80 år siden deportasjonen av Krym-tatarene

– Krym-tatarene ble utsatt for grove overgrep under det sovjetiske regimet. Nå utsetter den russiske okkupasjonsmakten på Krym dem igjen for omfattende menneskerettighetsbrudd. Det er viktig at denne historien kommer fram, sier utenriksminister Espen Barth Eide. 

– Russland har en folkerettslig forpliktelse til å ivareta Krym-tatarenes og den øvrige befolkningens rettigheter. Norge har ved en rekke anledninger fordømt Russlands menneskerettighetsbrudd og ulovlige okkupasjon av Krym-halvøya. Vi krever at Russland som okkupasjonsmakt stanser menneskerettighetsbruddene, sier Eide. 

Krym-tatarene utgjorde opprinnelig over 90 prosent av befolkningen på Krym-halvøya. Etter at Russland tvangsinnlemmet halvøya i 1793, ble Krym-tatarene utsatt for systematisk undertrykkelse. Dette fortsatte under det totalitære sovjetiske regimet. Deres språk og religion ble satt under press, og de ble fratatt jord og eiendom, mens russere og ukrainere ble flyttet til Krym-halvøya. Denne koloniseringspolitikken kulminerte med deportasjonen av Krym-tatarene i mai 1944. 

I mai 1944 ble Krym-tatarene tvangsdeportert av Stalin-regimet. Mens de Krym-tatarske mennene kjempet i den Røde armé, ble de gjenværende Krym-tatarene, hovedsakelig kvinner, barn og eldre menn, brutalt deportert uten forvarsel. De ble stuet inn i godsvogner uten å ane hvor de skulle, med kun minimal bagasje. Transporten varte i to-tre uker, under elendige forhold. Tusener døde av sult og sykdom. De fleste havnet i Usbekistan i Sentral-Asia, der de ble internert under svært dårlige forhold, som førte til at mange flere døde.  

Først på slutten av 1980-tallet, og særlig etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, kunne mange Krym-tatarer vende tilbake. Med Russlands okkupasjon av Krym i 2014 er de nå igjen utsatt for omfattende menneskerettighetsbrudd, inkludert vilkårlig fengsling og tvangsrekruttering. Krym-tatarenes utøvende organ, Mejlis, er forbudt.