10 gode nyheter fra 2023 du kanskje ikke fikk med deg

– Det er kanskje viktigere enn på lenge å finne lyspunkter når det er så mange ting som går i gal retning. Jeg håper 2024 blir et år hvor vi kan snu flere av de negative trendene og da trenger vi alle gode krefter som kan investere i vår felles fremtid, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

1. Den første forsendelsen med malariavaksinen RTS, S ble sendt ut i november 2023, og 21. desember ble også den andre malariavaksinen, R21, gitt prekvalifisering av WHO. Malaria er en av de vanligste årsakene til at barn dør i verden, særlig i Afrika. Forskerne har strevd i tiår med å finne en vaksine mot sykdommen som utløses av en parasitt som smitter gjennom mygg. Nå har vi to WHO-godkjente vaksiner mot malaria.  

– Dette er et virkelig stort gjennombrudd. Nesten hvert minutt dør et barn av malaria. Frem til nylig har bruk av myggmidler og myggnett vært den eneste måten å forebygge på, men nå har vi fått et nytt redskap som kan gjøre at flere barn overlever, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

2. Sierra Leone vedtok på begynnelsen av året en ny lov som sier at minst 30 prosent av parlamentsmedlemmene skal være kvinner. Den nye loven trådte i kraft allerede ved parlamentsvalget i juni 2023. Da ble kvinneandelen doblet fra 15 til 30 prosent. 

3. I november ble det første likekjønnede ekteskapet registrert i Nepal. Dette er en viktig milepæl for lhbt+-rettigheter og et viktig steg i riktig retning for å sikre menneskerettigheter for alle. 

4. I desember uttalte Pave Frans at det åpnes for at katolske prester kan velsigne likekjønnede samliv. Velsignelser kan skje i sammenhenger som ligner på bryllup eller en partnerskapsinngåelse, ifølge Vatikanet. Selv om det blir understreket at dette ikke er en anerkjennelse av likekjønnet ekteskap, er dette en betydelig positiv endring. 

5. Et norsk-Indisk samarbeidsprosjekt har halvert nyfødt-dødeligheten ved et sykehus i India. Takket være en utvekslingsavtale via Norec med Universitetssykehuset i Oslo og Lady Hardinge hospital i New Delhi, er det etablert en velfungerende morsmelkbank. Den såkalte kengurumetoden, med hudkontakt mellom foreldre og barn, er også innført som en del av prosjektet. 

– På bare noen få år har antallet nyfødte barn som dør blitt halvert på dette sykehuset i India. Det er takket være utveksling av kunnskap, etablering av en velfungerende bank for morsmelk og godt samarbeid. Jeg er imponert over resultatene som de to sykehusene har fått til sammen, og stolt av at norsk bistand støtter arbeidet de gjør for å redde liv. Nå har initiativet nettopp fått penger av Norec for å fortsette innsatsen, sier Tvinnereim.  

6. Klimatoppmøtet i Dubai ble svært vellykket. Gjennom forhandlinger ble landene enige om å akselerere omstillingen bort fra fossil energi, et fond for tap og skade ble etablert med 700 millioner dollar i startkapital og for første gang hadde mat sin egen dag. 

– Aldri før har vi vært så ærlige på globalt politisk nivå når det gjelder å koble innsikten vi har fått fra vitenskapen, til de nødvendige tiltakene vi må iverksette for å redusere den globale oppvarmingen. Det er bra at teksten referer til en omstilling bort fra fossil energi. Fordi, dersom vi skal lykkes med klimamålene, må man fase inn ny energiproduksjon, -distribusjon og -bruk parallelt med omstillingen bort fra den fossile tidsalderen. Verden er i ferd med å bevise at multilateralisme gir resultater, selv i de mest utfordrende spørsmål, og i en ellers urolig tid, sier utenriksminister Espen Barth Eide. 

– Mat, og måten vi produserer og distribuerer den på, er både en del av problemet og en del av løsningen på klimautfordringene våre. Verdens klimaomstilling skal ikke gå på bekostning av matproduksjon, derfor er jeg glad for at en erklæring om mat og matsystemer ble lagt frem i Dubai. Dette er den tematiske erklæringen som fikk flest signaturer. Hele 153 land skrev under. Et stort gjennombrudd, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

7. Filippinske myndigheter og kommunistbevegelsen (NDFP) inngikk i november en avtale om å starte formelle fredsforhandlinger. De filippinske partene signerte avtalen i Oslo rådhus. Også Colombia og ELN har gjenopptok fredssamtalene i desember i år. Representanter fra Brasil, Mexico, Chile, Cuba, Venezuela og Norge er til stede under samtalene som holdes i Mexico by. 

– Dette er viktige steg for fred på Filippinene, selv om omfattende arbeid gjenstår for alle partene i begge landene. Norge ser frem til å fortsette å bistå partene, sier utenriksminister Espen Barth Eide. 

8. Somalia får slettet svært mye av gjelden sin etter å ha gjennomgått omfattende reformprogrammer. Også Norge har bidratt til å løfte landet ut av gjeldsspiralen. I 2020 ga Norge et kortsiktig lån på 3,4 milliarder kroner for å klarere misligholdt gjel. Dette bidro til at Somalia kvalifiserte til det såkalte gjeldssletteprogrammet for utviklingsland. Siden den gang har Somalia gjennomført omfattende økonomiske reformer og styrket arbeidet med institusjonsbygging. 

– Somalia viser en unik ståpåvilje og klare visjoner for gjenoppbygging av landet sitt. Slettingen av gjeld åpner for nye muligheter til å investere mer i nærekraftig statsbygging med gunstige finansieringsvilkår. Jeg er glad for at Norge har bidratt til denne suksesshistorien, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

9. I år kunne Norge markere at målet om å doble klimafinansieringen ble nådd fire år før fristen. I 2022 var Norges klimafinansiering 15,5 milliarder kroner. Årsaken til den store økningen er blant annet at man har klart å mobilisere privat kapital.  

– Jeg er veldig glade for at klimabistanden vår bidrar til å utløse så store investeringer fra andre. Skal vi ha en sjanse til å nå klimamålet om å holde temperaturøkningen til 1,5 grader, må vi mobilisere investeringer fra privat sektor. Disse tallene viser at bistanden vår leverer på dette, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

10. Guyana og Australia, signerte trygge skoler-erklæringen i 2023. Dermed er det totalt 118 land som står bak erklæringen om å beskytte skoler, elever og lærere under en konflikt. Norge og Argentina ledet prosessen med utviklingen av erklæringen som ble lansert i Oslo i 2015. Gjennomføringen av erklæringen inkluderer retningslinjer for og opplæring i hvordan væpnede grupper og militært personell skal beskytte skoler, elever og lærere, samle data og tilby konfliktsensitiv utdanning.