– Vi må gjøre alt for å unngå at pasienter skades i møte med vår felles helsetjeneste

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å komme her på den årlige pasientsikkerhetskonferansen. Fantastisk å se så mange i salen, og jeg ønsker å hilse til alle dere som følger med digitalt også.  

Dere er viktige! For skal vi klare å opprettholde en av verdens beste helsetjenester i fremtiden må vi alle gjøre vårt beste for å unngå at pasientene skades i møte med vår felles helsetjeneste.

Det høres så selvfølgelig ut at vi må unngå pasientskader, men vi vet at mange dessverre blir påført skader når de får helsehjelp i våre kommuner og sykehus. Alt fra trykksår og infeksjoner til hendelser som førte til alvorlige skader og dødsfall.

Pasientskader er uønskede hendelser som er til belastning både for pasienter, pårørende og involvert helsepersonell.

I tillegg er det dårlig ressursutnyttelse å måtte bruke personell og ressurser på å behandle pasientskader fremfor å forebygge at de skjer.

Da jeg kom inn i salen fikk jeg denne fine notatblokka i hånda.

Det gleder meg at rammeverket for bedre pasient- og brukersikkerhet som regjeringen lanserte i Nasjonal helse- og samhandlingsplan gjennomsyrer programmet for denne konferansen, og at heftet på en god måte får frem hvordan rammeverket også kan og skal brukes lokalt.

Det faglige rammeverket er nemlig et slags veikart som viser oss hvordan vi sammen kan strekke oss mot visjonen om en helse- og omsorgstjeneste som forhindrer pasientskader som kan forebygges og fanger tidlig opp nye risikofaktorer. 

Sammen skal helsemyndigheter, ledere, helsepersonell, pasienter, brukere og pårørende fremme bedre pasient- og brukersikkerhet.

Jeg håper rammeverket, heftet og denne konferansen inspirerer dere til å fremme en kultur der det er trygt å melde, at dere lærer av både det som går bra og det som går galt, og identifiserer og iverksetter tiltak på områder der pasientsikkerheten kan og bør bli bedre.  

I foajeen her i dag er det flere postere med forbedringsprosjekter. Det er veldig bra.

Gode resultater på forbedringsprosjekt gir forhåpentligvis inspirasjon og motivasjon til å fortsette med tiltakene, også etter prosjektperioden – som en del av den ordinære driften – og slik at vi kan lære av hverandre.

Så er det selvsagt ikke sånn at det som fungerer ett sted nødvendigvis kan kopieres og fungere et annet sted. Men vi må lære.

Vi må lære av de gode eksemplene.

Vi må bruke kunnskapen om virkningsfulle tiltak til å ta i bruk og tilpasse eksemplene på en måte som gjør dem virkningsfulle også i egen virksomhet, og i egen avdeling.

Jeg vet at mange av pasientskadene som skjer kunne vært unngått.

Derfor håper jeg å se enda flere posters til neste år, som viser eksempler på hvordan dere har klart å eliminere risikoer som førte til gjentakende pasientskader.

Jeg håper det er mange ledere her i dag, selv om det var egen prekonferanse i går for ledere. For dere som er ledere har en avgjørende oppgave i å fremme pasientsikkerhetskultur og systemer for læring, og å legge til rette for forbedring slik at vi får færre pasientskader.  

Det er først og fremst i helse- og omsorgstjenesten at læring og forbedring som styrker pasientsikkerheten må skje.

Men jeg som helse- og omsorgsminister skal bidra med det jeg kan for at pasientskader ikke skjer. Rammeverket er ett bidrag til dette. Et annet er at regjeringen snart vil sende på høring et forslag om ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten.

Dette er en del av oppfølgingen av Varselsutvalgets rapport Fra varsel til læring og forbedring. 

Målet er at den nye meldeordningen vil bidra til at helse- og omsorgstjenesten lærer bedre av alvorlige hendelser, både internt i den enkelte virksomhet der hendelsen har skjedd, og på tvers mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten.

Kjære venner, for mange mangler tillit til at eldre får tjenester av god kvalitet når de har behov for det. Jeg har møtt mange flinke ansatte og fornøyde eldre på besøk i kommunene, og mye er veldig bra. Samtidig viser både henvendelser, kvalitetsindikatorer og enkeltsaker i media at mye må bli bedre.

Kvalitet i eldreomsorgen er derfor et viktig satsingsområde fremover for meg.  Jeg vil få på plass verktøy og indikatorer som gir bedre og samlet informasjon og legger til rette for at tjenestene kan bli styrt etter kvalitetsmål. Og jeg vil legge til rette for at statsforvalterne i større grad kan gi råd og veiledning til de kommunene som har behov for det.

Kommunale helse- og omsorgstjenester inngår også som ett av fem nasjonale innsatsområder i rammeverket for bedre pasientsikkerhet.

Rammeverket har flere viktige virkemidler og nasjonale innsatsområder. Helsedirektoratet har ansvaret for nasjonal koordinering og oppfølging av rammeverket i samarbeid med Helsetilsynet, Folkehelseinstituttet, og Direktorat for medisinske produkter. Sammen utgjør de et samarbeidsorgan som også skal inkludere tjenesten og andre relevante aktører.

De skal også utarbeide en årlig statusrapport for pasientsikkerhet.

Helsedirektoratet er vårt faglige myndighetsdirektorat og har i mange år hatt en sentral rolle i det nasjonale og internasjonale arbeidet for bedre pasientsikkerhet – gjennom pasientsikkerhetsprogram, oppfølging av nasjonal handlingsplan for bedre pasient- og brukersikkerhet og nå oppfølging av rammeverk (helsedirektoratet.no) og også WHOs handlingsplan for bedre pasientsikkerhet (who.int).

Og du Bjørn Guldvog. Jeg vil benytte sjansen til å rette en særlig takk til deg i dag.

Jeg vet at du alltid har holdt pasientsikkerhetsarbeidet høyt og fremsnakket det – fra lenge før du ble helsedirektør.

Gjennom både pasientsikkerhetskampanjen og pasientsikkerhetsprogrammet, og nå de siste årene gjennom nasjonal handlingsplan og til vi nå har et nasjonalt rammeverk for bedre pasient og brukersikkerhet – har du prioritert og viktiggjort arbeidet for å gjøre helsetjenesten trygg og sikker – for pasientene og for de ansatte. 

Så lenge du har vært helsedirektør har du lagt til rette for denne viktige møteplassen som den nasjonale konferansen har utviklet seg til å bli – en av de største helsekonferansene vi har.

Mange tusen helsearbeidere har vært på denne konferansen opp gjennom årene, og dere stoppet ikke opp under pandemien heller.

En slik nasjonal møteplass er viktig for mange og har stor betydning for det lokale arbeidet med pasient- og brukersikkerhet – det er der kvaliteten skapes – konferansen bidrar til kunnskapsdeling, inspirasjon og nettverksbygging

Det er mange som er svært takknemlig for dette, Bjørn, det har stor betydning for både pasientene, deres pårørende og for alle de som jobber i helse.

Dette er den siste pasientsikkerhetskonferansen du er med på som helsedirektør – du er sikkert hjertelig velkommen til å delta på alle de som kommer også.

I år har jeg fått æren av å dele ut Forbedringsprisen. Dette har jeg virkelig sett frem til!

Forbedringsprisen 2024 går til et forbedringsprosjekt som ved hjelp av videokonsultasjon gir trygg sårbehandling og god oppfølging i pasientens eget hjem eller i institusjon.

50 000–100 000 mennesker lever med kroniske sår i Norge.

Denne pasient- og brukergruppen trenger ofte kontinuerlig oppfølging og behandling både av kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. 

Felles tjenestemodell for digitale sårtjenester har lagt grunnlaget for en likeverdig, digitalisert og kunnskapsbasert tilnærming til sårbehandling, som har skapt både begeistring og motivasjon.

Her samarbeider kommune, fastlege og sårpoliklinikk sammen med pasienten – i én felles videokonsultasjon.

Ved at helsepersonell jobber på tvers og samhandler mellom ulike tjenestenivåer, kan pasienter som har behov for sårbehandling slippe å gå i skytteltrafikk mellom ulike behandlere og unngå sykehusinnleggelser, og i stedet få trygg og god behandling og oppfølging i hjemmene sine.

Kompetansedeling og god samhandling mellom de ulike tjenestenivåene gir mer effektive tjenester, mindre dobbeltarbeid og det reduserer ventetider i både sykehus og kommuner.

Dette er på mange måter fremtidens helsetjeneste og et glitrende eksempel på systematisk forbedring i samhandlingen mellom sykehus, kommuner og pasienter.

Ikke minst har arbeidet stor overføringsverdi som gir inspirasjon og læring til andre fagområder og -miljø.

Digitale sårtjenester har sprunget ut av et solid samarbeid mellom Sunnaas sykehus, Sykehuset Innlandet, Vestre Viken, Sørlandet sykehus, flere brukerorganisasjoner og en rekke kommuner. Totalt har nå 56 kommuner innført digitale sårtjenester i sitt behandlingstilbud! Flere har meldt sin interesse.

Jeg ønsker:

• Prosjektleder Ingebjørg Irgens
• Lars Ivar Eilerås fra Landsforeningen for ryggmargsskadde
• Hilde Sørli fra Sunnaas sykehus
• Helene Storhei fra Lyngdal kommune
• Eirunn Bjørkheim fra Etnedal kommune
• Marit Dammen fra Sykehuset Innlandet

Gratulerer så mye med en svært velfortjent pris!