriere for pårørendes medvirkning. Vi vil derfor vurdere å forskriftsfeste rett til refusjon av reiseutgifter for barn som pårørende, som en del av en helhetlig og effektiv finansiering av familiearbeid.

Kjære venner, vi er ikke så mange i dette landet. Vi har ingen å miste.

**

I dag presenterer vi en reform som setter retten til helse først, som styrker det forebyggende arbeidet betraktelig og som legger til rette for å komme tidligere inn med god behandling og oppfølging.

Men som en klok dame sa – alt henger sammen med alt. Vår velferdsmodell er bygget på brede, universelle tiltak. Den handler om innsats mot sosial ulikhet og fattigdom, om inkludering og fellesskap. 

Vi vil reformere rusfeltet slik at mennesker med rusmiddellidelser får tilgjengelig hjelp av god kvalitet.

Slik at behandlingen er individuelt tilpasset, med reelle alternativer, og at menneskene det gjelder skal ha muligheten til å medvirke i sin egen behandling.

Vi skal forebygge bedre og tidligere, til det beste for enkeltmennesker, pårørende og samfunnet.

Det skal være et før og etter.

Hvor vi slår fast at retten til helse alltid skal komme først.

Hvor trygghet, fellesskap og verdighet er kjernen i en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling.

Og med det gir jeg ordet til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, som vil si mer om lovproposisjonsdelen av denne reformen, som vil bli presentert før påske..

Takk for oppmerksomheten.