2,4 milliarder til rusfeltet de neste fem årene

– Det er store utfordringer innen rus og psykisk helse etter at det for lenge har vært underprioritert. Derfor har vi satset på rus og psykisk helse fra den dagen vi overtok i regjering. Nå starter regjeringen et historisk løft for rusfeltet med en forpliktende opptrappingsplan på 2,4 milliarder kroner de neste fem årene. Vi skal øke kapasiteten og bedre kvaliteten i tilbudet til rusavhengige og vi skal sikre brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Opptrappingsplanen er en del av regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Jeg er glad for at vi har forhandlet fram en ambisiøs ramme for denne planen, sier Høie.  

Fredag 13. november legger regjeringen fram en opptrappingsplan for rusfeltet som skal sikre økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til rusavhengige. Opptrappingsplanen har en ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden 2016-2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), som i 2106 er beregnet til 185 millioner kroner, inkludert ordningen fritt behandlingsvalg.

Planen rettes mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede har et rusproblem. Det er størst behov for å styrke tilbudet i kommunene, og hovedinnsatsen rettes derfor mot kommunesektoren.

Tre innsatsområder

Opptrappingsplanen har tre innsatsområder: tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet, behandling og oppfølgingstjenester etter behandling.

– Vi skal bli flinkere til å oppdage og hjelpe tidlig, vi skal ha kortere ventetider og bedre kvalitet i rusbehandlingen og vi skal sørge for god oppfølging etter behandling.

For mange begynner den aller tøffeste jobben når rusbehandlingen er over. Mange mangler en god bolig og har lite nettverk. Hjelpen de får er ofte dårlig koordinert.  Da er veien tilbake til rusavhengighet kort. Derfor skal vi satse på bolig, arbeid og aktivitet og sørge for et mer helhetlig hjelpeapparat, sier Høie.

Oppdage og hjelpe tidligere

Å oppdage og hjelpe personer som står i fare for å utvikle et rusproblem gjøres for sent i dag. Problemene er ofte der før rusmidlene blir problemet og vi må hjelpe før unge får utvikle et rusproblem. Her har mange sektorer et ansvar. Vi vet at barna til dem som selv strever med rusavhengighet er spesielt utsatt. Disse barna må følges bedre opp.

Regjeringen vil satse på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, flere psykologer i kommunene og styrke tilskuddsordningen til oppfølging av barn av personer som er psykisk syke eller har rusproblemer. I løpet av planperioden skal tiltak for tidlig intervensjon systematisk prøves ut og evalueres. Regjeringen vil også styrke kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer.

Økt kapasitet og kvalitet i behandlingen

Ofte har rusavhengige behov for tjenester fra flere kommunale instanser. I dag er tilbudet for lite koordinert. Det er behov for bedre samhandling mellom kommunale tiltak, men også mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Vi må også styrke lavterskeltiltak overfor personer med omfattende rusproblemer.

Regjeringen vil styrke de kommunale tjenestene til rusavhengige, åpne flere mottakssentre i de største byene, sørge for flere oppsøkende behandlingsteam og få på plass lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO i Oslo i alle helseregioner. Altfor mange dør av overdoser i Norge. Nalokson nesespray redder liv. Tiltaket er innført som et prosjekt i Oslo og Bergen og vi vil vurdere å gjøre dette landsdekkende.

Mange rusavhengige venter for lenge på behandling i spesialisthelsetjenesten og kvaliteten i behandlingen varierer for mye. Regjeringen har allerede økt kapasiteten til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det har gitt resultater. Ruspasienter venter i dag i snitt 13 dager mindre enn på samme tid i fjor. Regjeringen vil øke kapasiteten og redusere ventetiden ytterligere i løpet av planperioden. I tillegg skal de innføres pakkeforløp for rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp kreft.

Bedre oppfølgingstjenester

For mange begynner den aller tøffeste jobben når rusbehandlingen er over. Å ikke ha bolig eller meningsfylte aktiviteter i hverdagen oppgis ofte som årsak til tilbakefall etter behandling. Det er behov for bedre oppfølgings- og ettervernstjenester, særlig i kommunene. Dette krever innsats fra en rekke instanser.

Regjeringen vil innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, tidligste innen 2017. Antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne skal økes med 500 plasser, og det er satt av 500 millioner kroner til at flere rusavhengige skal få et godt sted å bo.

Opptrappingsplanen har fem overordnede mål:

1. Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.
2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig.
3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.
4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
5. Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.

Hovedinnsatsen vil komme i kommunene og innenfor rammen er følgende tiltak løftet fram i planperioden:

• Bidra til at flere rusavhengige får et egnet sted å bo (500 millioner kroner).
• Øke antall tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne med 500 plasser (75,5 millioner kroner).
• Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer (93 millioner kroner).
• Åpne mottakssentre i de største byene og sørge for økt utbygging av oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT-team, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av IASSO og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet (100 mill. kroner).
• Økt kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer (100 mill. kroner).

Opptrappingsplanen starter i 2016. Les mer i forslag til statsbudsjett for 2016.

Les Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)