3 av 4 lærlinger er i jobb året etter fagprøven

Fag- og svenneprøven kan avlegges av lærlinger, elever med fagopplæring i skole og praksiskandidater. Ny statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 3 av 4 lærlinger som avla fag- eller svenneprøve, var i arbeid pr. 1. november året etter at de fikk formell kompetanse. Det er små endringer fra tidligere år.

Se tallene hos Udir her.

Det er variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvor mange fagutdannede som kommer i jobb. Andelen varierer fra 67 prosent i Møre og Romsdal til 80 prosent i Buskerud. En del av de fagutdannede so3 avm ikke er i jobb, er fortsatt under utdanning. Dette gjelder for en del av fylkene med høyest andel fagutdannede som ikke er kommet i jobb. I Aust-Agder og Østfold står likevel 11 prosent av tidligere lærlinger utenfor både utdanning og arbeid, mens tilsvarende andel er 5 prosent i Sogn og Fjordane.

– Vi skal fortsette å løfte yrkesfagene. Aldri før har så mange ungdommer søkt yrkesfag i videregående, og det gjør de lurt i for Norge trenger flere fagarbeidere. Samtidig er det for mange godkjente lærebedrifter som ikke har lærlinger. Det er for dårlig at 1 av 4 bedrifter som kan ta imot lærlinger, ikke gjør det, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Regjeringen har økt lærlingtilskuddet syv ganger med totalt 25 000 kroner per kontrakt siden 2013. Det er også innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Bygg- og anleggsteknikk er den næringen hvor flest fagarbeidere kommer raskt i jobb. Her har hele 85 prosent fått jobb ett år etter avlagt fag- eller svennebrev.

– Næringslivet ønsker faglært arbeidskraft. Da må de også investere i lærlingene. Hvis vi ser på hele den statlige sektoren under ett, har vi hatt en økning på 25 prosent flere læreplasser de siste fem årene. Det går i riktig retning, men både offentlig og privat sektor må fortsette arbeidet med å øke andelen lærlinger, sier Sanner.

Fakta

81 prosent av alle som besto fagprøven i 2017-2018 var i arbeid første år etter. Det var i denne perioden rundt 16 500 kandidater som fikk fag eller svennebrev som lærling eller elev, og rundt 8 800 praksiskandidater som fikk fag- eller svennebrev.

De aller fleste praksiskandidatene var i arbeidet første året etter at de avla fagprøven. Dette er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til fagprøve uten læretid, og skiller seg dermed fra lærlingene som har vært gjennom læretid. Praksiskandidatenes arbeidsgrad er gjennomgående høy i alle fylker og alle utdanningsprogram. Dette er i hovedsak voksne som har jobb før de tar fagbrev.