– Selvsagt har kvinner krav på like god og tilpasset behandling som menn!

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen, riktig god morgen! 

Dette er en etterlengtet og viktig dag. Når politikken er tuftet på at alle skal ha like muligheter, dere, så må vi også erkjenne at det fortsatt er store forskjeller mellom kvinner og menn i vårt samfunn. 

Vi vet for eksempel på helsefeltet at det meste av kunnskap og forskning har tatt utgangspunkt i nettopp oss menn – at måten vi har tatt i bruk denne kunnskapen på stort sett har basert seg på menn og menns kropper. 

Og kjære venner, likestilling kommer aldri av seg selv. For å få til et reelt likestilt samfunn, så må vi jobbe sammen, strukturert og systematisk, på absolutt alle samfunnsområder. 

Og i dag legger vi frem det som er den første egne kvinnehelsestrategien. Det er en historisk dag. Og det å si at noe er historisk det er kanskje litt store ord, men det er faktisk sant. 

Kjønn har en fundamental betydning for vår helse, ikke bare for hva slags helse vi har, men også for hva slags behandling vi får. 

Og likevel, dere, så er det altså sånn at manglende kunnskap om betydningen av kjønn og kvinnehelse fortsatt er et fenomen i Norge. 

For eksempel et kvinnehjerte er i gjennomsnitt 30 prosent mindre enn et mannehjerte, og likevel snakker vi bare om «hjertet» som sådan – aldri om mannehjerte. 

Høyt blodtrykk utvikles forskjellig hos kvinner og menn, og det er ulik risiko for organskader og hjertesykdom. 

Likevel snakker vi bare om «høyt blodtrykk», aldri om «høyt blodtrykk hos menn».

Eller når det kommer til enkelte legemidler. Dere, det er kjønnsforskjeller i medisinskapet. Vi vet at det er kjønnsforskjeller knyttet til kroppsvekt og fettvev, og stort sett alle piller er laget, dosert og lagret i standardpakker som er porsjonert for menn. Én paracet er én paracet.

Og dere, sånn kunne jeg ha fortsatt. Ikke til forkleinelse, gode venner, men til forståelse og til erkjennelse. 

Erkjennelse av at det er biologiske forskjeller mellom oss. 

Erkjennelsen av at samfunnet ikke har gjort nok. 

Og erkjennelsen av at samfunnet ikke har prioritert. 

Til syvende og sist, så handler dette om vilje. Og det er utvilsomt vilje bak den strategien som vi i dag legger fram. 

Ikke bare vilje fra regjeringen, men også fra kvinnebevegelsen, fra helsepersonell, fra pasient- og brukerorganisasjonene, fra sanitetskvinnene som har stått på i alle år, fra organisasjonsliv, fra akademia, forskning, utdanning, og fra enkeltmennesker – over lang tid, tusen takk for engasjementet deres!

Da kvinnehelseutvalget la fram sin offentlige utredning i fjor, så kom de med noen ganske tydelige og tankevekkende oppsummeringer.

De sa at kvinners helse har hatt for lav status; de sa at helsetjenestene våre er for dårlig samordnet; de sa at vi må gjøre mer for at riktig kunnskap kommer frem til tjenestene; og de sa at kvinners stemmer må få mer gjennomslag. Jeg kunne ikke vært mer enig. 

Og jeg vil også takke utvalget for et særdeles godt og grundig utredningsarbeid, som er forutsetningen for at vi kan stå her i dag med det som er den første enkeltstående norske kvinnehelsestrategien i historien. 

Og la oss da, gode venner, starte med nettopp utvalget. Utvalget la jo fram 75 konkrete forslag, og jeg er stolt over å fortelle at vi følger opp nå i første omgang 55 av de 75 tiltakene. 

14 av tiltakene er allerede på plass, eller kommer på plass i budsjettet som vi nå legger frem, og majoriteten av de andre tiltakene følger vi opp i dialogen med helsemyndighetene, i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene, i Nasjonal helse- og samhandlingsplan med mer.  

Og i strategien vil dere finne en detaljert oversikt i tabellform, som viser hvordan vi følger opp hver og en av disse 75 tiltakene. 

Og så skal vi gjøre mer, dere. Det kommer også nyheter i dag. Fordi dette er en strategi uten sluttdato, og som hele tiden skal være kompasset vårt framover i et arbeid som stadig vil gripe over nye muligheter, nye utfordringer, som vi sammen skal løse. 

Så bygger strategien i stort på kunnskapen som vi fikk både fra kvinnehelseutvalget og ikke minst fra de veldig mange gode høringsinnspillene. 

Og den bygger på folkehelsemeldinga; den bygger på opptrappingsplanen for psykisk helse, bo trygt hjemme-reformen, og på den nevnte Nasjonal helse- og samhandlingsplanen. 

Og så må jeg også si at den bygger på politikk, og på politikken til regjeringspartiene, fordi vi var helt tydelige i Hurdalsplattformen at vi skulle legge frem offensiv og ambisiøs kvinnehelsestrategi. 

Og fra første dag slo vi fast at vi ville og skulle prioritere kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester, og i dag, dere, øker vi dette ambisjonsnivået og vi sier selvsagt har kvinner krav på like god og tilpasset behandling som menn. Det forplikter. 

Og i tillegg slår vi også ettertrykkelig fast at det selvsagt er forskjell blant kvinner. Dette handler ikke om one size fits all, eller «her har vi løst alle kvinners helseproblemer på en og samme tid».

Nei, her må vi gjøre mer, og vi må også ta utgangspunkt i at folk er forskjellige. 

I strategien presenterer vi tre nye mål, og vi kommer også med 18 nye tiltak som er en erkjennelse av at kjønn har betydning for helse – samtidig at kvinner er ulike og at helsebehovene våre endrer seg gjennom livet. 

Unge jenter og kvinner har selvfølgelig et annet behov enn det eldre kvinner har, og god helse forutsetter at vi tilrettelegger gjennom alle livsfasene. Så det er altså disse tre målene, dere, og disse 18 tiltakene som i sum understreker det mange kloke mennesker og organisasjoner har løftet fram i mange år – nemlig at betydningen av kjønn skal og må bli vektlagt i all politikkutforming. 

Det kan ikke være noe stunt eller noe vi driver med av og til, eller der hvor det passer seg, eller der hvor man kanskje tenker at «her er det helt åpenbart at kjønnsperspektivet skal inn».

Nei, vi må faktisk gjøre den anstrengelsen å sørge for at denne dimensjonen kommer inn i absolutt alle deler av politikkutviklingen. Dét er vårt løfte. 

Og så må vi sørge for at den ivaretakelsen også skjer i alle deler av helsemyndighetene, i helsetjenestene, i utdanningene, over hele Norge. 

Og så lurer dere sikkert på da hvordan skal vi oppnå disse ambisjonene. Jo, et helt avgjørende moment her er det jeg allerede har sagt om ulikheter. 

Det er åpenbare forskjeller mellom kjønnene, men et helt grunnleggende prinsipp for denne strategien er at det også finnes store sosiale forskjeller. Dette har også en sosial utjevnende dimensjon. 

Det handler om forskjeller som knytter seg til inntekt og utdanning, som knytter seg til bakgrunn, seksuell orientering og funksjonsevne. 

Og derfor er utjevning av sosiale forskjeller et gjennomgående tema for alt det vi tar til ordet for i denne strategien. 

Så kjære alle sammen, la meg da få presentere de tre overordnede målene og noen av de mest sentrale tiltakene i dette dokumentet. 

For det første, dere, god helse er en viktig forutsetning for å leve et godt liv, og derfor er nettopp god kvinnehelse hele livet det første målet. 

For å lykkes med det er det en forutsetning at vi øker kunnskapen og kompetansen om de faktorene som særlig rammer jenter og kvinner. 

Når god helse er en forutsetning for å leve et godt liv, så er ikke målet at alle skal behandles likt, men at alle skal tilbys gode, tilpassede og likeverdige helsetjenester. 

19 år gamle Aisha fra Tromsø, hun har helt andre behov enn Siri på 68 år fra Stovner. Men vi må likevel forstå og ta innover oss de faktorene som særlig rammer jenter og kvinner, og da vil jeg begynne med de unge. 

Langt flere jenter blir utsatt for flere typer vold i oppveksten. 

Langt flere jenter enn gutter blir utsatt for seksuelle overgrep. Det er dystre, alvorlige og altfor høye tall. 

Og derfor sier vi nå at vi skal øke kompetansen i alle deler av helse- og omsorgstjenestene, slik at vi mer effektivt enn i dag kan forebygge, avdekke og følge opp alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. 

I tillegg vet vi at det er langt flere jenter og unge kvinner som oppgir å ha psykiske helseproblemer og utfordringer.

Psykisk helse er jo noe av det vi følger opp tettest med en opptrappingsplan i milliardklassen, og det er viktig her at vi lykkes med å sikre et godt og velfungerende lavterskeltilbud i hele Norge, slik at jenter og unge kvinner kan oppsøke hjelp tidlig og enkelt. 

Og så må vi ha to tanker i hodet samtidig, for vi skal også styrke tilbudet for dem som har de mer alvorlige psykiske lidelsene og diagnosene, og som trenger annen type helsehjelp. 

Når det gjelder voksne kvinner, dere, så er det en rekke arbeider vi må prioritere mer og høyere framover.

For å nevne noe, så er det etablert en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose her ved Oslo universitetssykehus – med fremragende fagfolk som står på hver eneste dag. 

Helsedirektoratet og fagmiljøene utarbeider nå helt nye nasjonale, faglige råd for endometriose, og de regionale helseforetakene utreder også et behov for regionale tverrfaglige behandlingstjenester, som skal sørge for at vi kan gi et bedre tilbud enn i dag.

Og disse tiltakene, dere, skal bidra til å styrke kompetansen i helsetjenestene, slik at jenter og kvinner med endometriose får den hjelpen de trenger. 

En nasjonal kompetansetjeneste skal nå ut til hele landet. Den skal bygge opp og spre kunnskap, og den skal fungere i inntil ti år. 

For det er sånn at hvis vi skal ha et likeverdig tilbud i hele landet, dere; ja, da må vi faktisk gjøre den jobben skikkelig og også sørge for at det er ressurser på plass. 

I tillegg, så vet vi at kompetansen og behandlingstilbudet til kvinner med lipødem varierer for mye, og vi er derfor i gang med et stort nasjonalt forskningsprosjekt for å finne ut hvem som bør opereres og hvem som bør få annen behandling for lipødem. 

Og i prosjektet, så er over 200 kvinner operert siden 2022. De følges opp i fem år for å øke kunnskapen og gi et treffsikkert behandlingstilbud. 

Dere, en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er noe av det vi har høyest på agendaen. Det løftet vi i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og vi følger det opp. Vi skal gi et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging. 

Vi vil derfor øke kunnskapen blant helsepersonell om vanlige helseutfordringer blant kvinner før, i og etter reproduktiv alder. Spesielt er det viktig at vi tar innover oss at innvandrerkvinner er en sårbar gruppe. Vi ser der økt forekomst av komplikasjoner i svangerskap og fødsel. 

Og det kan skyldes manglende helsekompetanse. Det kan skyldes manglende kommunikasjon. 

Og derfor støtter regjeringen opp under doula, altså sanitetskvinnenes svært viktige tilbud om flerkulturell fødselsstøtte. 

Som en del av strategien vil vi også styrke befolkningens evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon på en god måte. Da kan innbyggerne våre ta bedre beslutninger om sin egen situasjon basert på kunnskap. 

Og derfor ble jeg veldig glad da jeg i dag morges leste at Universitetet i Agder, som det første universitetet i Norge, åpner et eget studium i kvinnehelse neste år. 

Det heier vi på, og det er helt i tråd med sånn som vi tenker i kvinnehelsestrategien. 

Så, dere, til et annet viktig tema, som jeg mener vi snakker altfor lite om i samfunnet, også vi gutta. Vi vet at tre av fire kvinner opplever fysiske, psykiske og kognitive endringer når de kommer i overgangsalderen. 

Og vi vet at mange kvinner opplever overgangsalderen som tøff, at det er en stor påkjenning som kan gå utover livskvaliteten. 

Vi må være så ærlig å erkjenne at det nok i vårt samfunn er en del stigma og skam ute og går, at det er for lite kunnskap, for lite informasjon og for dårlig støtte og hjelp. 

Vi må derfor snakke om overgangsalder, og om vanlige plager, og vi må være mer åpne om at dette er noe som stort sett alle kvinner opplever. 

Tre av fire, altså. Det vet vi. Men også her trenger vi mer kunnskap. Vi må rett og slett vite mer. Vi må informere bedre, og vi må gi bedre støtte. 

Og derfor ber vi nå Helsedirektoratet om å oppdatere sitt kunnskapsgrunnlag for å sikre at informasjonen treffer bedre. 

Og så skal vi sørge for bedre tiltak, som bedrer tilgangen til hormonbehandling, som for eksempel hormonplaster, som vi vet har stor betydning for mange kvinner og hvor det er viktig at vi har dette tilgjengelig for befolkningen. 

God kvinnehelse, det handler om å se hele livet fra vugge til grav. Vi vet at eldre kvinner lever lenger, men de har færre friske leveår enn oss gutta. Det var noe av det Kvinnehelseutvalget pekte på, og som er et særdeles viktig perspektiv og ha med seg når vi nå følger opp Bo trygt hjemme-reformen. 

Vi trenger rett og slett en mere helhetlig eldrepolitikk, som er tilpasset lokale forhold og som bidrar til økt livskvalitet, også for kvinner. 

Og når jeg da sier at helse, og god helse, er en forutsetning for å leve et godt liv, så er som sagt ikke målet at alle skal behandles likt, men at alle skal tilbys gode, tilpassede og likeverdige helsetjenester. 

Jeg kommer altså tilbake til det, for hvis vi ikke erkjenner det faktum, dere, da vil vi heller ikke treffe godt nok med tiltakene våre. 

Og så vil jeg legge til at vi skal ta vare på og støtte pårørende bedre enn i dag, og derfor så sier vi i strategien at vi skal gjøre mer for å sikre at vi ivaretar spesielt kvinnelige pårørende, fordi vi vet at kvinner som er pårørende ofte står i spesielt utfordrende situasjoner, og de har i mange år ikke fått nok anerkjennelse og nok støtte for det utrolig viktig arbeidet de gjør som nettopp pårørende. Derfor vil vi også løfte det. 

Så, dere, mål 2. Det er likeverdige helse- og omsorgstjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller. 

Og da er det bare å slå fast at våre helse- og omsorgstjenester har ikke vært likeverdige. 

«Blålyssykdommene», som vi gjerne kaller dem for, hjerte- og karlidelser for eksempel, der menn ofte er overrepresentert – ja, de sykdommene får mer oppmerksomhet enn det som gjerne er diffuse, kroniske lidelser som rammer kvinner.  

Og derfor er det helt vesentlig at kjønnsperspektivet innen helse og omsorg blir bedre integrert i alle ledd, og i alle deler av vår felles helse- og omsorgstjeneste. 

Det gjelder alt fra data og statistikk, til behandling, oppfølging, og ikke minst politikken – beslutningene vi fatter, slik at vi ikke tror eller synser, eller har hørt noe om, men faktisk får fram helt tydelig hvilke forskjeller som finnes og hvordan vi systematisk vi kan følge opp det i alt det vi gjør. 

Og det, dere, skal vi følge opp gjennom og få på plass bedre kjønnsspesifikke analyser av helsedata.

Vi skal sørge for å ha systemer og rutiner som innarbeider slike data – spesielt om kvinners helse og livskvalitet – som grunnlag for de befolkningsrettede kampanjene, og vi skal synliggjøre kjønnsforskjeller og kvinnehelse i informasjon om sykelighet, risikofaktorer og sykdomsbyrde i befolkningen, for å nevne noe. 

Når vi får dette inn over alt – ja, da blir også beslutningene bedre, tiltakene bedre, tilbudet bedre. Fordi det handler om beslutninger. 

Og derfor skal også kjønnsperspektivet være med fra nå av i alle politiske dokumenter, der det er et vurderingstema. 

Og da må vi også hele tiden søke å forstå, forske, utvikle og endre oss – og derfor lanserer vi også egne tiltak knyttet til involvering. 

Vi mener for eksempel det er på høy tid at kvinnehelse kommer fram særskilt i departementets kontaktforum for brukere. Kontaktforum skal være tett på politikkutviklingen, være med på prosessene og skal få spille inn i arbeidet på et tidlig stadium. 

Så, kjære venner, til det tredje og siste målet: Bedre kvalitet gjennom økt kunnskap om kvinners helse. 

Som sagt slo Kvinnehelseutvalget fast at kvinners helse har hatt for lav status, og at vi må gjøre mer for at kunnskap når fram til tjenestene. Det gjør vi nå noe med. 

All forebygging, all utredning, all behandling, all oppfølging av kvinners helse, skal være kunnskapsbasert. 

Vi skal prioritere kvinnehelse og ivaretakelsen av kjønnsperspektivet i Forskningsrådet, i forskningspolitikken, i forskningsportefølje og i forskningsutlysninger. 

Kjønnsperspektivet skal alltid innarbeides i revisjon og utvikling av de nye nasjonale anbefalingene, og når de oppdateres. 

Kjønnsperspektivet skal innarbeides i myndighetenes faglige råd for helsetjenesten og de nasjonale pasientforløpene. 

Og så, gode venner, skal vi ikke bare utvikle ny kunnskap, men vi også sørge for at den kunnskapen og forskningen blir brukt i tjenestene, og derfor må vi også ha tiltak som stimulerer til, oppfordrer til, sørger for, at denne kunnskapen faktisk tas i bruk i praksis. 

Vi øker kvaliteten gjennom å øke kunnskapen, og venner, dette er et kontinuerlig arbeid; nå skal vi gjøre et realt løft. 

Så sa jeg at strategien ikke har en utløpsdato. Den skal stå seg over tid. Den skal følges opp i praktisk politikk. Og den skal følges opp i de årlige budsjettene. Kvalitet koster penger. 

Og så er det et viktig poeng på en historisk dag som dette, at strategien ikke eksisterer alene. Den bygger på den utrettelige innsatsen til alle kvinnehelseforkjempere i vårt land. 

Den bygger på Kvinnehelseutvalget. Den bygger på nesten 200 høringsinnspill. Vi skal jobbe systematisk for å styrke kvinners helse, og la dette bli et realt løft for kvinnehelsesatsingen. 

Når vi har rekordhøye bevilgninger til sykehusene våre, da har vi også en forventning om at kvinnehelse følges opp og prioriteres. Og det er også en av mange gode grunner til at vi er akkurat her på fantastiske Oslo universitetssykehus Ullevål i dag. 

Men vi kunne også ha tatt turen vestover på Stavanger universitetsjukehus, der leger og sykepleiere jobber ekstra i helger og på kvelder for å kutte i ventetider, også der hvor det betyr mest for kvinner. 

Ved dagkirurgisk enhet på sykehuset hadde de en egen kvinnehelselørdag, hvor de opererte 14 kvinner som har ventet lenge i løpet av én dag. 

Vi kunne også tatt turen til Østfold, til Kalnes, hvor fire leger på én lørdag undersøkte 12 pasienter hver. Det betyr at 48 kvinner ble undersøkt på én dag, eller nesten ti prosent av de kvinnene som står på venteliste. 

Poenget med disse eksemplene, gode venner, er å si at denne strategien eksisterer ikke i et vakuum. Vi må følge det opp i alt det arbeidet vi gjør, også i Ventetidsløftet, som skal ta ned ventetidene i sykehusene våre – for også det handler om kvinnehelse og kjønnsperspektivet. 

Skal vi lykkes, dere, og vi skal lykkes – så må vi jobbe sammen. Dette er et samfunnsoppdrag vi deler. Jeg er sikker på at vi skal få dette til.

La oss nå sammen få til det skikkelige løftet for kvinnehelse, som dette feltet fortjener. Tusen takk for oppmerksomheten, og så gleder jeg meg til å høre på innleggene som kommer etterpå. Takk skal dere ha!