– Slik skaper vi de gode pasientforløpene

Kjære alle sammen!

Det er en glede for meg å stå her i dag. Vi lever i en tid med motsetninger hvor mange bra ting skjer som gir fremskritt, men også flere ting som bekymrer oss med krig og klimaendringer. Det føles kanskje litt som åpningen til Charles Dickens om to byer, der første sitat lyder: «It was the best of times, it was the worst of times. It was the age of wisdom, it was the age of foolishness».

En person jeg som sosialdemokrat har sett opp til er Thorvald Stoltenberg. Faren til Jens. Han sa ofte at han ikke var optimist fordi han ikke trodde alt gikk bra. Men heller ikke pessimist fordi han ikke trodde alt gikk dårlig. Han var håpefull. Det er et godt stikkord og huskelapp å ha med her.

Regjeringen er også håpefull for mulighetene som ligger i hvordan ny teknologi og digitale løsninger kan lindre lidelser og gjøre bedre bruk av våre begrensede helseressurser.

Om ikke lenge legger vi frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Dette er en melding som skal dekke både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Og et viktig stikkord i meldinga er hvordan vi skaper de gode pasientforløpene. Som dere vet: gode digitale løsninger er helt avgjørende hvis vi skal lykkes med det. For å si det rett ut: Uten digitalisering vil vi om ti år ikke kunne fortsette med de helsetjenestene vi har i dag.

For litt over ti år siden kom stortingsmeldinga: Én innbygger – Én journal.

Og i løpet av disse ti årene har vi innført nasjonale løsninger:

• kjernejournal,
• helsenorge,
• e-resept, og
• helsenettet.

Dette er noen eksempler på hva vi har fått til, men kanskje et endra bedre eksempel på alt vi har lært.

Jeg skal ikke spå ti år frem i tid. Men vi må anerkjenne den eksplosive utviklingen innen kunstig intelligens – og det er helt åpenbart at vi må henge med i svingene for å regulere bruken og sikre rettferdig konkurranse, innovasjon og at bruken også tjener fellesskapet.

Og et viktig stikkord er informasjon. Tilgang på informasjon er en selvfølge. Vi får stadig høyere forventninger om hva slags informasjon vi kan finne.

Jeg er sikker på at mange her i salen for eksempel har smartklokker som måler hvor godt du sover, sier noe om sinusrytmen eller forteller deg om oksygennivået i blodet.

Men for fagfolkene i vår felles helsetjeneste er det derimot ikke en selvfølge å ha tilgang til oppdaterte og relevante opplysninger om pasienten. Ofte er det pasienten selv, eller pårørende, som må informere. Dette må vi gjøre noe med.

Riktig informasjon skal være tilgjengelig når fagfolk trenger det. Det er sånn man kan gi god og riktig helsehjelp. Pasienten kan ikke være den eneste kilden til helseopplysninger, eller være nødt til å oppgi samme opplysninger flere ganger.

Erfaringene fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram (helsedirektoratet.no) viser at teknologi kan bidra til at brukerne opplever mestring, selvstendighet, mobilitet og fleksibilitet i hverdagen. I tillegg vet vi at det også gir pårørende økt trygghet.

I forslag til statsbudsjettet for 2024 har regjeringen foreslått én og en kvart milliard over seks år til det vi kaller digital samhandling. Å dele den viktigste informasjonen med fagfolkene når de trenger den har lenge vært et viktig mål, og med denne satsingen kommer vi et stykke videre.

Fagfolkene våre trenger å vite:

• hvilke legemidler pasienten bruker;
• de trenger å se prøvesvar;
• de må vite hva som har skjedd i pasientens møte med andre som gir helsehjelp – det være seg om det er på akutt døgnenhet, på sykehuset eller på legevakta,
• og de må kjenne til kritisk informasjon som allergier eller pacemaker.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil vi bygge videre på de eksisterende nasjonale løsningene; vi vil gjennomføre tiltak vi har startet opp med, og vi vil prioritere de områdene der nasjonal samhandling har stor verdi for pasienter, fagfolk og pårørende.

Bare ta Bergen, hvor vi har et spennende prosjekt på gang som heter Pasientens legemiddelliste. Det er en helt konkret satsing som sørger for at pasienten selv, og alt helsepersonell som skal følge opp pasienten, har den samme, oppdaterte lista over hvilke legemiddel pasienten skal ta.

Og resultatene så langt er gode! Vi hører fra utprøvingen i Helse Vest at legene sparer tid på å få en oppdatert legemiddelliste rett inn i sin digitale arbeidsflate

Dette er ressursbesparende. Med deling av pasientens journaldokumenter og prøvesvar, slipper fagfolk å lete opp opplysninger.

Legene slipper for eksempel å ringe til legevakta, eller bestille en blodprøve eller bildeundersøkelse på nytt, fordi de ikke har tilgang til den i sitt journalsystem – selv om den finnes i et annet.

Sånn gir vi fagfolk en bedre arbeidshverdag. Det blir færre avbrytelser. Og det blir mer tid til pasienten.

Og i tillegg sparer vi pasienten for unødige undersøkelser, og vi sparer samfunnet for utgifter.

Kjære venner – det er jo akkurat dette Helsepersonellkommisjonen har påpekt! Tittelen på deres utredning var Tid for handling. Og vi må handle.

Vi har en aldrende befolkning og et større behov for helsetjenester i årene fremover. Og digitalisering er en særdeles viktig brikke vi må lykkes med for fremtiden.  

Derfor må vi snakke litt om papir også. Heldigvis er ikke det så mye igjen av den i vår felles helsetjeneste. Det butter ofte der opplysninger ligger spredt og noen ganger gjemt, i ulike digitale systemer.

Men det er ett papir som henger igjen, og som mange kvinner har i veska si i 40 uker i løpet av livet – helsekort for gravide.

Neste år skal vi starte en utprøving. Arbeidet med digitalt helsekort for gravide vil ta med seg det som allerede er på vei med legemiddelliste og prøvesvar.

Dette er et godt eksempel på tilnærmingen vår om å

• erstatte store prosjekter med mindre,
• ha en stegvis utvikling med gjenbruk av eksisterende løsninger,
• teste ut nye i det små, og ikke minst
• når det virker: få opp farta.

Det er mange ulike instanser som har en aksje i digitaliseringen av helsetjenesten vår. Helsedirektoratet skal sette rammene for digitaliseringsarbeidet som aktørene skal følge, for eksempel gjennom regelverk. Men det er de ulike aktørene som har hovedansvaret for at vi kommer dit vi vil.  

Da tenker jeg for eksempel på kommuner, sykehus og fastleger, som alle har avgjørende roller i digitaliseringen av vår felles helsetjeneste. Statens rolle er å støtte opp under det ansvaret hver enkelt aktør har, og å legge til rette for at samspillet fungerer så bra som overhodet mulig.

Alle er enige om at fagfolk i kommunene trenger bedre digitale verktøy.

Det handler først og fremst om å gi god helsehjelp, men det er også viktig for å gi fagfolkene en meningsfylt arbeidshverdag.

Derfor foreslår vi 150 millioner kroner i 2024 til etablering av en helseteknologiordning. Vi ønsker at ordninga tilrettelegger for at kommuner går foran, og at KS, Norsk helsenett og næringslivet kan gi en «dytt» til arbeidet i kommunene.

Helseteknologiordninga skal støtte kommunene, slik at de raskt kan komme i gang med digitale løsninger som er til det beste både for pasienter og fagfolk.

For å gå litt inn i detaljene her, så gjelder det tre ting:

1. For det første: Vi skal gi tilskudd til kommunene, for eksempel støtte til at flinke folk i hele landet kan bruke tid på å dele si erfaring om innføring av helseteknologi med kollegaer.
2. For det andre: Kommuner skal få den veiledningen de trenger når det gjelder anskaffelse og innkjøp av helseteknologi.
3. Og for det tredje må vi sørge for at vi er «on the same page», for å si det på trøndersk. Da tenker jeg på det vi kaller standardisering. Vi må ha en felles «oppskrift» på hvordan disse løsningene blir laget, og da er standardisering av tekniske og innholdsmessige krav helt nødvendig for å komme i gang med gode løsninger.

Helseteknologiordninga vil utvikle og støtte velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging slik at vi hjelper pasienten der de oppholder seg mest – i eget hjem, i egen kommune.

Her på EHiN samles alle vi som er opptatt av digitalisering og helse. En av disse aktørene jeg har fått gleden av å bli ekstra godt kjent med i det siste er helsenæringen.

Næringslivet kan bidra med innovativ behandling og teknologi som gjør at folk kan mestre sykdom og alderdom bedre. Dette bidrar til at fagfolkene våre får utnyttet tiden. I statsbudsjettet foreslår vi 150 millioner kroner for å følge opp veikartet for helsenæringen, som næringsminister Vestre og jeg la frem - fordi vi vil at helsenæringen skal lykkes!

Og så må vi alltid ha helsedata langt fremme i bevisstheten vår. Det er jeg helt sikker på at mange i denne salen har – for det er veldig viktig, både for den enkelte, men også for oss som fellesskap.

For å få mest mulig ut av våre felles helsedata samler vi nå et helseregistermiljø i Folkehelseinstituttet. I tillegg er det avgjørende å få til et samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, som har spisskompetanse og verktøy innen analyse av data.

Til slutt noen ord om det jeg nevnte innledningsvis, nemlig kunstig intelligens. Potensialet for videre bruk av KI er stort og vil forandre måten vi jobber på. Samtidig er det mange ukjente størrelser i sving.

Derfor er jeg glad for at vi i regjeringen har prioritert en milliard kroner til forskning på KI og digital teknologi, og jeg vil arbeide for at helse skal ha en sentral plass i den satsingen.

Helsepersonellkommisjonen har vist at det haster å ta i bruk digitale løsninger for å frigjøre tid til hovedoppgavene, uten at det går ut over kvalitet og pasientsikkerhet.

Nå må vi sammen kjøre i full fart fremover de neste ti årene, og jeg skal, som Thorvald, være håpefull - og gjøre alt for at vi i departementet ikke skal være en brems.

Takk for oppmerksomheten!