– Vi går tom for folk før vi går tom for penger

Regjeringen har høye ambisjoner for profesjonsutdanningene. Disse skal samles i en profesjonsmelding, som kommer i 2024. En viktig målsetning i arbeidet er å se utfordringene fra kommunenes perspektiv.

– Det blir stadig større press mot velferdsstaten framover, og utdanningssystemet må følge opp. Vi trenger gode profesjonsutdanninger som gir oss nok folk med rett kompetanse, til rett tid, både i by og bygd. Fram mot sommeren inviterer vi til en rekke innspillsmøter fra nord til sør, hvor vi vil lytte til lokale og regionale aktører om hva som skal til for å styrke både kapasiteten, kvaliteten og mangfoldet i utdanningene, sier Borten Moe.

Løser ikke alt med flere studieplasser

Statsråden peker på at vi allerede i dag vet at vi kommer til å møte store behov for kompetanse og arbeidskraft innenfor en rekke disipliner, spesielt innen profesjonsutdanninger. Dette gjelder i stor grad innen helse, velferd og skole, men også ingeniørfag, for eksempel innen stedsutvikling og arealplanlegging, øker behovene for kompetanse.

–  Vi går rett og slett tom for folk før vi går tom for penger. I Norge har vi et demografisk regnestykke som ikke går opp. Samtidig som vi får behov for flere sysselsatte, blir årskullene mindre. Det betyr at vi ikke bare kan opprette nye studieplasser, vi må se på hvordan vi kan jobbe annerledes enn i dag, sier Borten Moe.

Han mener deler av løsningen må komme fra å aktivere noen av dem vi i dag ikke når med høyere utdanning og kompetanseutvikling.

– I dag er 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år sysselsatt. Det betyr det ligger er et potensial i de resterende 30 prosentene. Vi er nødt til å nå nye grupper, også de vi ikke klarer å mobilisere til utdanning i dag. Vi kan ikke gjøre akkurat det samme vi har gjort til nå, om vi skal møte disse utfordringene. En viktig nøkkel er større grad av fleksibilitet i tilbudet, sier Borten Moe.

– I framtida må vi løse enda flere helseutfordringer nær der folk bor. Da trengs det godt samarbeid i helseutdanningene, spennende praksisplasser og godt samarbeid i utdanningspraksis, sier ordfører i Oppdal, Geir Arild Espnes. Han forteller at Oppdal ønsker å skape et nasjonalt pilotprosjekt med et distriktshelsesenter, der både syke- og helseutfordringer skal løses.

Praksis er en flaskehals

Flere av deltakerne på møtet trakk frem mange og gode nok praksisplasser som en viktig utfordring, og at praksisen gir trening i relevante ferdigheter.

Prorektor på NTNU, Marit Reitan, forteller at universitetet har omfattende samarbeid med mer enn hundre kommuner om praksisplasser innen helse, og tilsvarende innenfor lærerutdanninger. Samtidig trekker hun fram at å legge opp til gode praksisstudier er komplekst, og at fordi mange kommuner vil ha tett samarbeid, er det behov for å utvikle overordnede samarbeidsavtaler der kommunene opptrer mer koordinert. Hun sender også en utfordring tilbake til kommunene.

– Vi ser at en del studenter velger bort distriktene som praksissted. Vi jobber kontinuerlig med dette på NTNU, men jeg vil også utfordre kommunene, de må gjøre seg enda mer flid med å gjøre seg attraktive som praksissteder. Studentene vil ha et godt læringsmiljø og sosialt miljø på praksisstedet. Kommunene bør ha flere enn én praksisstudent av gangen og tilby flere typer praksis, for eksempel både på helsestasjon og sykehjem, sier Reitan.

Ordfører i Heim kommune, Odd Jarle Svanem, er enig i at kommunene bør synliggjøre hva de kan tilby utover en praksisplass.

–  Det handler ikke bare om å tilby praksisplasser. Praksisstudentene skal ha et godt sted å bo, de skal delta i et sosialt læringsfellesskap og de bør ha noe å finne på når praksisdagen er over. Det er tilbud som vi som distriktskommuner kan gi, sier Svanem.