19 rettsakter innlemmet i EØS-avtalen

Norsk deltakelse i EUs forberedende tiltak innen forsvarsforskning, Preparatory Action on Defence Research (PADR), ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31, som gjelder samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter (fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital).

Deltakelse i PADR vil gi Norge flere gode muligheter i form av blant annet styrket konkurranseevne på det europeiske forsvarsmarkedet og etablering av internasjonale samarbeidsnettverk. Det legges opp til at Norge skal forplikte seg til deltakelse i PADR ett år om gangen.

Mindre bruk av allergifremkallende stoff

Det er allerede innført et forbud mot bruk av konserveringsmiddelet metylisotiazolinon (MI) i kosmetiske produkter som er ment å bli værende på huden. Det er påvist en kraftig økning i antall personer som har utviklet allergi mot dette stoffet i løpet av de siste årene.

For å bremse utviklingen av allergi mot MI, har EU vedtatt å redusere maksimal konsentrasjon av stoffet i kosmetiske produkter som skylles av huden (for eksempel sjampo) til 0,015 prosent. Regler om dette vil nå gjelde i hele EØS-området.

Definisjon av farlig avfall

En forordning som innfører kriterier med grenseverdier for avfall som blir definert som farlig avfall på grunn av egenskapen «miljøskadelig», ble tatt inn i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen. Rettsakten innebærer strengere regler enn vi har i Norge i dag. Dette skyldes at mer avfall som har miljøskadelige egenskaper vil bli klassifisert som farlig avfall som følge av at det nå innføres en summeringsregel.

Det er vanskelig å anslå hvor store avfallsmengder dette vil gjelde og hvor mye det vil øke mengdene av farlig avfall. Det vil være avfallstyper som inneholder flere miljøskadelige stoffer som vil bli påvirket. Endingene kan få betydning for slagg fra avfallsforbrenning og fluff fra fragmenteringsanlegg. En større andel av forurensede masser som slam og jord vil også kunne bli definert som farlig avfall enn det som er tilfellet i dag.

Felles metodikk for utendørsstøy

Formålet med støydirektivet er å etablere en felles framgangsmåte for å unngå, forebygge eller begrense de skadelige virkningene av å bli eksponert for utendørsstøy. Det skal utarbeides strategiske støykart med felles måleenheter, og informasjonen skal offentliggjøres bredt. Videre skal det utarbeides handlingsplaner med sikte på å forebygge og redusere støyen der det er nødvendig.

Nye regler for felles støyvurderingsmetoder ble tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet setter krav til nasjonale metoder for støymåling og støyberegning, og til måleenhetene som skal benyttes i rapportering til EU. Det medfører ikke endringer av ambisjonsnivå på grenseverdier eller tiltak i Norges eksisterende regelverk om støy.

Mer informasjon:

• Slik blir EØS-regelverket til
• Informasjon om EØS-komiteen
• Informasjon om EØS-samarbeidet