– Styrket hjemlig beredskap

I Prop. 78 S («Ukraina-proposisjonen») tilføres Forsvaret tre milliarder kroner for å gi snarlig effekt og styrke vår sikkerhet innenfor flere viktige områder. 1,7 av disse milliardene er dedikert nasjonal beredskap og skal brukes på å øke tilstedeværelsen i nord ved å seile, fly og øve mer, samt øke beredskapen for krise og krig.

I tillegg til økningen foreslått i Prop. 78 S har regjeringen i RNB foreslått å omdisponere internt på forsvarsbudsjettet 282 millioner kroner til nye tiltak med direkte beredskapsmessig effekt.  

Det foreslås å omdisponere midler til levetidsforlengelse av minst to Ula-klassen ubåter med 60 millioner kroner. Levetidsforlengelsen skal gi videreført operativ ubåtkapasitet med Ula-klassen ubåter frem til nye ubåter er innfaset. Styrkingen vurderes også robust nok til å håndtere mindre forsinkelser i leveransen av nye ubåter.

Regjeringen foreslår også å omdisponere 28 millioner kroner for å opprettholde den tekniske tilgjengeligheten på dagens minerydningsfartøy (Alta-/Oksøy-klassen) frem til ny minemottiltakskapabilitet er på plass.

Sjøforsvaret er i tillegg foreslått tilført 20 millioner kroner til forsterkning av nasjonale operasjoner.

Forsvarsbygg er foreslått tilført 80 millioner kroner for å øke fremdriften i etablering av fasiliteter for de maritime patruljeflyene på Evenes.

Regjeringen foreslår også 17,8 millioner kroner til en avtale med SAS om evakuering av norske statsborgere fra utlandet ved eventuelle kriser, gjennom videreføring av ordningen med strategisk flymedisinsk evakuering med Scandinavian Airlines.

 

– Evne og vilje til samhold i NATO
For å kunne opprettholde og styrke tilstedeværelsen i NATOs enhanced Forward Presence-tilstedeværelse (eFP) i Litauen i 2022, uten at det går ut over beredskapen hjemme, foreslår regjeringen å omdisponere 76 millioner kroner til Forsvaret. Midlene skal blant annet gå til deployering og redeployering av personell og materiell, samt løpende utgifter i oppdragsperioden og etterarbeid.

– Vi ønsker å understreke evne og vilje til samhold og troverdigheten til alliansens kollektive forsvar. Vårt forsterkede bidrag til NATOs fremskutte nærvær utgjør, sammen med økt årvåkenhet i våre nærområder og robuste bidrag til NATOs hurtigreaksjonsstyrke, tellende bidrag til alliansens kollektive forsvar i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Ukraina
– Regjeringen foreslår å gi et bidrag på 400 millioner kroner til Storbritannias initiativ for en flernasjonal mekanisme for å gi Ukraina våpen og annet militært materiell direkte fra industrien. Den britiske ordningen gir giverland en trygghet for at finansielle bidrag raskt, effektivt, forutsigbart og sporbart omsettes i militær assistanse av verdi for Ukraina, sier forsvarsministeren.

Storbritannia har i mange år bistått Ukraina i oppbygging og utrustning av landets forsvar, og er gjennom sin kontakt med ukrainsk side godt stilt til å identifisere og prioritere ulike behov. Storbritannia har også en stor og mangesidig forsvarsindustri, som på kort tid kan levere materiell. Storbritannia vil i samarbeid med Polen ta ansvar for å bringe materiellet frem til Ukraina.

Andre saker

Regjeringen foreslår å omdisponere 17 millioner kroner knyttet til den nylig nedsatte forsvarskommisjonen. Forsvarskommisjonen, som skal levere sitt arbeid senest 3. mai 2023, skal vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for å ivareta norsk sikkerhet de neste 10 til 20 årene.

Regjeringen foreslår å øke Norges tilskudd til EUs European Defence Fund (EDF) sitt program for forsvarsforskning og utvikling av forsvarskapabiliteter med om lag 104 millioner kroner. Programmet skal bidra til felles utvikling av forsvarsmateriell og -teknologi i hele verdikjeden, fra forskning til utvikling og produksjon.  Bakgrunnen for økningen er at utbetalingsprofilen til fondet, som vi har fått fra EU-kommisjonen, er endret sammenliknet med det som ble lagt til grunn for 2022-budsjettet.

Regjeringen foreslår å omdisponere om lag 6 millioner kroner til et prosjekt som skal utrede tilbakeføring av renholdtjenestene til forsvarssektoren.

Regjeringen foreslår et tilskudd på 1,7 millioner kroner til Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, for forskning rundt helsemessige konsekvenser for deltagelse i Forsvarets operasjoner i Bosnia/Kroatia, Kosovo og Libanon.

Videre foreslår å regjeringen 5,6 millioner kroner til fire ulike forskningsprosjekter knyttet til Norges militære bidrag i Afghanistan. Dette gjelder fortsettelse av et pilotprosjekt om digitalisering av Forsvarets helsedata, forskning på skader i forbindelse med operasjoner i Afghanistan, oppfølging av FSANs Afghanistanundersøkelse av 2021, og forskning på meningsdannelse i opinionen og blant veteraner etter uttrekningen fra Afghanistan.