Fylkesnytt fra Nordland 1/2014
Nyhet | Dato: 07.05.2014 | Landbruks- og matdepartementet
Fylkesmannen i Nordland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om forventningsbrev til kommunene i Nordland.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Forventningsbrev til kommunene i Nordland
- Gårdskartprosessen er ferdig i Nordland
- Ny veileder om viktige forhold knyttet til eiendomsoverdragelse i landbruket
- Ny strategi for lokalmat i Nordland underutarbeidelse
- Prosjektet Kulturlandskapet som næringsutvikler på Røst er avsluttet
Forventningsbrev til kommunene i Nordland
Fylkesmannens Nordland, Landbruks- og reindriftsavdelinga, har i år laget forventningsbrev til kommunene. Målet er å samle mest mulig av viktig informasjon på landbruks- og reindriftsområdet til kommunene på ett sted. Målgruppa for brevet er ikke bare saksbehandlere, men også politisk og administrativ ledelse i kommunene.
Statens reindriftsforvaltning ble fra 1. januar 2014 en del av fylkesmannsembetene, og i Nordland en del av Landbruks- og reindriftsavdelinga. Derfor var det også helt naturlig at informasjon fra reindriftsområdet ble en del av forventningsbrevet.
Kommunevis fordeling av midler til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), Nærings- og miljøtilskudd i jordbruket (NMSK) og midler til drenering av jordbruksjord, samt retningslinjer for forvaltning av ordningene framkommer av egne vedlegg til brevet.
Brevet er vårt første forsøk på å samle informasjon til kommunene, som tidligere har vært spredt i mange dokumenter. De tilbakemeldinger vi så langt har fått fra kommunene er udelt positive, slik at årlig forventningsbrev til kommunene blir nok videreført, da i en enda bedre versjon.
Gårdskartprosessen er ferdig i Nordland
Nordland Fylke har 44 kommuner, og i 42 av disse drives et landbruk hvor ca. 2300 eiendommer årlig søker produksjonstilskudd. Landbruket er Nordlands største landbaserte næring i areal.
Fylkesmannen i Nordland har i januar 2014 avsluttet gårdskartprosessen i Nordland. I tiden fremover rettes fokuset mot oppfølging av et godt ajourhold. Arbeidet med etablering av gårdskart har pågått siden 2008 og kommunene har utført en kjempejobb med kvalitetssikring og dokumentasjon av grunnlagsdata. For mange av kommunene har arbeidet vært ressursmessig utfordrende. Samarbeidet mellom Norsk institutt for skog og landskap, kommunene og Statens kartverk (fylkeskartkontoret) har fra Fylkesmannens ståsted fungert meget bra.
Gårdskartet er primært en arealoversikt over eiendommens landbruksressurser og er tilgjengelig som en nettjeneste hos Norsk institutt for skog og landskap. Arealstatistikken er et viktig grunnlag for forvaltning av produksjonstilskuddene i landbruket. Verd å merke seg er at dette ikke er et «rettsgyldig kart» slik at eiendomsgrenser i noen tilfeller ikke vil være eksakte. I mange tilfeller har imidlertid gårdskartet avløst «Økonomisk kartverk» sin rolle som forvaltningsgrunnlag i arealsaker i landbruket.
Fylkesmannen i Nordland er meget fornøyd med at det er gjort et løft for landbruket med oppdatering og kartfesting av arealressurser i Nordland Fylke. Gårdskart er et godt grunnlag for økt presisjonsnivå og raskere saksbehandling i forvaltningen av produksjonstilskudd i jordbruket. Gårdbrukerne i Nordland har fått et nytt og bedre verktøy i utøvelsen av landbruksnæringa.
Ny veileder om viktige forhold knyttet til eiendomsoverdragelse i landbruket
Fylkesmannen har dette året prioritert å sette fokus på eier-/generasjonsskifte. Dette har vi gjort gjennom å ha det som prioritert tema i møtet med kommunene, samt at vi har utarbeidet en veileder om eier-/generasjonsskifte.
Vi ønsker at flest mulig gårdsbruk i fylket drives videre, og vi tror det er mye lettere å sikre videre drift dersom eierskiftet skjer mens driften er i gang. De beslutningene en gjør om gårdens framtid bør i størst mulig grad være tuftet på gjennomtenkte valg, hvor også mulighetene for eier-/generasjonsskifte er vurdert.
Fylkesmannen i Nordland vil at denne veilederen skal være med å sette fokus på eier-/generasjonsskifte, og bidra til at gårdbrukere vurderer hvilke muligheter de har for å planlegge overdragelse av driften. Vi håper også at veilederen kan gi veiledningsapparatet en oversikt over de viktigste forhold en bør huske på i forbindelse med eierskifte.
Veilederen er sendt ut til alle gårdbrukere i Nordland som er 50 år eller eldre, samt til kommuner, veiledningsapparat, landbruksskoler mm. I tillegg er den lagt ut på nettsiden vår.
Ny strategi for lokalmat i Nordland under utarbeidelse
Nordland Fylkeskommune leder arbeidet med å lage en ny strategi for lokalmat i Nordland. Prosjektgruppen består av Ressursgruppe mat, som er satt sammen av fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. I tillegg er det opprettet en referansegruppe som er bredt sammensatt av næringsaktører og andre aktører som jobber innenfor feltet lokalmat, både innenfor grønn og blå sektor.
Prosjektgruppen har gjennomført møter med ulike næringsaktører, forskningsinstitusjon og dagligvareaktører. Det har også vært gjennomført et møte i referansegruppen, og intervjuer av et utvalg av aktørene fra referansegruppen. Samlet har dette gitt et grunnlag som videre skal tas med til regionale møter i hver av regionene i Nordland. Det er lagt opp til en bred prosess med innspill, og utarbeidelse av strategien følger Plan- og Bygningsloven. Det er en ambisjon om at synliggjøre lokalmat fra regionene på de regionale møtene, og Fylkesmannen i Nordland skal ha ansvar for dette gjennom tiltak i utviklingsprosjektet Matopplevelser i Nordland. Målet er at Nordland nye strategi for lokalmat skal være ferdig i løpet av året.
Prosjektet Kulturlandskapet som næringsutvikler på Røst er avsluttet
Siden 2010 har Røst kommune jobbet med prosjekt Kulturlandskapet som næringsutvikler på Røst. Prosjektleder har vært engasjert, og arbeidet har vært fulgt opp av ei styringsgruppe med medlemmer fra kommunen, Røst beitelag, Norsk Landbruksrådgiving Lofoten, Bodø kommune og Fylkesmannen i Nordland. Prosjektet er nylig avsluttet og styringsgruppa, som i de siste to årene har vært ledet av ordfører Tor Arne Andreassen, har nå levert sluttrapporten.
Røst ligger ytterst i Lofoten, består av 365 øyer, og har ca. 600 innbyggere. Tradisjonelt har kombinasjonen fiske og jordbruk vært bærebjelken for livet på Røst. På grunn av det rike fuglelivet er det etablert naturreservat både på hovedøya Røstlandet og på tre av øyene utenfor. En stor del av Røstøyene inngår også i et landskapsvernområde.
I dag er fiske viktigste næring, og havområdet rundt Røst er i stadig større grad blitt et tyngdepunkt for det årlige Lofotfisket. Røstsamfunnet er ekstremt eksportrettet og hovedproduksjonen er tørrfisk som selges til Italia.
Jordbruket på Røst har gjennom århundrer utnyttet et stort antall øyer til beite og slått, og gjennom dette bidratt til å forme landskapet og det biologiske mangfoldet. For ca 50 år siden var det 62 gårdsbruk, 42 melkekyr og 1869 sauer på øya. Melkeproduksjonen opphørte rundt 1970, og i 2013 var det bare 3 sauebruk som mottok produksjonstilskudd. Disse hadde 316 vinterfora sau og 759 sau og lam som ble sluppet på beite. I år styrkes denne statistikken med ett nytt foretak som i januar hadde 34 sau. Selv om sauene på Røst fortsatt fraktes mellom øyer og holmer gjennom hele beitesesongen, preges kulturlandskapet i dag av mindre intensiv drift og færre dyr på beite.
Målet med prosjektet Kulturlandskapet som næringsutvikler på Røst har vært å bidra til å sikre fortsatt gårdsdrift og viktige miljøverdier. I tillegg til å produsere mat skal landbruket på Røst opprettholde et kulturlandskap som sikrer biologisk mangfold, bidrar til verdifulle opplevelseskvaliteter og gi økt næringsvirksomhet og bosetting. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Nordland, Lofotrådet, Nordland fylkeskommune og Røst kommune.
Aktivitetene i prosjektet har vært knyttet til delmål som handler om økt verdsettingen av Røst-landbruket, styrking det eksisterende landbruket, rekruttering til næringa og etablering av ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i kulturlandskapet.
Prosjektet har lagt stor vekt på kompetansehevende tiltak, og har i samsvar med prosjektbeskrivelsen gjennomført en rekke tiltak. Ved hjelp av ytterligere finansiering er det også utført flere aktiviteter enn opprinnelig planlagt. Blant annet et samarbeid med islandske kunstnere og gårdbrukere om en kursserie på Røst i 2011, og en studietur til Island i 2012.
I sluttrapporten peker styringsgruppa på at prosjektet har lyktes med å sette fokus på jordbruket på Røst, og at dette har bidratt til økt verdsetting av næringa, kulturlandskapet og jordbrukets produkter. Både på og utenfor øya er det økende etterspørsel etter Røstlam, og lokale matspesialiteter og produkter av skinn og bein selges når de er tilgjengelige.
Gjennomførte tiltak og igangsatte prosesser har bidratt positivt til å sikre fortsatt gårdsdrift og ivaretakelse av viktige miljøverdier. Men selv om det i løpet av prosjektperioden er etablert ett nytt landbruksforetak ved tilflytting, er jordbruket fortsatt sårbart. Dette skyldes i hovedsak at gjennomsnittsalderen på gårdbrukerne er høy, og at det er vanskelig å få noen til å ta over etter foreldrene, eller rekruttere nye lokalt som vil starte opp med sau.
Kulturlandskapet på Røst har både en verdi i seg selv, og som ressurs for ytterligere nærings-utvikling. Hvis Røstjordbruket skal ekspandere i volum er det viktig å øke bruken av beitene i fuglefjellene utenfor Røstlandet. Samtidig bør en utnytte både kjøtt, skinn, bein og opplevelsesmulighetene som er knyttet til saueholdet. For å oppnå dette er det viktig med rekruttering til næringa, at det fortsatt settes et lokalt fokus på saueholdet gjennom arrangementer og salg av ulike produkter, og at interesserte griper mulighetene.
Sluttrapporten peker også på at steingjerdene er viktige element i kulturlandskapet på Røst. Fortsatt skjøtsel av disse vil bidra til å styrke den lokal identiteten, og gi opplevelseskvaliteter for de besøkende. Samtidig bør ny satsing på røkt av ærfugl vurderes, fordi dette både kan gi inntekter i form av salg av dun og verdifulle opplevelseskvaliteter.
Ønsket om fortsatt å styrke jordbruket, ivareta verdiene i kulturlandskapet og få til ny næringsutvikling med utgangspunkt i kulturlandskapet har brei politisk oppslutning i kommunen. I mars 2013 sendte Røst derfor et brev til Statens landbruksforvaltning hvor kommunen ber om å få status som Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Dette skjedde på bakgrunn av følgende enstemmige vedtak i kommunestyret: Røst kommune ønsker at det arbeides videre med å oppnå status som utvalgt kulturlandskap i jordbruket. En slik status vil kunne bidra til å styrke jordbruket på Røst, styrke mulighetene for å ivareta kulturlandskapet og gi grunnlag for ny næringsutvikling. Hvis en slik status gis nå, vil dette også kunne bidra til at flere av de igangsatte tiltakene og prosessene i prosjektet Kulturlandskapet som næringsutvikler på Røst (2012-2013) lettere kan videreutvikles.