– Tiden for store offentlige digitaliseringsprosjekter er over

Kjære alle sammen, vi kan være stolte av vår felles helsetjeneste. Som bidrar til at nordmenn lever lange og gode liv som mange misunner oss. Et stabilt spleiselag over tid som gjør at alle i Norge uavhengig av inntekt og bosted har lik rett på helsetjenester. For å også ha det sånn i fremtiden må vi tilpasse oss nye muligheter. En av de er mulighetene for nye digitale verktøy som kan gi enklere og bedre helsetjenester tilpassa deg og dine behov. 

Helsepersonellkommisjonens utredning Tid for handling er inne på det. Den beskriver en situasjon som viser at vi ikke kan betale oss ut av mangel på fagfolk, og at det ikke vil være nok fagfolk til å fortsette med dagens praksis når vi ser 10 år fram i tid.

For 10 år siden kom stortingsmeldingen én innbygger – én journal. I løpet av disse 10 årene har vi innført de nasjonale løsningene kjernejournal, helsenorge, e-resept og helsenettet.

Samtidig har digitalisering og teknologi sust videre i andre sektorer, i det private og på mobilen i handa vår. Den oppmerksomheten vi har hatt rundt kunstig intelligens det siste året viser hvor raskt de teknologiske mulighetene og risikoene endres.

I høst kommer Nasjonal helse- og samhandlingsplan som setter retning for arbeidet med digitalisering i vår felles helsetjeneste. Der vil jeg presentere grepene vi gjør for å blant annet møte bærekraftsutfordringene helsepersonellkommisjonen har skrevet godt om i sin utredning tidligere i år.

Tittelen Nasjonal helse- og samhandlingsplan avslører at samhandling er helt nødvendig for å løse fremtidens utfordringer. Det passer derfor godt at dagens tema er samhandling.

Jeg har fått vite at vi skal få se en demo av en pasienthistorie om 79 år gamle Anna, der samhandling mellom kommunehelsetjeneste, sykehus og fastlege er sentralt. Jeg gleder meg til å se hvordan Anna sine behov kan bli møtt på en mer smidig måte ved hjelp av nye teknologiske løsninger.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan er digitalisering et virkemiddel for å få sammenhengende helse- og omsorgstjenester ved å gjøre helseopplysninger tilgjengelig for fagfolk og pasienter når de trenger det.

I dag er det mange pasientforløp der pasienten må bære egen informasjon. Dette ønsker jeg å endre.

Pasienten skal ikke være den eneste kilden til helseopplysninger, og skal slippe å oppgi samme opplysninger flere ganger. Samtidig ønsker vi at alle skal ha mulighet til å være aktiv i egen helse og den til nær familie. Erfaringene fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser at teknologi kan bidra til at brukerne opplever mestring, selvstendighet og fleksibilitet i hverdagen. Vi vet at pårørende også opplever økt trygghetsfølelse.

Vi vil bygge videre på de nasjonale løsningene for å nå målene om helhetlig og effektiv samhandling. Vi vil prioritere de områdene der nasjonal samhandling har stor verdi for pasientoppfølging, og tilrettelegge for at nødvendig og relevant informasjon kan deles.

Det er ikke slik at helsepersonell ønsker seg tilgang til alle helseopplysninger. Men de har behov for noen opplysninger som gjør at arbeidsdagen deres blir mer effektiv, både for dem selv og for pasienten.

Fagfolkene våre trenger å vite hvilke legemidler pasienten bruker; de trenger å se historikken og nyere prøvesvar; de må vite hva som har skjedd i møte med andre som gir helsehjelp – om det er akutt døgnenhet, sykehuset eller på legevakta. Og de må kjenne til kritisk informasjon om for eksempel allergier eller proteser. Resultater fra ulike målinger knyttet til helsa di og helsehjelpen du får, må også være tilgjengelig.

Vi har dette registrert i dag, men data om diabetesen din, blodtrykk eller når du sist fikk besøk, er ikke alltid tilgjengelig der de skal. I dag bruker fagfolkene tid på føring både i journalsystemet og i velferdsteknologisystemene. Det er unødig dobbeltarbeid. Målet vårt er at fagfolka bruker kapasiteten sin på utøvelse av helsefaglige oppgaver - den egentlige jobben og spesialiteten. Vi må dit at automatikken går sin gang i det stille, uten at det medfører nye ekstraoppgaver.

Kjære alle sammen! Det er risikabelt å spå fremtiden, men for denne gang tror jeg vi kan si at tiden for store offentlige digitaliseringsprosjekter er over.

Vi har sett altfor mange offentlige digitaliseringsprosjekt som ikke har gått slik vi håpet på. Vi trenger en ny og bedre måte å løse utfordringene våre på. I stedet for stort skal vi heretter gjøre ting smått – og godt.

• Vi erstatter store prosjekt med mindre og mer oversiktlige deler.
• Vi erstatter kvantesprang, men gjenbruk og stegvis utvikling.
• Vi erstatter revolusjonerende ny programvare med gjenbruk av eksisterende og testing av nye i det små før de skaleres.

Ved å starte smått, teste ut og forbedre får vi på plass digitale løsninger raskere.

Med veikartet for helsenæringen som næringsministeren og jeg la fram 23. august ønsker vi å tydeliggjøre ambisjonene våre for helsenæringen og hva vi gjør i både helsepolitikken og næringspolitikken for å legge til rette for det leverandørmarkedet som vår felles helsetjeneste er avhengig av.

Skal vi nå de helsepolitiske målene vi har satt oss må vi selvfølgelig ha helsenæringa med på laget. Næringslivet kan med sin kompetanse bidra til bedre og mer innovativ behandling; de kan bidra med teknologi som gjør at folk kan mestre sykdom og alderdom bedre; og de kan dermed bidra til at fagfolka våre får utnytta tida si bedre. Med stadig økende personellmangel i åra fremover vet jeg at det behovet vil være stort.  

Regjeringen ønsker en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som holder høy kvalitet. Helse- og omsorgstjenesten skal være en god og forutsigbar samarbeidspartner for næringslivet. Den skal stille krav på fellesskapets vegne og være tydelig på hvilke behov tjenesten skal levere på. Samtidig skal tjenesten møte næringslivet med profesjonalitet, samarbeidsvilje og leveranser av topp faglig kvalitet.

Vi ønsker at helsenæringen skal lykkes i Norge.

Hvordan kan vi få til det? Noen viktige forutsetninger handler om:

• Tett kobling mellom pasientbehandling, forskning og den nye teknologien.
• Standardisering av tekniske og innholdsmessige krav for å gi forutsigbarhet til både leverandørene og til de som kjøper digitale løsninger.
• Et velfungerende samarbeid med sterke nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og næringslivet.
• Og en levende leverandørindustri

Til sammen ønsker vi at dette gir brukervennlige digitale verktøy som blir tatt i bruk i helsetjenesten.

Vi vet også at fagfolkene i kommunene trenger bedre digitale verktøy – både for å gi god helsehjelp, men også fordi bedre arbeidsstøtte gir fagfolka en bedre arbeidshverdag. Vi vil derfor etablere en helseteknologiordning, der kommunene får hjelp til å investere i helseteknologi, for eksempel journalløsninger eller velferdsteknologi.

Helseteknologiordningen vektlegger forutsigbarhet for hvordan digitaliseringen skal gjennomføres, både for kommunene, for leverandørmarkedet og for helsenæringen.

Med både et veikart for næringen og en egen helseteknologiordning følger vi opp Hurdalplattformens ambisjoner. Og vi viser hvordan politiske mål og løfter, blir omsatt til nødvendige verktøy i den praktiske hverdagen. Jeg tror alle vi her er ute etter en solid offentlig helsetjeneste, som er både bærekraftig og rettferdig.

Til slutt må vi innom kunstig intelligens – KI eller AI. Forrige uke lanserte statsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren den nye satsinga på kunstig intelligens. Regjeringen har prioritert én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi. Her skal helse- og livsvitenskap ta stor plass. Helsesektoren har vært tidlig ute med å ta i bruk KI – både innen diagnostikk og behandling. Og vi har for eksempel tatt i bruk KI for analyse av radiologiske bilder i Helse Sør-Øst.

Potensialet for bruk av KI i helse er stort og vil forandre hvordan vi jobber. Samtidig er det mange ukjente størrelser i spill, og derfor er jeg ekstra glad for at vi har fått på plass en satsing for å utvikle kunnskap og forstå konsekvenser av dette for samfunnet. Jeg ser frem til fortsettelsen - og til godt lagspill for vår felles helsetjeneste.

Takk for oppmerksomheten.