Fylkesnytt fra Hedmark 2/2014
Nyhet | Dato: 11.06.2014 | Landbruks- og matdepartementet
Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om 20 prosent mer storfekjøtt innen 2020.
Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om 20 prosent mer storfekjøtt innen 2020.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- 20 prosent mer storfekjøtt innen 2020!
- Taksering av elgbeite på gran viser store skader
- Forskning på Inn på tunet
- Utvikling av temabaserte opplevelser innenfor grønt reiseliv
- Biotynning – eller maskinell ungskogpleie
- Fjellandbrukssatsingen i Hedmark er i gang
20 prosent mer storfekjøtt innen 2020!
En samlet verdikjede står sammen om en treårig satsing for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark.
Som landets største jordbruksfylke målt i areal og med store beiteressurser, har Hedmark gode naturgitte forutsetninger for å bidra til å nå den politiske målsetningen om økt produksjon.
Bak satsingen står en styringsgruppe bestående av Fylkesmannen i Hedmark, de fire slakteriselskapene Nortura SA, Furuseth AS, Fatland AS og Røros Slakteri AS, avls- og interesseorganisasjonen TYR, faglagene Hedmark Bondelag og Hedmark bonde- og småbrukarlag og kommunal landbruksforvaltning.
Bakgrunn for satsingen
Med bakgrunn i markedssituasjonen og rapporten fra ekspertgruppa «Økt storfekjøttproduksjon i Norge» har Fylkesmannen gjennomført en omfattende kartlegging av utfordringer og muligheter for å styrke storfenæringa i Hedmark. Kartleggingen viste at hovedårsaken til nedgangen i storfekjøttproduksjonen i Hedmark er økt spesialisering på mjølkebruket på bekostning av kjøttproduksjonen, samtidig som det ikke er nok framfôringsbesetninger for kalver. Videre er det en utfordring å få nye ammekuprodusenter opp på et godt nivå både i produksjon og økonomi. Det var bred oppslutning lokalt, regionalt og gjennom verdikjeden om at en felles målrettet satsing ville være et viktig bidrag til å videreutvikle og styrke storfenæringa i fylket.
Tiltak på bred front
Styringsgruppa har vedtatt en tiltaksplan med fire satsingsområder som bygger opp under hovedmålet om 20 prosent økning i storfekjøttproduksjonen innen 2020:
- Øke ammekutallet ved særlig å ha fokus på de som skal starte opp
- Redusere andelen kalveslakt
- Kompetanseheving
- Bedre utnyttelsen av beiteressursene i hele fylket, også i prioriterte rovviltområder
Det er en målsetning at alle tiltak i satsingen skal gi varige effekter.
Kontakt: Vegard Urset, tlf. 62 55 12 24, e-post: fmhevur@fylkesmannen.no.
Taksering av elgbeite på gran viser store skader
En undersøkelse av beiteskader på gran i Stange og Våler kommuner viser at over 20 prosent av toppskuddene på gran var beitet.
Fylkesmannen i Hedmark har i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og Skogselskapet i Hedmark gjennomført prosjektet Elgbeite på gran. Beiting og beiteskader av elg er et kjent problem. Det er primært furuforyngelser som er utsatt, og mye er skrevet og gjort omkring emnet. I de tradisjonelle beitetakstene har ikke beiting på gran blitt vektlagt. Beiting på gran er allikevel taksert og beskrevet i noen rapporter. Det blir oftest konkludert med at elgen spiser veldig lite gran, og at beiting ikke er noe problem. Dette til tross har det kommet flere uavhengige meldinger om økt beiting og beiteskader på gran i Hedmark de senere årene. Også i andre deler av landet har man gjort tilsvarende observasjoner.
Varsko fra grunneierhold
Initiativet til prosjektet «Elgbeite på gran» kom fra grunneierhold i Våler kommune. Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Skogselskapet i Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen. Prosjektets formål var å avdekke skadeomfang på gran, forårsaket av hjortevilt, i Stange og Våler kommuner. Det var også et mål å avdekke hvem som er skadegjører og når på året beitingen skjer. Taksten ble gjennomført som en prøveflatetakst på 27 bestand i Stange og 30 bestand i Våler, alle granbestand i hkl. 2 (ungskog).
Betydelige og alvorlige skader
Av totalt 2934 registrerte granplanter mellom 0,5 og 3 meter ble det funnet beiteskade i form av toppbeite eller sideskuddbeite på 31,9 prosent. I Stange kommune ble det bare unntaksvis registrert sideskuddbeite uten at toppskudd også var beitet en eller flere ganger. I Våler kommune forekom sideskuddbeite alene mer hyppig, men oftest sammen med toppskuddbeite. Dette betyr at andel registrerte granplanter med potensiell stammeskade som følge av beiting er mellom 25 og 30 prosent i de takserte bestandene.
Beiting av toppskudd kan gi alvorlige virkesfeil og store tap ved fremtidig avvirkning og/eller store merkostnader for å «reparere» bestandet. Skadeprosent for toppbeiting ligger over 20 prosent i begge kommuner. Med et treantall som i mange bestand ligger under anbefalingene er dette alvorlig. Det er lite som tilsier at beiting av sideskudd har store negative konsekvenser.
Les mer om prosjektet og resultatene:
- Rapporten Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013
- Kortversjon/folder om Elgbeite på gran
Kontakt: Dagfinn Haget, tlf. 62 55 12 14/916 81 945, e-post: fmhedha@fylkesmannen.no.
og Fredrik Haug, tlf. 62 55 12 13/907 25 012, e-post: fmhefha@fylkesmannen.no.
Forskning på Inn på tunet
Høyskolen i Hedmark har nylig avsluttet et treårig forskningsprosjekt, der de har undersøkt ulike erfaringer og effekter av Grønn omsorg sett fra brukeres, tilbyderes og forvaltningens perspektiv. Prosjektet ROGCS (Mental Health Promotion by Recovery Oriented Green Care Services) er finansiert av Forskningsrådet, med delfinansiering fra Fylkesmannen i Hedmark.
Avslutningen ble markert med en konferanse i Elverum i mai, der det også ble presentert andre internasjonale forskningsresultater.
Les mer om:
- Konferansen Recovery Oriented Green Care Services og framlagte resultater
- Forskningsprosjektet ROGCS på Høyskolen i Hedmark
- Inn på tunet - Gården som arena for de positive opplevelsene
Kontakt: Anne Pauline Skjelkvåle, tlf. 62 55 12 37 /
909 10 404, e-post: fmheaps@fylkesmannen.no.
Utvikling av temabaserte opplevelser innenfor grønt reiseliv
Etterspørselen i reiselivsmarkedet går i retning av mer aktiv ferie. Hedmark har naturgitte muligheter og et interessant potensial for å kunne bli mer konkurransedyktige mot dette markedet. Med bakgrunn i innspill fra reiselivsnæringa og «Regionalplan for opplevelsesnæringer», har det regionale partnerskapet tatt initiativ til en målrettet satsing på temabasert reiseliv i form av et eget treårig prosjekt.
Partnerskapet består i denne sammenheng av Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Innovasjon Norge Hedmark, NHO Innlandet, Statens Vegvesen region øst samt fylkets fire regionråd. Prosjektet eies og finansieres av Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark.
Prosjekt skal bistå i utvikling av temabasert reiseliv
Målet med prosjektet er å utvikle kommersielle produkter og produktpakker innenfor de fire utvalgte temaområdene sykkel, langrenn, fiske og vandring. Det skal jobbes med både produkt- og markedsutvikling. Prosjektet er rettet mot bedrifter og nettverk i hele fylket. Dag Koppervik (53) er ansatt som prosjektleder fra 1. juni. Han har solid erfaring fra utvikling og drift av reiselivsbedrifter samt erfaring som bedriftskonsulent. Han er tilknyttet Innovasjon Norge Hedmark.
Økt lønnsomhet gjennom profesjonalisering
Fylkesmannen i Hedmark ser dette prosjektet som en god arena for å kunne utvikle flere lønnsomme bygdenæringer innenfor reiseliv og lokalmat. Mange bedrifter innen det grønne reiselivet er små og middels store, og driver reiselivsvirksomhet ved siden av annet arbeid. Dette gir spesielle utfordringer i forhold til organisering av, og tilrettelegging for, reiselivsvirksomheten.
Det grønne reiselivet har et potensial for økt lønnsomhet gjennom profesjonalisering. Det er en utfordring å utvikle gode nok og markedsrettede, salgbare produkter. Produktutviklingen blir ofte tilbudsstyrt, fremfor etterspørselsorientert. Aktører i utkantstrøk har særlige utfordringer da de ikke har tilsvarende nærmarked som i byene og de er ofte mer sesongavhengige. Det ligger et stort potensial i å utvikle markedsmessig målrettede produkter rettet mot en mer spesialisert kundegruppe.
Kontaktperson: Turid Windjusveen, tlf. 907 71 326, e-post: fmhetwo@fylkesmannen.no.
Biotynning – eller maskinell ungskogpleie
Mjøsen Skog har tatt initiativ til pilotprosjektet «Maskinell ungskogpleie» som gjennomføres i samarbeid med Fylkesmennene i Hedmark og Oppland, samt Ringsaker kommune.
Tiltaket utføres i mer eller mindre forsømte bestand i eldre ungskog eller yngre produksjonsskog, hvor vanlige motormanuelle tiltak blir svært kostbare og derfor ofte ikke gjennomført. Virkesuttaket grovkvistes og kappes i 4-5 meters lengder. Lassbæreren kjører virket ut til en egna velteplass og det dekkes med papp. Virket flises i skog tilsvarende grot/heltre, og regnes av industrien som et meget godt egnet biobrensel. Det er et mål i prosjektet å ivareta overskuddsbiomassen som virke i en fornybar energiproduksjon.
Den driftstekniske og økonomiske løsningen er tynningsmaskin med flertrehåndteringsaggregat. Tiltaket kan sees som en svært tidlig tynning for bioenergiproduksjon, derav navnet biotynning. I tillegg skal tiltaket være et kvalitetsfremmende tiltak, og har ungskogpleiens effekter i seg. Med pilotprosjektet høstes det nå erfaringer for hvordan dette kan gjennomføres optimalt. Prosjektet skal også se på den totale økonomien i tiltaket, som må sees som en investering for økt arealavkastning i framtida.
Prosjektet samarbeider også med Skogkurs og NMBU INA på Ås, hvor masterstudenter ser på muligheter til spennende og relevante masteroppgaver
Det er til nå hentet ut 3300 fm³ på 425 dekar ved hjelp av flertreaggregat, noe som tilsvarer ca. 8000 lm³. Målet er å utføre biotynning på 3500 dekar i 2014. Det er også andre aktører i Hedmark som prøver ut tiltaket og lønnsomheten i biotynning/maskinell ungskogpleie.
Mer info: Se kortfilm om tiltaket på Mjøsen sin hjemmeside, samt en større reportasje om prosjektet i siste nummer av Norsk skogbruk, mai 2014.
Kontakt: Torfinn Kringlebotn, tlf. 62 55 12 21/909 83 308, e-post: fmhetkr@fylkesmannen.no.
Fjellandbrukssatsingen i Hedmark er i gang
I Meld. St. nr 9 (2011-2012) signaliserte Landbruks- og matdepartementet ønske om å styrke fjellandbruket. I jordbruksoppgjøret 2013 ble Fylkesmennene i Buskerud, Telemark, Hedmark, Oppland, Nord- og Sør-Trøndelag tildelt midler for en ekstra satsing.
Hedmark, Oppland, Nord- og Sør-Trøndelag har utarbeidet en felles strategi for satsingen med følgende hovedmålsettinger:
- Økt produksjon av melk og kjøtt basert på grovfôr.
- Lønnsomme og robuste bedrifter innen melk- og kjøttproduksjon.
- Klimatilpasset og bærekraftige produksjoner.
I Hedmark er det nedsatt en egen styringsgruppe bestående av faglagene, regionrådene i Nord- og Sør-Østerdal foruten Fylkesmannen. Gruppa har utarbeidet og vedtatt en plan for tiltak og gjennomføring av satsingen i kommunene Engerdal, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen, Folldal og Stor-Elvdal. Midlene er lyst ut, og det er stor interesse fra både kommuner, rådgivningsapparatet og andre utviklingsaktører om å delta. Tiltak og satsinger skal iverksettes fra høsten 2014.
Kontakt: Jorunn Stubsjøen, tlf. 62 55 12 06/928 22 707, e-post: fmhejst@fylkesmannen.no.