– Stikkordene for vår tid er forandring og omstilling

Manuset nedenfor kan variere fra faktisk fremførelse.

Kjære alle sammen i Norsk Sykepleierforbund. Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag for å snakke om utfordringer og løsninger for vår felles helsetjeneste fremover! Man kan kjenne på gleden, forventningene og spenningen som er før landsmøtet. Det er jo også noe vi politikere kjenner oss igjen i, selv om kanskje ikke alt er helt som i den nye NRK-serien «Makta» med møbelselgere og postkasseutvalg.

Som helseminister handler mye av jobben om å reise rundt på sykehjem, sykehus og til ulike deler av vår felles helsetjeneste for å lytte og lære om hva som er utfordrende og hva vi gjør som virker. Da er det uten unntak dyktige, konstruktive og kompetente sykepleiere som møter oss med et ekte og varmt engasjement for jobben dere gjør hver eneste dag. Det er jeg dypt takknemlig for. Jeg tror akkurat den ærligheten og det engasjementet er en helt nødvendig forutsetning for at vi klarer å levere gode løsninger på utfordringene vi står overfor, sammen.

Vi lever i en mer usikker og uforutsigbar tid hvor det noen ganger kan være vanskelig å holde motet oppe når nyhetsbildet fylles av krig og grusomheter fra Gaza, Israel og Ukraina.

Det som skjer er alvorlig og det påvirker også oss her hjemme gjennom mottak av flyktninger, usikkerhet og prisvekst, men også fordi nordmenn har slektninger, venner og familier som er direkte rammet. Antall sivile tap berører oss alle. Dette angår alle.

I konfliktene som nå pågår har vi også sett at helsearbeidere og sykehus er mål i en væpnet konflikt. Oppdaterte tall fra WHO viser at bare hittil i år har det vært over 800 angrep mot helseinstitusjoner eller helsearbeidere som har ført til over 600 dødsfall i 18 ulike land eller områder. Med sånn dyster statistikk er det godt å komme til dere i Norsk Sykepleierforbund.

Som mer enn de fleste andre setter folks rett til helsehjelp på dagsorden. Som mer enn noen andre forstår hvor viktig det er at helsearbeidere og helsehjelp må ha et særlig vern i væpnet konflikt.

Og som mer enn de fleste vet hvordan det er når en som trenger hjelp, får hjelp.

Regjeringen står sammen med både dere og det store flertallet av land internasjonalt og fordømmer unisont angrepene på helsearbeidere og sivile. Vi ber om at alle stridende parter respekterer folkeretten, og at man i Gaza innfører umiddelbar våpenhvile for å sikre tilgang til nødhjelp. Vi står sammen bak målet om alle menneskers rett til grunnleggende helsehjelp. Og vi står sammen i håpet om en fremtid hvor disse ideene respekteres globalt og lokalt.

Det er ingen tvil om at stikkordene for vår tid er forandring og omstilling. Det gjelder også for befolkningssammensetning og demografi. Vi ser det overalt. Går du på et kjøpesenter møter du ikke lenger ungdommer som før. Du møter flest eldre. For første gang har vi her til lands passert 1 million alderspensjonister. Og vi har nå to generasjoner pensjonister samtidig.

Det er først og fremst et stort kompliment til folkehelsa, medisinsk forskning og en helsetjeneste i verdensklasse. Men det gir oss også en formidabel oppgave som vi nå må løse sammen.

Fordi samtidig som vi blir flere eldre, så blir vi færre i arbeidsfør alder. Tilgangen på arbeidskraft vil i årene fremover bremse. Før den stopper helt opp mot midten av 2030-tallet.

A change is gonna come. Og for å løse disse utfordringene må vi gjøre en hel rekke ting for også i fremtiden å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Det kommer jeg mer tilbake til mot slutten av innlegget.

Vi starter ikke på bar bakke. Mye av arbeidet har allerede starta, noen av pilene har begynt å snu, og vi har stadig flere verktøy i kassa.

Da regjeringa gikk på sprinta vi ut fra start. Så langt har vi mottatt 5 NOUer og 25 rapporter, og i år skal vi levere 5 stortingsmeldinger.

Vi mener det allerede har gitt resultater. Fastlegekrisa som vi er opptatt av å løse som vår felles helsetjeneste er avhengig av for å fungere skikkelig, viser nå tegn til bedring. Tall fra Helsedirektoratet på antall nye leger fra januar til oktober i år, viser at veksten i nye fastleger er fem ganger så høy som for samme periode i 2021, og dobbelt så høy sammenlignet med 2022. Det viser at politikk kan løse utfordringer når tiltakene har et godt kunnskapsgrunnlag og at vi prioriterer rett.

Regjeringen legger snart frem en Nasjonal helse- og samhandlingsplan som følger opp både Helsepersonellkommisjonen og sykehusutvalget, og peker ut en ny vei fremover for sykehusene og hvordan vi kan ta vare på fagfolkene vi har og rekruttere flere i fremtiden. Vi følger også opp med grep i svangerskap-, føde- og barselomsorgen og smidigere bruk av fagfolkene og oppgavedeling. På besøk har vi fått høre om helsefagarbeidere som setter veneflon, og om portører som tar blodprøver med gode resultater. Det er spennende arbeidsmåter flere allerede er i gang med.

Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble fremmet før sommeren er nå til behandling i Stortinget. Det er en økonomisk forpliktende opptrappingsplan over 10 år, og vi har allerede overoppfylt finansieringen av planen for 2024 i forslag til statsbudsjett. Det er viktig for å bygge ut helsetilbudet fordi det er flere som oppsøker hjelp nå enn før pandemien. Særlig for barn og unge må vi forebygge bedre og bygge motstandskraft for at flere kan håndtere ting som er vanskelig. Og så skal vi stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien.

Før sommeren kom vi også med Bo trygt hjemme som er vår eldrereform. Den kjenner mange av dere godt til. Norges største fødselskull hittil er 1946. I år fyller de 77 år og behovene for helsehjelp begynner å gjøre seg gjeldende. Det må vi være forberedt på sånn vi også legger til rette for i reformen. Det viktigste her blir også oppgavedeling og nye yrkesgrupper inn i vår felles helsetjeneste, men også grep for å få til et mer aldersvennlig samfunn og at flere kan bo hjemme lenger på en god helsefremmende måte. Så må jeg også fortelle om besøket til Siljan sykehjem i august. Der møtte jeg beboeren Lina som er 109 år gammel, og sannsynligvis Norges eldste. Det var et møte jeg kommer til å huske resten av livet. Hun trengte litt hjelp til hørsel og prat, men var krystallklar i hvilke forventninger hun hadde til bedre mat, og godt stell på sykehjemmet. Brukermedvirkning fra en 109-åring med blikket vendt mot fremtiden. Det er viktig å fange opp tilbakemeldinger og følge dem opp i en ellers travel hverdag for å bedre omsorgen.

Vi må forebygge mer for å frigjøre flere ressurser. Derfor la regjeringen også frem Folkehelsemeldingen med mål om bedre folkehelse. Særlig innenfor tobakksbruk og utjevning av sosiale helseforskjeller ligger det en viktig nøkkel som kan gi bedre livskvalitet og samtidig utløse en kapasitetsgevinst i vår felles helsetjeneste.

Stortinget behandler nå også regjeringens forslag til statsbudsjett som dere kjenner godt til. Regjeringen har prioritert vekst i sykehusenes aktivitet og redusert ventetid. Så skal det sies at ventetid også påvirkes av at vi behandler flere tilstander nå enn før og at flere overlever sykdommer nå enn før. Det er bra flere overlever og at vi kan behandle flere sykdommer, men det viser seg også på ventetidene. Vår oppgave er uansett å styrke kapasiteten på sykehusene sånn vi også foreslår i statsbudsjettet for neste år.

Så vil jeg si et ord om digitalisering og kunstig intelligens. Flere kommuner utvider nå digital hjemmeoppfølging, og flere sykehus har gode eksempler på hvordan sykehus bruker KI for å redusere ventetid og sikre raskere behandling av for eksempel beinbrudd. Vi må få et godt lovverk på plass for å regulere KI fornuftig.

Men teknologien gir gode og viktige muligheter i vår felles helsetjeneste for å redusere ventetider og administrative oppgaver som binder opp tiden til fagfolkene, for eksempel.

Derfor har vi også opprettet en egen helseteknologiordning, og er i gang med byggesteiner som for alle praktiske formål tar oss mot Én innbygger, Én journal. Digitalt helsekort for gravide er også et eksempel på det vi nå endelig skal få realisert i Norge.

Vi legger straks frem Norges første helseberedskapsmelding. Den er et svar på koronakommisjonene (koronakommisjonen.no), Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonens anbefalinger. Norge kom seg gjennom pandemien, men det skjedde takket være en enorm risiko og innsats fra ikke minst sykepleiere som dere, leger og alle fagfolkene som stod på for å redde liv og helse. Men vi var for avhengig av tilfeldigheter og snille naboer. Derfor vil regjeringen styrke samarbeidet om vaksiner, beredskap og produksjon av smittevernutstyr og legemidler fremover for å redusere avhengigheten av andre i kriser.

Så kommer vi også med en ny melding om både akuttmedisin, rus- og behandlingsreformen og en prioriteringsmelding i løpet av neste år. Vi samarbeider også nært med andre relevante departementer, blant annet med Kunnskapsdepartementet om den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene (2024) og fagskolemeldingen (2025). I desember avgir også abortutvalget sin innstilling.

Alle disse meldingene blir sentrale for hvordan vi skal ta oss gjennom utfordringene vi står i fremover. For dem som er opptatt av helsepolitikk blir det ikke kjedelig denne gangen heller. Og her trenger vi å ha nær og god dialog for å finne de gode løsningene sammen.

Så vil jeg prate litt ekstra om det jeg mener er ryggraden i vår felles helsetjeneste – alle de dyktige legene, sykepleierne, helsefagarbeiderne, ja fagfolkene våre. Som jeg sa innledningsvis – er utfordringene klare. For å sikre nok fagfolk til vår felles helse- og omsorgstjeneste må vi se på tre hovedområder som henger nøye sammen:

• arbeidsmiljø og arbeidsvilkår
• oppgavedeling og effektiv organisering
• rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling

For det første må vi sikre gode arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår. Partssamarbeid er helt avgjørende, og arbeidet for hele, faste stillinger må fortsette. Et helt konkret grep vi følger opp er at heltid skal være standard i helse- og omsorgssektoren. Det har vært, og er, for mye deltid, og vi har vært for avhengige av importert arbeidskraft. Pandemien viste oss tydelig at det ikke er stabilt nok.

For det andre gjør mangelen på sykepleiere det helt nødvendig å intensivere jobbingen for hensiktsmessig oppgavedeling. Målet må være at arbeidstiden skal brukes på å bruke fagkompetansen til det beste for pasienten. Da må det legges vekt på effektiv organisering av arbeidsprosesser.

Det er bruk for alle fagfolkene våre. Alle må oppleve mening i jobben, og at de får brukt kompetansen og tiden sin hensiktsmessig. 

Nye arbeidsformer og bedre oppgavedeling må til for å sikre bærekraftig bruk av personell. Forsvarlighetskravet skal alltid ivaretas og krav til pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene vektlegges.

Vi har også fått på plass utvidelse av Tørn-programmet som skal bidra til utprøving av modeller for hensiktsmessig oppgavedeling og god organisering av arbeidsprosesser. Det er utvidet fra å gjelde kommunene til å gjelde hele helse- og omsorgstjenesten.

Formålet er å finne nye arbeids- og organisasjonsformer som gir mer bærekraftige tjenester og riktig bruk av de ansattes kompetanse. Det skal også øke andelen heltidsansatte og ansatte med helsefagkompetanse.

Derfor har vi doblet bevilgningene til TØRN fra revidert til neste år.

De regionale helseforetakene har også fått i oppdrag å intensivere arbeidet for å fremme riktig oppgavedeling, god organisering av arbeidsprosesser og riktig bruk av fagfolkenes kompetanse.

For det tredje må vi sikre at det er tilstrekkelig personell med den kompetansen det er behov for. Vi må få til en stabil rekruttering og kvalifisere fagfolk. De som allerede jobber i helse- og omsorgstjenestene må få kompetanseutvikling.

Utdanningsstillinger for sykepleiere er et viktig tiltak for å stimulere sykepleiere til å ta ulike videreutdanninger. I 2022 ble det bevilget til sammen 64 millioner kroner til å opprette 200 utdanningsstillinger i ABIOK og for jordmorutdanningen. Satsingen fortsetter i år til oppstart av 200 nye stillinger til høsten 2023. Samlet bevilges det 224 millioner kroner til det i år.

Fagfolk må også få tillit. Tillitsbasert ledelse og styring kan bidra til å redusere tidkrevende rapportering, redusere unødvendige krav til kontroll og detaljstyring i arbeidet som gjøres.

Ledere må få rammevilkår og nødvendig kompetanse for å kunne jobbe systematisk og strategisk med planlegging, prioritering, organisering av arbeidet, rutiner og prosedyrer - og ikke minst kvalitet og pasientsikkerhet.

Ledere i vår felles helse- og omsorgstjeneste har ofte personalansvar for mange ansatte. Det er viktig at det er gode lokale beslutnings­prosesser om delegering av oppgaver. Og sist, men ikke minst – at lederen forstår hvor viktig det er med gjensidighet og tillit i samarbeidet med ansatte og tillitsvalgte. I Tromsø på Helsehuset der møtte vi Trude Wester som var leder og hadde klart å snu om på en ansattkultur og innsats mot både vikarbruk og sykefravær som var imponerende. Ansatte som før hadde sagt opp, kom tilbake og ville aldri slutte igjen. Sånne eksempler vet vi det er mange av, og det er avgjørende for å lykkes.

Vi har ingen reservebenk av fagfolk som sitter klar til å overta når det trengs. Vi har de fagfolkene vi har. Vi politikere må være ekstra bevisst på hvilke tiltak vi foreslår og vedtar. Å vedta endringer i rettigheter eller tjenestene uten å ha kjennskap til hvordan det binder opp fagfolk og ressurser fremover er ikke bærekraftig eller faglig klokt. Det kan være fristende å løse et problem et sted, men det kan fort skape problemer et annet sted. Vi må tenke helhet i det vi gjør fremover.

Til slutt vil jeg takke NSF og samarbeidet med deres tillitsvalgte som vi har jobbet godt sammen med de siste årene. Når politikken har dårlige vilkår og konflikt overtar for samtaler og utveksling av ord, er det ekstra meningsfylt at vi bruker stemmen vår og engasjementet vårt på demokratisk vis sånn dere nå skal gjøre på landsmøtet. På vegne av regjeringen og på vegne av alle oss med store ambisjoner for vår felles helsetjeneste ønsker jeg dere et godt landsmøte med mange viktige diskusjoner. Jeg er helt sikker på at vi vil være enige om mye, og uenige om en del. Men sånn er politikk. Jeg gleder meg til å møte dere i diskusjoner fremover.

Tusen takk for meg.