15 prosent nedgang i matsvinnet i jordbruket

– Matsvinn er dårlig for utnyttelse av viktige ressurser, og dårlig for klimaet. Det er bra at matsvinnet i jordbruket fra 2022 til 2023 er redusert med 15 prosent. Målet er at denne nedgangen forsterkes når vi etter hvert får på plass matsvinnloven og får revidert bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.

Totalt utgjorde matsvinnet i jordbrukssektoren 52 681 tonn i 2023. Det tilsvarer 2,3 prosent av produksjonen. Landbruksdirektoratets kartlegging viser at det er grøntsektoren som har høyest andel matsvinn. 88 prosent av matsvinnet kommer herfra, det ble beregnet til 46 382 tonn i 2023 – og utgjør 9,4 prosent av grøntproduksjonen.

• Les mer om Landbruksdirektoratets kartlegging på deres hjemmesider Krevende å redusere matsvinn – alle må ta ansvar - Landbruksdirektoratet

Det meste av matsvinnet er fra poteter og lagringsgrønnsaker som gulrot og løk. De utgjør mesteparten av grøntsektorens produksjon. Nesten halvparten av matsvinnet oppstår ved jordbruksforetakene, men det utsorteres også mye i pakkeriene.

– Hvis man skal klare å benytte mer av maten som ellers ville blitt til svinn, trengs det innsats fra flere aktører. Tilltak hos produsent og pakkeri, som forlenger holdbarheten til matvarene, og holdningsendringer hos salgsledd og forbrukere bidrar, sier Pollestad.

• Lenke til hele rapporten Matsvinn i jordbrukssektoren Kartlegging for 2023.pdf

Matsvinn i grøntsektoren skyldes hovedsakelig to faktorer. Den ene er bondens forutsetninger, som for eksempel vekstskifte, bruk av plantevernmidler, lagringsforhold. Den andre faktoren kommer an på hvor mye av produktene det er mulig å få solgt i markedet.