Nye ventetidstall:
16 000 færre venter på helsehjelp, men vi er fortsatt langt i fra mål
Nyhet | Dato: 15.10.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet
I dag publiserte FHI oppdaterte tall for ventetider i sykehusene. Tallene for september viser at over 16 000 færre personer venter på helsehjelp enn på samme tid i fjor. Samtidig er ventetidene i snitt for lange. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre vil trappe opp innsatsen ytterligere for å få ned ventetidene.
– Når vi går inn i tallene ser vi en svak positiv utvikling. Det er positivt at 16 000 færre personer venter på helsehjelp og at ventetidene er kortere for alle fagområder utenom somatikk, men i snitt går likevel ventetidene litt opp i september. Det betyr at vi må gjøre mer for å oppnå den nedgangen vi ønsker oss. På torsdagens møte i Ventetidsløftet kommer vi til å diskutere hvordan vi sammen kan trappe opp innsatsen for å få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste ytterligere, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Den 15. i hver måned publiserer FHI oppdaterte tall for ventetider i sykehusene. I dag kom tallene for september 2024.
Tallene viser følgende endring for september i år sammenlignet med september i fjor:
- Antall ventende har falt, slik at det nå er over 16 000 færre ventende.
- Andelen som har ventet i seks måneder eller lenger er lavere.
- Andelen fristbrudd er redusert.
- For fagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) går ventetidene ned med fem dager, og er nå på like lavt nivå som før pandemien.
- For fagområdet psykisk helsevern voksne går ventetidene ned med én dag.
- For fagområdet psykisk helsevern barn og unge går ventetidene ned med én dag.
- For fagområdet somatikk har ventetiden økt med to dager.
- For alle fagområdene samlet, går ventetidene for påbegynt helsehjelp opp med to dager.
– At det nå er færre som venter på helsehjelp enn i fjor, er positivt. Jeg er også glad for å se at tallet på langtidsventende er redusert og det er bra at andelen fristbrudd er redusert. I sykehus over hele landet legges det ned et stort arbeid for å få ned ventetidene. Det er jeg glad for. Noen helseforetak har særlig gode resultater, som f.eks. Helse Fonna i Helse Vest, og Diakonhjemmet sykehus i Helse Sør-Øst, som begge har lavere ventetider for påbegynt helsehjelp i september 2024 sammenlignet med september 2023 innenfor alle fire fagområder, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
– Samtidig mener jeg vi ikke kan si oss fornøyde med utviklingen samlet sett. I Ventetidsløftet har vi satt oss et tydelig mål om å snu trenden innen utgangen av 2024,
Historisk satsing på å få ned ventetidene
Ventetidene i sykehusene begynte å øke i 2017, og vokste seg lengre som følge av at mange behandlinger ble utsatt under pandemiårene. I mai la regjeringen fram Ventetidsløftet sammen med arbeidslivsorganisasjonene og de regionale helseforetakene med mål om å snu trenden og få ventetidene markant ned innen utgangen av 2025.
– Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Derfor er jeg stolt av at vi i god trepartsånd jobber sammen i Ventetidsløftet. Vi fulgte opp satsingen med 2 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett. I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen 5,5 milliarder kroner mer til sykehusene, inkludert den varige økningen fra mai. Vi må helt tilbake til 2008 for å finne sammenlignbare tall. Dette løser naturligvis ikke alle problemer, men det gir sykehusene en reell mulighet til å øke kapasiteten og få ned ventetidene, sier Vestre.
Ventetidene går opp, før de går ned
Det er vanlig at det er svingninger i ventetidstallene fra måned til måned. Målsettingen i Ventetidsløftet gjelder hele året sett under ett. Når det settes i gang tiltak for å redusere ventetidene og de pasientene som har stått lengst på venteliste får startet sin helsehjelp, vil de flyttes fra statistikken «gjennomsnittlig ventetid ventende» til statistikken «gjennomsnittlig ventetid påbegynt helsehjelp».
De vil da bidra med mange dagers ventetid inn i gjennomsnittstallet for dem som har fått påbegynt helsehjelp. Det betyr at ventetiden myndighetene følger med på, øker i stedet for å gå ned i begynnelsen av en periode med tiltak for å få ned ventetidene. Dette er en ventet utvikling som også ble opplyst om i forbindelse med lanseringen av Ventetidsløftet.
- 13. mai inngikk regjeringen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF Ventetidsløftet.
- Mål i Ventetidsløftet: Partnerne vil jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at vi i perioden får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
- I statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å øke sykehusenes driftsbevilgninger med 5,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Regjeringens forslag innebærer at sykehusene kan fortsette arbeidet med Ventetidsløftet.
- Partnerne i Ventetidsløftet jobber langs tre hovedspor for å oppnå målsetningen om at ventetidene skal ned. De tre hovedsporene er helsepersonell, innovasjon og samarbeid. Aktuelle tiltak er blant annet bedre ansvar- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker, mer bruk av administrativt personell, digitale løsninger og KI, samt bruk at medisinsk teknisk utstyr og samarbeid med private og ideelle aktører etter avtale med og prioritering av det offentlige.
- Partnerne er enige om at tiltak bør prioriteres innen fagområder som er kjennetegnet av ett eller flere av følgende kriterier:
- behandler pasienter med alvorlige tilstander og høy risiko for forverret helse ved lange ventetider,
- mange pasienter på venteliste og/eller i forløp og
- lange ventetider.
- Det avholdes møter mellom partnerne om lag annenhver måned for å vurdere og diskutere status i arbeidet.
- Det er opprettet to arbeidsgrupper for henholdsvis ansvars- og oppgavedeling og KI og teknologiske løsninger. Arbeidstakerorganisasjonene har representanter i begge grupper.
- Som et resultat av arbeidet har helse- og omsorgsministeren kommet til enighet med fagforeningene om aktuelle områder for oppgavedeling som er oversendt de regionale helseforetakene. Det arbeides videre i en utvidet gruppe med andre aktuelle områder for oppgavedeling. Arbeidet skal ferdigstilles til 17. oktober.
Eksempler på tiltak for å få ned ventetidene:
- Kveldsåpne poliklinikker på de offentlige sykehusene.
- Partnerskapet i Ventetidsløftet har blitt enige om eksempler og premisser for ansvars- og oppgavedeling, slik at for eksempel sykepleiere kan avlaste leger og helsefagarbeidere kan avlaste sykepleiere.
- Bruk av kunstig intelligens, for eksempel i tolkning av røntgenbilder eller automatisk transkribering og oppsummering av samtaler i journalnotat.
- Avtaler med private leverandører av helsetjenester. Sykehusene vil sannsynligvis kjøpe privat kapasitet for over 17 milliarder kroner i år.